Falsk krupp

Falsk krupp rammer barn under 10 år. Symptomene er pustevansker med hvesende pust og gjøende hoste

FALSK KRUPP: Hvesende pust og gjøende (bjeffende) hoste etter leggetid er vanligs symptomer. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
FALSK KRUPP: Hvesende pust og gjøende (bjeffende) hoste etter leggetid er vanligs symptomer. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Falsk krupp er betegnelsen som brukes om en gjøende (bjeffende) hoste og hvesende pust hos et barn med en luftveisinfeksjon, som oftest forårsaket av virus. Tilstanden kalles også pseudokrupp.

Mange foreldre blir redde første gang de opplever at barnet får falsk krupp, men som oftest er tilstanden ufarlig og går over med enkle tiltak, men kan også kreve medisinsk behandling noen ganger.

Barn som strever med pusten kan også ha andre tilstander, og det kan være lurt å la en lege vurdere barnet. Et medtatt barn skal alltid undersøkes av lege. Falsk krupp forekommer hos barn opp til 10 år, men særlig mellom ½ og 3-5 års alderen.

Hoste hos barn

Årsak til falsk krupp

På fagspråk kalles luftveisinfeksjonen akutt laryngitt eller liknende betegnelser. Dette betyr infeksjon i de øvre delene av luftveiene, som gjør at slimhinnene blir litt hovne og gir litt vanskeligere passasje av luft. Hos barn er slimhinnene løsere og luftveiene mindre og det skal mindre hevelse til for å gi tranghet for luft, som gir den hvesende pusten og gjøende hosten. Hevelsen øker når barnet ligger, derfor kommer ofte plagene etter leggetid. Infeksjonen skyldes som oftest virus. Viruset som hyppigst forårsaker falsk krupp er parainfluensavirus, sjeldnere influensa-, adeno- eller RS virus. Sjeldnere kan også bakterier være årsaken.

Hos voksne vil en slik infeksjon som oftest bare oppleves som en vanlig forkjølelse.

Symptomer på falsk krupp

Ofte kommer pustevansker med hvesende pust og gjøende (bjeffende) hoste etter leggetid.

Dette kommer gjerne etter at en lett luftveisinfeksjon har vart i 1-3 dager.

Barnet kan ha en dyp, hes stemme, med moderat til lett feber eller uten feber. Ofte blir barnet verre i liggende stilling og ved gråt og oppspilthet. Barnet blir ofte raskt bedre i oppreist stilling og når det kommer ut og puster inn kjølig luft. Man kan få flere episoder med slike symptomer i en periode, gradvis avtakende i løpet av en uke. Noen får falsk krupp gjentatte ganger gjennom barndommen.

LES OGSÅ: RS-infeksjon hos barn

Diagnostikk

Falsk krupp er som oftest en godartet tilstand som kan behandles hjemme, men barn kan også få mer uttalt pustebesvær og bli medtatte. Dersom barnet tas med til lege, vil legen ofte stille diagnosen etter å ha hørt sykehistorien og undersøkt barnet.

Pustebesvær kan også skyldes andre tilstander, som bronkiolitt, lungebetennelse, astma, fremmedlegeme, epiglotitt (sjelden) og ekte krupp (svært sjelden i Norge grunnet vaksinasjon).

Dersom barnet virker slapt eller er slitent, eller har vedvarende hvesende pust (stridor), bør foreldrene ta barnet med til legekontoret eller legevakt. Også dersom foreldrene er engstelige, bør terskelen for å oppsøke lege være lav. Ved akutte pustebesvær og svært medtatte barn, må man ringe 113.

FRISK LUFT: La barnet puste inn kald, frisk luft. Sett barnet foran åpent vindu. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
FRISK LUFT: La barnet puste inn kald, frisk luft. Sett barnet foran åpent vindu. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Behandling og forløpet til falsk krupp

Hjemme kan man forsøke å ta barnet med ut i oppreist stilling eller sitte foran et åpent vindu, gjerne med et teppe eller lignende rundt for å unngå at barnet fryser. Man bør forsøke å være rolig rundt barnet. Når barnet skal sove, bør det ligge med hevet hodeende og ha avkjølt luft i soverommet. Dersom barnet tas med til lege, kan aktuell behandling for falsk krupp være et kortisonpreparat, eventuelt inhalasjonsbehandling med adrenalin og oksygentilskudd, avhengig av alvorlighetsgrad. Effekten av adrenalin kommer raskt, men er kortvarig. Kortisonpreparater tar lengre tid før virker, men kan forhindre tilbakefall senere på natten.

Ofte blir barnet bedre bare av å være i oppreist stilling, kjølig luft og bli roet ned av foreldrene. Noen ganger kan det være nødvendig med medisinsk behandling. I begge tilfeller, vil episodene med falsk krupp i de aller fleste tilfeller gå helt over i løpet av en uke. Noen barn får falsk krupp flere ganger i løpet av barndommen, avtakende med økende alder. Som regel er barna mest plaget av falsk krupp fra 1/2 til 3 års alder, sjelden etter 8-10 års alder.

LES OGSÅ: Halsbetennelse

Forskjell på falsk og ekte krupp

Det finnes falsk krupp og ekte krupp. Ekte krupp er sjelden i Norge, og betegner en difteriinfeksjon i halsen. Dette er en alvorlig infeksjon, men falsk krupp er sjelden alvorlig. Det medisinske navnet på falsk krupp er akutt laryngitt. Falsk krupp er en infeksjon som får slimhinnene i luftrøret og øvre deler av luftveiene, rundt stemmebåndene, til å hovne opp. Falsk krupp kan være skremmende for både barn og voksne, men som regel går plagene over ved enkle tiltak eller behandling på legevakten.

LES OGSÅ: Kyssesyken

Artikkelen ble i sin helhet oppdatert og skrevet på ny 25.05.2016
Kilder: Almennmedisin (Steinar Hunskaar) 2013, 3. utgave 2. opplag 2014. LVH.no, Best practise.bmj.com.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer