Nedsatt hørsel og otosklerose

Spørsmål

Hei Thomas Risanger.

Jeg oppdaget for noen år siden nedsatt hørsel på høyre øre. Fastlege, spesialist og audiolog konstaterte alle ikke overraskende det samme som meg, men ingen gjorde noe seriøst forsøk på å finne årsaken. I stedet fikk jeg høreapparat som jeg nesten aldri bruker. Det er spesielt i det øvre frekvensområdet at hørselen er dårlig. Jeg sliter en del når jeg er i større forsamlinger (selskap, forelesninger osv), og dessverre er høreapparatet da ikke til særlig hjelp siden all støy også plukkes opp. Jeg fungerer imidlertid greit i det daglige uten høreapparat. Har opplevelser av typen Goddag mann, økseskaft, men det er mest til å le av etterpå. Og av og til er det greit å høre litt dårlig. Hvis jeg plages av fuglekvitter når jeg skal sove legger jeg meg bare på venstre side, så slutter fuglene å synge.

Når jeg skraper lett med fingeren i hodebunnen hører jeg det like godt på høyre som på venstre side, og jeg antar derfor at problemet sitter lenger ut enn flimmerhår/hørselsnerve. (Hvorfor gjorde ingen av legene dette forresten?) Jeg er ved god helse, har god balanse, ingen utflod fra øret, ingen smerter. Hadde trommehinnen vært fortykket/ødelagt hadde vel ørelegen sett det.

Så til mine spørsmål:
- Kan otosklerose være årsaken til hørselstapet?
- Kan det alternativt være tett øretrompet med påfølgende væskeansamling i mellomøret?
- hvordan kan dette utredes - røntgen? MR?
- hvor stort inngrep innebærer det å erstatte stigbøylen eller å åpne øretrompeten?
- hva er sannsynligheten for vesentlig bedring av hørselen ved inngrep, med andre ord, er gevinsten verdt innsatsen?
- ikke minst, hva er risikoen for at noe går galt ved inngrepet?
- hvem utfører denne typen operasjoner, og hva er anslagsvis kostnaden?

Dere ønsker kanskje ikke mitt fulle navn, så dermed bare hilsen
Torbjørn

Svar

Dette var et godt spørsmål og det er tydelig at du har lest en del om temaet.
Du har altså fått påvist nedsatt hørsel på ditt venstre øre, og det var spesielt i det øvre frekvensområdet at hørselen var dårlig. Når du skraper deg i hodebunnen, så hører du det like godt på høyre som på venstre side. Utover det så er du ved god helse. I følgende avsnitter, så skal jeg forsøke å svare på dine spørsmål, men først kommer et forsøk på å forklare hørsel.
Når du skraper med fingeren i hodebunn, forutsatt at du gjør det i midtlinjen (f.eks. midt på toppen av hodet), og hører det like godt på begge sider, så tyder det på at det "indre øret/hørselsorganet" oppfatter lyden like godt på begge sider i ett spesifikt frekvensområde. Nå vet ikke jeg eksakt hvilke frekvenser en skaper ved å skrape seg i hodebunn med fingeren, men jeg antar at det skaper relativt lavfrekvent lyd. Hørselstesten viste at du hørte like godt på begge sider ved lave frekvenser, så da stemmer det godt med den testen du gjorde. Dersom du derimot setter en høyfrekvent "stemmegaffel" midt på hodet, så er jeg ganke sikker på at du ville hørt det best på ditt friske øre (høyre øre). Hørselstesten som du tok for noen år siden innebar helt sikkert en lignende test for å kunne skille mellom det vi kaller "luftledning" og "benledning". "Luftledning" er lydbølgen som forplanter seg gjennom det ytre øre (øregangen), trommehinnen, de tre små bena i mellomøret (hammeren, ambolten og stigbøylen) og hørselsorganet i det indre øre, som igjen omformer de mekaniske lydbølgene til et elektrisk signal som deretter blir sendt videre via nervebaner til "hørselsområdet" i hjernen. Dersom det er noe galt med øregangen/trommehinnen/mellomøret, så er det altså enkelte lydbølger som ikke kommer frem til det indre øret, og dermed blir ikke disse lydbølgene omformet til elektriske signaler, samme hvor godt det indre øre fungerer. Når man sjekker "benledning", så sendes lydbølgene direkte til det indre øret, via benet/skallen. På denne måten så kan man skille mellom "luftledning" (mekanisk hørsel) og "benledning" (nevrogent/nerve hørsel). Håper du forsto denne forklaringen. Kort sagt så betyr det at du mest sannsynlig har et nervetap på det venstre øre. Dessverre så kan ikke disse nervene vekkes til live igjen, og det eneste man kan gjøre per dags dato er å forsøke å forsterke lyden med et høreapparat. Det går også an å sette inn det man kaller et "cochleaimplantat", men det gjøres nesten utelukkende på de med medfødt døvhet eller de som har mistet nærmest all hørsel på begge ører.
Det er altså lite sannsynlig at det er otosklerose (manglende mekanisk overføring av lyd i mellomøret) som er årsaken til ditt hørselstap. Hadde det vært øretrompeten, eller væske i mellomøret som var problemet, så ville det blitt oppdaget både av ØNH legen, samtidig som man mest sannsynlig ville sett det på hørselstesten. For at du skal kunne forsikre deg om at det faktisk var et "nervetap", så kan du spørre din fastlege om det ble presisert av ØNH legen at det dreide seg om et "sensorinevrogent" hørselstap (nervetap).
I ditt spørsmål så sier du ingenting om dette hørselstapet kom gradvis eller plutselig. Dersom det kom gradvis, så er det mest sannsynlig aldersbetinget. Dersom det kom plutselig, og som i ditt tilfelle bare på den ene siden, så kan det være på sin plass med en MR undersøkelse (av hodet og "tinningben"), for å utelukke en evt. bakenforliggende årsak i det sentrale nervesystem (hjernen).
I de tilfeller man stiller diagnosen "otosklerose", og hørselstapet er stort, så kan en være tjent med øreoperasjon. Dette er en operasjon som oftest tar mellom 2 og 4 timer, og som i Norge, med få unntak, utføres på de store offentlige sykehus (universitetssykehus), uten videre kostnad enn de egenandelene som betales ved hver poliklinisk time. Suksessraten for denne type operasjoner er vanskelig å si noe om fordi de personene som har utført studier om dette har satt forskjellige kriterier for hva de regner som suksess. Dess strengere kriterier, jo lavere suksessrate og omvendt. Risikoen for at noe går galt varierer også fra studie til studie, så det er vanskelig å sette et tall på det.
Jeg kunne nok ha skrevet en hel del mer om hørselstap og otosclerose, men jeg håper at du fikk svar på det du lurte på.