Hørsel og hørselsnedsettelse

Hørsel er et naturens under. Svingninger i luften forplanter seg gjennom ørsmå knokler i øret som får celler inne i hodet til å svaie frem og tilbake. Dette lager signaler som hjernen oppfatter som lyd; enten det er musikk, torden eller barnegråt.

LydLyd er svingninger. Svingningene er fortetninger og fortynninger av det stoffet som lyden går igjennom, for eksempel luften. Svingningene kalles lydbølger. Kraftige lydbølger kan vi kjenne når de går gjennom kroppen, for eksempel ved kraftige eksplosjoner, hvis vi står nær et fly som letter, eller fra bassen på en rockekonsert.

HørselDen delen av øret som sitter utenpå hodet, fanger inn lyden eller svingningene. Når lydbølgene kommer inn i øret, svinger luften i øregangen. Det setter trommehinnen i bevegelse. I mellomøret, bak trommehinnen, begynner øreknoklene å svinge. Øreknoklene er festet til trommehinnen. Fra øreknoklene fortsetter svingningene videre inn til sneglehuset, som ligger innerst inne i øret. (Navnet har det fått fordi det ligner litt på et sneglehus.) I sneglehuset ligger hørecellene. Hørecellene tar imot svingningene og gjør dem om til signaler. Disse går langs hørselsnerven og videre til hjerneceller som fører signalene frem til hørselsbarken. Hørselsbarken sitter i hjernen, like ved tinningen. Det er her vi oppfatter lyden.

Lyd som kommer inn gjennom høyre øre, oppfattes i hjernebarken på venstre side. Lyd som kommer inn gjennom venstre øre, oppfattes i hjernebarken på høyre side.

Årsaker til dårlig hørselPå den lange veien svingningene går før den oppfattes som lyd i hjernebarken, er det mange steder noe kan gå galt og som kan føre til nedsatt hørsel eller døvhet.

Skade i sneglehusetHvis sneglehuset med hørecellene ikke virker, skyldes det som regel en varig skade. Det kan være en medfødt skade eller en skade som har kommet senere. Noen er født døve og noen med nedsatt hørsel. Kanskje hadde moren en sykdom, slik som røde hunder eller syfilis, da hun var gravid? Det kan føre til døvhet hos fosteret.

Høy lyd skader hørecellene. Personer som jobber på steder med mye støy, kan få dårlig hørsel. Det kan være ansatte på flyplasser, på sagbruk, i forsvaret eller på byggeanlegg. Lyden på rockekonserter og diskoteker kan også gi hørselsskade, særlig hvis man går på slike steder ofte. Det er hørecellene i sneglehuset som ødelegges. Men det viser seg at høy musikk gir mindre skade enn en høy monoton lyd.

Hvis bunnen i hodeskallen får et kraftig slag eller brekker, kan sneglehuset skades. Det ligger nemlig under hjernen i et eget hulrom i kraniet. Hjernehinnebetennelse kan en sjelden gang skade sneglehuset eller hørselsnerven.

Med alderen hører vi dårligere. Det er hørselen for de høye tonene, de øverst på skalaen, som blir borte først. Vi vet ikke hva det skyldes, men vi vet at svikten ligger inne i sneglehuset.

BehandlingHvis vi merker at hørselen blir dårlig, bør vi gå til lege for å finne grunnen. Hørselstap i øret hos friske, yngre personer, skyldes som regel ørevoks, ørebetennelse eller ørekatarr.

De som har varig dårlig hørsel, kan ha stor hjelp av å bruke et høreapparat. Hos noen kan det opereres inn et lite høreapparat innerst inne i øret. Det kommer litt an på hvor i øret skaden ligger og hvor stor den er.

Hvis man er født med svak hørsel, er det vanskelig å lære å snakke. Derfor er det viktig å oppdage dårlig hørsel hos barn så tidlig som mulig, så de kan få behandling og hjelp. Hvis behandlingen gjør at hørselen kommer tilbake, vil barnet lære å snakke helt fint. Hvis hørselen ikke kan bli bra med behandling, trenger barnet spesiell opplæring for å lære å snakke, og for å lære tegnspråk.

TegnspråkDe fleste døve, familiene og vennene deres, lærer seg tegnspråk. Ved hjelp av bevegelser med hender, fingre og munn er det utviklet et eget språk som de døve bruker. Dessuten blir døve gode til å lese på munnen. Ved å se på leppenes bevegelser forstår de ordene som blir sagt. Den som snakker til en døv må bevege munnen tydelig, og bare én må snakke av gangen.

Ludwig van BeethovenLudwig van Beethoven (1770 - 1827) var en tysk komponist. Han komponerte mange stykker for piano og var kjempegod til å spille piano selv. Han skrev også kammermusikk, en opera, en messe og 9 storslagne symfonier.

Men allerede da han var 30 år begynte han å miste hørselen. Likevel fortsatte han å lage fantastisk musikk. Da han komponerte sin siste symfoni og «Missa solemnis» (messen) var han helt døv, men disse stykkene er blant det fineste han har skrevet. En gang han dirigerte en av symfoniene sine, hørte han ikke hvor mye publikum klappet etterpå. Derfor snudde han seg ikke for å ta imot hyllesten.

Det er forskjell på å ha vært døv bestandig og på å ha hatt hørsel. De som aldri har hørt, kan vanskelig forestille seg musikk, den menneskelige stemmen eller andre lyder. Men den som har hørt, slik som Beethoven, kunne lese på notene og høre musikken inne i hodet sitt.

Kilde: C. Arentz-Hansen og Vigdis Hjorth: Kan røde hunder få ørebetennelse? Cappelen, 1999