Årsak
Når man sover slapper muskulaturen av. Da kan det skje at den myke delen av ganen og drøvel senker seg ned og gjør luftveiene trangere enn vanlig. Luften får vansker med å passere, noe som kan føre til vibrasjoner i ganen og svelget. Det er selve vibrasjonene som danner de lydene som man vanligvis kaller snorking.
Det er ikke alltid ganen og drøvelen har skylden. Også tungen kan bli så avslappet under søvn at den sklir bakover og sørger for tranghet i luftveien og dermed at snorkelyder lages.
Hvor vanlig er det?
Snorking er et svært vanlig fenomen. Det antas at cirka halvparten av befolkningen snorker i varierende grad. (1, 2)
Hvem får det?
Det er flere menn enn kvinner som snorker. I den mannlige befolkningen mellom 30–40 år snorker 10 % regelmessig, mens tallet er fordoblet hos menn mellom 50–60 år.
I den kvinnelige befolkningen mellom 30–40 år snorker 5 %, mens tallet øker til 15 % for kvinner mellom 50–60 år. Risikoen for å snorke øker med alderen (på grunn av at muskulaturen blir slappere).
Hva kan være årsaken til snorking?
- Nesepolypper. Ved nesepolypper kan man også ha samtidig nedsatt luktesans samt en nasal stemme. Ofte har man også økt sekresjon fra nesen
- Tett nese
- Store ganemandler, særlig hos barn
- Allergi
- Avvik i de anatomiske forhold i nese, for eksempel skjev neseskillevegg, i kjeve som for eksempel overbitt eller i svelg.
- Overvekt
- Alkohol (siden den reduserer muskeltonus)
- Medisiner (for eksempel sovemedisiner)
- Sove liggende på ryggen
Er snorking farlig?
Om snorking i seg selv kan betraktes som egen sykdom er tvilsom (2).
Omtrent 10 % av alle snorkere har såkalte apnéer (4) som er korte pustepauser der luften ikke lenger kan passere forbi i det hele tatt.
Søvnapné er assosiert med andre sykdommer som for eksempel høyt blodtrykk, KOLS, nedsatt glukosetoleranse, hjerte-kar-sykdommer og hjerne-kar-sykdommer).
Tegnene på at du har søvnapné
Når bør man oppsøke lege?
Dersom snorking medfører enten langvarige plager og/eller andre symptomer som for eksempel pustestans om natten, trøtthet på dagtid, avbrutt søvn, hodepine om morgenen, konsentrasjonsvansker, hukommelsesvansker bør dette utredes nærmere av en lege.
Det kan være obstruktivt søvnapnésyndrom som er bakenforliggende årsak for plagene og trenger behandling. Pasienter med mistanke om obstruktivt søvnapnésyndrom bør vurderes av lege siden de har som regel behov for ytterlige tiltak.
10 råd for å redusere snorking
Det er flere tiltak man kan sette i gang selv for å ta tak i snorkingen som for eksempel:
- Prøve å gå ned i vekt dersom man er overvektig
- Unngå alkohol
- Unngå store måltider særlig de siste 3 timer før man skal legge seg
- Unngå sovemedisiner og antihistaminer (hvis mulig)
- Etablere gode søvnrutiner
- Sove med hevet hodet
- Ligge på siden fremfor å ligge på ryggen
- Neseplaster kan ha god effekt
- Bittskinner som bidrar til å skyve tungen fremover og dermed åpner forholdene i svelget kan ha god effekt
- Hos barn kan fjerning av mandler overveies i samråd med lege
Kilder:
Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Friederike Rieger, lege. 15.11.2018. (1) vitusapotek.no 2) legemiddelhandboka.no/Terapi 3) lvh.no 4) sovnapne.no 5) who.int/respiratory 6) sleepfoundation.org