Bihuler og stress

Spørsmål

Fikk langvarig bihulebetennelse (medio desember-februar), og var til lege flere ganger. Fikk konstantert høyt blodtrykk (180/100) og høy puls; angivelig stressrelatert til min fars bråe dødsfall i jula. Muskelsmerter i venstre side, søvnvansker, vedvarende hodepine. Fikk anbefaling om å vente med nye målinger en 6-8 mnd tid, siden legen mente verdiene var stressrelaterte (og jeg har en liten "legeskrekk"). Søvnvanskene har vedvart (innsovning, våkner mange ganger om natta, ligger våken, er veldig trøtt om morgenen og slakk utover dagen). Sammen m min samboer har jeg målt hvilepuls jevnlig, og den ligger på rundt 100. I tillegg har jeg hatt problemer m magen siden mars; mye luft, toalettbesøk m avføring 3-5 ganger daglig (av og til diarelignende m slim, andre ganger hardt og tungt å presse ut - i løpet av samme dag). Føler meg tiltaksløs og er lite "på hugget" i forhold til det jeg pleier, mangler "gnist". Spiser normalt, har normal menstruasjonssyklus (bruker Trinordiol 28), og er i bra fysisk form ellers. Bruker ingen medisiner. Dødsfallet til min far plager meg fortsatt, i tillegg til at det er problematisk på hjemmefronten m stadige konfrontasjoner m min samboers eks og deres felles barn. Har ellers en hektisk hverdag som profilert lærer på vgs. Mener du problemene mine bare er stressrelaterte, eller kan det vere noe annet? I tilfelle stress, hvilke tips kan du gi meg for å bedre dette?

Kvinne, 31 år

Svar

Hei!

Det er ganske kompliserte symptomer du beskriver, og det er kanskje ikke så lett å samle alle plagene under en enkel diagnose. La meg ta det litt systematisk og oversiktlig først:
Bihulene - du nevner ikke mer om dem og jeg forstår at det er over.
Blodtrykk og høy puls - det er riktig som du sier at disse verdiene kan stige noe når man er på legekontoret - men det kan også være reelt forhøyede verdier.
Søvnproblemer
Tarmplager
Slapphet og tiltaksløshet

For å ta det kroppslige først: Legen din må avklare om blodtrykk og puls er reellt og vedvarende forhøyet. Det tror jeg gjøres best på deg med en 24-timers blodtrykksmåling evt supplert med 24-timers rytmemåling. Hvis du har et trykk på 180/100 til vanlig er det vanskelig å tro at det er noe som skyldes legeskrekk - og da bør det behandles. Selv om man ikke merker så mye til forhøyet blodtrykk, så kan det gi langsiktige skader på hjerte og blodkar, og øker risikoen for feks slag, infarkt osv. Det er fornuftig å behandle slike risikofaktorer.
Legen din må også prøve å lete etter en mulig korrigerbar årsak til blodtrykket. Stoffskifteforstyrrelser, nyresykdom eller binyresykdom må utelukkes.

Nå vet du jo selvsagt at stress kan gi høy puls og forhøyet blodtrykk. Men er trykket vedvarende forhøyet så m å det likevel behandles, selv om årsaken er "mental".

Søvnproblemene dine og slappheten din kan godt skyldes stress eller depresjon, og det ville ikke være så rart siden du har opplevd noe så dramatisk som din fars dødsfall. Selvfølgelig kan søvnvaner spille inn på dette, og leser du vår søvneksperts råd vil du få mange gode tips til hvordan du skal få sove om kvelden/natten. Likevel kan det hende at man våkner om natten - og det er ikke farlig i seg selv, men kan jo gå utover arbeid på dagen.

Avføringsplagene dine kan også skyldes stress, men det er vanskelig å si sikkert. 3-5 toalettbesøk og en del luft er ikke nødvendigvis tegn på sykdom, og vekslende konsistens avhenger litt av hva du spiser. Imidlertid er det naturlig at legen din sjekker for blod i avføringen, og vurderer en koloskopi for å utelukke at det er noe galt i tarmen. Dette må vurderes litt i forhold til hvor uttalte plagene er - jeg har litt tro på at dette også stammer fra en generell stressituasjon du befinner deg i.

Alt i alt: Du må få avklart blodtrykket ditt. Det må tas utredning med tanke på stoffskifte, men også generelle blodprøver. Du og legen din får vurdere sammen om dere skal utrede tarmen din videre.
Jeg tror at depresjon og stress er en god forklaring på mange av plagene dine. Det betyr imidlertid at de ikke kan gjøres noe med eller fortjener oppfølging.

Det er tydelig at du er usikker på dette selv. Kan det være at du ikke har fått helt kontakt med de følelsene som må være der i forbindelse med din fars død? Har du fått sørget ferdig? Har du angst for å miste flere nære personer?

Jeg kan tenke meg til at det er fornuftig for deg å få noen å prate ut med om en del av det stresset og de følelsene som er inne i deg. Legen din, partner, prest, psykolog, venninne, - tenk deg om.. kanskje det er noen du stoler på og som vil stille opp for å være utløp for noe av det som er vanskelig. Får du legen din eller en psykolog til å være samtalepartner kan du få råd om mestringsstrategier videre.

Er klar over at det ikke er så lett å endre på arbeidsdagen til en lærer, men kanskje du kan be deg fritatt i en periode for oppgaver som ikke MÅ gjøres, eller be om å få avlastning for oppgaver som belaster deg psykisk? Det er ikke gunstig å bli sykemeldt, men er du svært sliten kan det noen ganger være fornuftig med en dag eller to for å hente seg inn.

På hjemmefronten er det også kinkig å "bli kvitt" problemene - men husk å sette av tid til deg selv og samboeren din, både dere to sammen men også deg alene. Sett av en lørdag som skal være bare din - gå i byen eller kjør deg en tur og vær helt alene - slapp av og spis en god lunsj, les aviser eller gå på kino. Vi er ikke lengre så flinke til å tenke på oss selv - fordi tidsklemmen spiser opp all tid, men du, samboeren og felles/egne barn vil ha mer nytte av en mor som er borte av og til men opplagt og sprek når hun er tilstede, enn en konstant sliten tilstedeværende mor, hvis du skjønner hva jeg mener.

Håper dette kan være noe du kan få litt hjelp ut av, jeg mener at du skal ta dette litt videre også med fastlegen din - både på det fysiske og det mentale planet.

lykke til!!