Ørebetennelse

Ørebetennelse er en infeksjonstilstand i øret. Når vi i dagligtalen snakker om ørebetennelse er det ofte mellomørebetennelse vi refererer til, som er vanlig svært vanlig tilstand hos små barn.

TAR SEG TIL ØRET: Små barn er ofte utsatt for å få ørebetennelse. En symptom på ørebetennelse kan være at barnet tar seg til øret og gråter mer enn normalt. Foto: MIA Studio / NTB
TAR SEG TIL ØRET: Små barn er ofte utsatt for å få ørebetennelse. En symptom på ørebetennelse kan være at barnet tar seg til øret og gråter mer enn normalt. Foto: MIA Studio / NTB Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er ørebetennelse?

Ørebetennelse er en infeksjon i øret. Man kan ha betennelse flere plasser i øret, men når vi i dagligtalen snakker om ørebetennelse er det som regel betennelse i mellomøret man referer til.

Mellomørebetennelse kan være både akutt og kronisk, denne artikkelen vil hovedsakelig omhandle akutt mellomørebetennelse.

LES MER:

Andre navn

Mellomørebetennelse kalles også otitis media. På engelsk heter tilstanden middle ear infection.

Årsak

Mellomørebetennelse er en infeksjon som rammer mellomøret, og er forårsaket av virus eller bakterier, hyppigst virus. Mellomøret er lokalisert bak trommehinnen, og ved en infeksjon vil slimhinnene i dette området hovne opp, puss og væske vil samles opp, og man opplever smerter og tetthet i øret. Smertene kommer av trykket mot trommehinnen som væsken og pusset fra mellomøret utøver.

Mellomørebetennelse oppstår som oftest som et resultat av en forkjølelse. Mellomøret og svelget har en liten kanal som forbinder dem, øretrompeten, denne kanalen er viktig for ventilasjonen av mellomøret. Ved en forkjølelse er slimhinnene ofte betent og hoven, dette gjør at virus eller bakterier som sitter i halsen og svelget lettere komme seg opp til mellomøret via kanalen og lage en infeksjon her. (1, 2, 3)

LES OGSÅ: Hva betyr fargen på snørret?

Smitte

Virus er den vanligste årsaken til mellomørebetennelse, men tilstanden kan også komme av bakterier. Selve ørebetennelsen er ikke smittsom, men forkjølelsen som medfører ørebetennelse kan ofte være smittsom. (4)

Utbredelse

Mellomørebetennelse er en svært vanlig tilstand, særlig hos små barn der den er en av de vanligste infeksjonssykdommene. Men barn i alle aldre, og voksne, kan få ørebetennelse.

LES OGSÅ: For syk til å være i barnehagen eller på skole?

TAR SEG TIL ØRET: Barn kan ofte ta seg til øret som et symptom på ørebetennelse. Foto: Gladskikh Tatiana / NTB
TAR SEG TIL ØRET: Barn kan ofte ta seg til øret som et symptom på ørebetennelse. Foto: Gladskikh Tatiana / NTB Vis mer

Symptomer

Noen av symptomene på mellomørebetennelse er:

  • Smerter og verk i øret: Smerter og verk i øret er det vanligste symptomet på mellomørebetennelse. Smertene forverres når man ligger flatt og eskalerer derfor ofte om natten.
  • Feber. Feber kan forekomme, men man kan ha ørebetennelse uten feber.
  • Dottfornemmelse.
  • Redusert hørsel.
  • Væske og puss fra øret: Hvis det går hull på trommehinnen kan det komme ut væske og puss fra øret, smertene vil da som regel avta.
  • Barn kan bli i redusert form, urolig og ha nedsatt matlyst. De kan også ta seg til øret og gråte mer enn normalt.

Alle symptomene over trenger ikke å være til stede ved en mellomørebetennelse. Smerter fra øret er et vanlig symptom, men barn kan ha problemer med å forklare hvor smertene kommer fra, og kan heller uttrykke at de har smerter andre plasser i kroppen.

Andre symptomer, eksempelvis svimmelhet, kan oppstå, men man vil da ofte mistenke at det foreligger andre tilstander enn mellomørebetennelse. (1, 2, 3, 4, 5)

Risikofaktorer

  • Alder: Små barn er særlig utsatt for å få mellomørebetennelse. Særlig barn i barnehage er utsatt da virus (og bakterier) som medfører ørebetennelse lett smittes mellom barna. I tillegg er størrelsen og formen på kanalen som forbinder svelget og mellomøret noe annerledes enn hos voksne, som gjør at de er mer mottakelig for ørebetennelse.
  • Røyk: Eksponering for røyk via passiv røyking er en risikofaktor for utvikling av mellomørebetennelse.
  • Årstid: Ørebetennelser er vanligere på høsten og på vinteren.
  • Allergi: Personer med eksempelvis pollenallergi kan ha økt risiko for å utvikle ørebetennelse når det er mye pollen.
  • Mating: Babyer som ammes synes å være noe mer beskyttet mot ørebetennelse enn babyer som mates fra flaske.
  • Endrete anatomiske forhold i munn og svelg, slik som eksempelvis ganespalte, kan medføre økt risiko for mellomørebetennelse. (1, 2, 6)

LES OGSÅ: Smerter i øret ved flyging og dykking

Forløp

Ofte kan en mellomørebetennelse gå over av seg selv i løpet av noen dager. Smertene er ofte mest uttalte det første døgnet, og vil så gradvis bli mindre uttalte.

Mellomørebetennelse kan medføre at trommehinnen sprekker av seg selv, altså at det går hull på trommehinnen. Når dette skjer vil det som regel renne puss eller væske ut fra øret, og smertene vil reduseres. Et hull i trommehinnen gror som regel helt fint av seg selv. (1, 2, 3, 4, 5)

Hva annet kan det være

Noen av tilstandene som kan ligne på mellomørebetennelse er:

  • Sekretorisk otitt.
  • Ekstern otitt.
  • Smerter fra omkringliggende områder, slik som smerter fra kjeven, tannverk og lignende.
  • Halsbetennelse.
  • Kusma.
  • Akutt mastoiditt.
  • Ørevoks: Mye ørevoks kan gi smerter i ørene, men ofte har ørevoks et noe annet sykdomsforløp og andre ledsagende symptomer.
  • Infeksjon med coronavirus: Coronaviruset gir en luftveisinfeksjon og kan gi symptomer i form av blant annet øresmerter, men man har da gjerne også andre ledsagende symptomer som feber, muskelverk, hoste, rennende nese og smerter i hals. (2, 5)

LES OGSÅ: Lyder fra øret – hva kan årsaken være?

Oppsøke lege

Ved symptomer eller tegn på ørebetennelse er det vanlig å oppsøke lege for å få gjort en undersøkelse og vurdering av barnets allmenntilstand. Ved manglende bedring fra en mellomørebetennelse etter 2–3 dager skal lege alltid oppsøkes. Det samme gjelder hvis det kommer væske/puss fra øret over 1 til 2 døgn.

Ved tegn på komplikasjoner eller redusert allmenntilstand er det meget viktig å ta rask kontakt med lege. (1, 2, 3, 4, 5)

Diagnostisering

Vanligvis vil legen ta en sykehistorie samt undersøke ørene med otoskop som er et instrument for å se inn i ørene. Det gjøres også en vurdering av allmenntilstand. Ved en typisk ukomplisert mellomørebetennelse er det ofte unødvendig med blodprøver inkludert CRP.

UNDERSØKELSE MED OTOSKOP: Dersom en ørebetennelse ikke går over av seg selv etter noen dager bør du oppsøke legen for en sjekk. Foto: NTB Scanpix
UNDERSØKELSE MED OTOSKOP: Dersom en ørebetennelse ikke går over av seg selv etter noen dager bør du oppsøke legen for en sjekk. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Behandling

Behandlingen kan inndeles grovt deles inn i symptomatisk behandling, som er behandling som demper symptomene, og antibiotika. De aller fleste barn trenger ikke antibiotika mot mellomørebetennelse.

LES MER OM: Hva hjelper mot øreverk?

Antibiotika

De aller fleste barn med mellomørebetennelse trenger ikke antibiotika, 8 av 10 barn blir friske uten antibiotika etter noen dager. Mellomørebetennelse er oftest forårsaket av virus, og antibiotika fungerer ikke på virus. Antibiotika vil heller ikke fjerne smertene som oppstår ved mellomørebetennelse.

Hos barn over 1 år anbefaler man derfor å avvente i 2–3 dager for å se om ørebetennelsen går over av seg selv, uten antibiotika. Hvis barnet ikke er bedre av ørebetennelse etter 2–3 dager skal man oppsøke lege på nytt, det samme gjelder hvis det renner væske eller puss fra øret utover 1–2 døgn.

Selv om de fleste ikke er i behov av antibiotika, er den noen grupper som skal behandles med antibiotika:

  • Barn under 1 år.
  • Såkalte ørebarn: Ørebarn er et barn som har hatt tre eller flere akutte mellomørebetennelser i løpet av 6 måneder, eller fire akutte mellomørebetennelser på 1 år.
  • Enkelte barn med medfødte lidelser eller tilstander skal vurderes for antibiotikabehandling tidligere.
  • Øvrige barn skal behandles med antibiotika ved langtrukket forløp, sekresjon fra øret i over 2 døgn, eller ved komplikasjoner.

Ved bruk av antibiotika er det vanlig penicillin som er første valget i Norge, behandlingen varer normalt i 5 dager. (1, 3, 4, 5, 7)

Symptomatisk behandling

Symptomatisk behandling vil lette på symptomene som oppstår ved mellomørebetennelse.

  • Smertestillende, eksempelvis paracetamol vil reduserer smertene, og hvis barnet har feber vil det også virke febernedsettende. Det er viktig at man alltid gir medisiner i henhold til pakningsvedlegget eller som forskrevet av lege.
  • Slimhinneavsvellende nesedråper eller spray kan hjelpe ved samtidig nesetetthet.
  • Hevet hodeleie: Smertene ved mellomørebetennelse kommer av trykket mot trommehinnen som forårsakes av væske. Når man ligger ned øker trykket. Det kan derfor hjelpe å la barnet ligge med hodet litt høyt eller sitte oppreist.

Det finnes en rekke diverse kjerringråd mot ørebetennelse, men hvis den symptomatiske behandlingen nevnt ovenfor ikke fungerer skal man oppsøke lege. (1, 3, 4, 5, 7)

LES OGSÅ: Barn med feber: Når bør lege kontaktes?

Kirurgi

Ved store smerter og en infeksjon som ikke går over, kan det være aktuelt at legen stikker et hull i trommehinnen. Dette vil ta bort trykket som gir øresmertene, og det kan samtidig tas prøve av væsken fra øret. (1)

Dren

Dren er et lite rør som legges inn i trommehinnen, på denne måten kan væske lettere renne ut. Dren legges hovedsakelig hos dem som er plaget med kronisk væskedannelse og mellomørebetennelse – såkalt sekretorisk otitt. (1)

Være hjemme

Det vil være naturlig å ha barnet hjemme til det er i god nok form til å kunne returnere til barnehage eller skole.

LES MER OM: Så mange sykt barn-dager har du krav på

Sykemelding

Ørebetennelse hos voksne er mer sjeldent, men kan forekomme. Hvor uttalte symptomer man har vil avgjøre om det er behov for å ta egenmelding/sykemelding.

Prognose

De aller fleste blir friske av mellomørebetennelse uten behandling, men komplikasjoner kan oppstå.

Komplikasjoner

Mellomørebetennelse er som regel uten komplikasjoner og er sjeldent farlig, men noen ganger kan sykdommen medføre andre plager og tilstander.

  • Kronisk mellomørebetennelse. Mellomørebetennelsen kan komme tilbake flere ganger og bli kronisk. Alvorlige former for kronisk mellomørebetennelse kan gi en rekke alvorlige plager slik som hørselstap, ansiktslammelse, døvhet og hjernehinnebetennelse. Heldigvis er alvorlig kronisk mellomørebetennelse sjeldent.
  • Sekretorisk eller serøs otitt er tilstand med væske i mellomøret. Dette kan blant annet oppstå som ledd i en kronisk mellomørebetennelse. Tilstandene kan medføre forbigående nedsatt hørsel.
  • Mastoiditt. Mastoiditt er en alvorlig komplikasjon av mellomørebetennelse og er heldigvis sjelden. Ved mastoditit har betennelsen spredt seg til beinet bak øret. Symptomene er blant annet smerter i øret, feber, utstående øre, rødme, hevelse og ømhet bak øret. Ved mistanke om mastoiditt skal lege kontaktes umiddelbart.
  • Tilbakevendende mellomørebetennelse.
  • Forandringer i trommehinnen eller mellomøret kan påvirke hørselen. (1, 3, 5)

Oppfølging

Ved gjennomgått mellomørebetennelse bør få en oppfølgende øreundersøkelse (otoksopi) etter rundt 8 uker. Dette gjøres hos fastlegen. Hvis det har gått hull på trommehinnen bør det gjøres kontroll hos fastlegen etter 14 dager.

Ved gjentatte mellomørebetennelser og/eller vedvarende væske i mellomøret er det vanlig å bli henvist til en legespesialist i øre-nese-hals sykdommer. (1, 3, 4, 5, 7)

Kilder

Artikkelen er oppdatert i sin helhet den 10.07.21 av lege Anneli Moholt. Kilder ved oppdatering: 1) Helsenorge, Ørebetennelse hos barn 2) Mayo Clinic, Ear infection (middle ear) 3) Norsk barnelegeforening – Den norske legeforening, Ørebetennelse (mellomørebetennelse, otitis media) utarbeidet av Ingvild Heier 4) Folkehelseinstituttet, Når barnet ditt har ørebetennelse 5) Legevakthåndboken, Akutt otitis media 6) Helsebiblioteket.no, Effekter for barnet 7) Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, Akutt otitis media.

Artikkel opprinnelig skrevet av Gro Rognmo. Kilder: Dr. Mads H. Moxness ved Senter for endoskopisk nese og bihulekirurgi ved NTNU, Lege Karin Elisabeth Sundt Mjelle ved Haukeland Universitetssykehus, Helsenorge.no, Lommelegen.no, Vitus Apotek.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer