Hva betyr fargen på snørret?

Mange googler dette spørsmålet. Dette kan fargen og konsistensen på snørret fortelle deg.

DETTE BETYR SNØRRFARGEN: Tynt, vannfarget snørr er vanligst ved forkjølelse. Farget slim med stygg lukt kan ha en bakteriell årsak. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
DETTE BETYR SNØRRFARGEN: Tynt, vannfarget snørr er vanligst ved forkjølelse. Farget slim med stygg lukt kan ha en bakteriell årsak. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Alltid snørr - også når du er frisk

Nesa vår produserer alltid en liten mengde snørr - også når du er frisk. Snørret er nyttig for oss, det fanger opp bakterier og virus, støv og pollen som vi ikke vil ha ned i lungene våre.

Fargen på snørret er vannligvis vannfarget og det er tyntflytende. Ved infeksjoner får vi mange ganger mer snørr enn vanligvis, og det blir også tykkere i konsistens. Man kan ikke stille diagnoser ut fra fargen på snørret, men noe kan det likevel fortelle oss.

Typisk forkjølelsessnørr

Et klart, vandig snørr ofte kan dukke opp ved lette neseforkjølelser eller allergier.

– Vanlige rhinitter, det vil si betennelse i neseslimhinnen, er det vi opplever ved forkjølelser. Det er en virusinfeksjon i nesen. Man får da hyppig vandig, klar sekresjon fra nesen som etterhvert kan tykne litt til i forløpet. Dette vil gå over av seg selv, har øre, nese halslege Mads H. Moxness tidligere forklart til Lommelegen.

BLANKT, GULT ELLER GRØNT: Fargen kan gi en pekepinn på hva som er årsaken, men kan ikke brukes alene for å sette en diagnose. Illustrasjon: Lommelegen
BLANKT, GULT ELLER GRØNT: Fargen kan gi en pekepinn på hva som er årsaken, men kan ikke brukes alene for å sette en diagnose. Illustrasjon: Lommelegen Vis mer

Gult eller grønt slim

Når man får farge på slimet, skyldes det at de hvite blodlegemene strømmer til for å behandle en infeksjon eller betennelse.

Ved bihulebetennelse kan du også få snørr som inneholder gult eller grønt slim (verk eller puss). Grunnen til dette er at slimhinnene hovner opp og stenger de smale kanalene til bihulene. Dermed hoper det seg opp slim inne i bihulene, og det blir gode vekstbetingelser for virus og bakterier.

- Kraftig gult eller grønt snørr, seigt og ekkelt, betyr som regel en bakterieinfeksjon, og slimet kommer ofte fra bihulene. Det er imidlertid ikke bestandig nødvendig å behandle med antibiotika.

Som regel er grønt eller gult snørr kortvarig, og hvis du ikke har andre symptomer er det neppe grunn til bekymring.

Lukt viktigere enn farge

– Man kan ikke skille tydelig på bakterier eller virus, men dersom det også er stygg lukt fra det fargede slimet er det større sannsynlighet for en bakteriell årsak, forteller Moxness.

LES OGSÅ: Når er det aktuelt å ta blodprøven CRP?

Blodblandet snørr

Det er ikke uvanlig å ha blod i snørr en gang i blant.

- Vanligst kommer blodet fra mange små blodkar som ligger på neseskilleveggen. Disse kan briste ved endringer i blodtrykket, eller ved skorper som tørker ut slimhuden og kan gi sår og blødning når de løsner, forteller Moxnes i et tidlighere svar på Lommelegen.

Korona?

Farge, konsistens og mengde snørr kan ikke si hvorvidt du har covid-19 eller ikke. Det er vanskelig å skille symptomene ved en vanlig forkjølelse og coronainfeksjon.

Når bør man oppsøke lege?

Hvis man har nedsatt almentilstand, eller har tegn på bihulebetennelse som vedvarer over en uke, bør lege kontaktes. Varer symptomene over en uke kan det være tegn på at det er en bakteriell infeksjon og antibiotikabehandling må vurderes.

Hvis man har tegn på en bakteriell infeksjon vil legen undersøke deg. En CRP-prøve kan gi svaret på om luftveisinfeksjonen er forårsaket av virus eller bakterier.

Les mer om dette: Bihulebetennelse

VANLIG FORKJØLELSE: Tyntflytende vannfarget snørr er tegn på forkjølelse. Om noen dager er sannsynligvis barnet bedre. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
VANLIG FORKJØLELSE: Tyntflytende vannfarget snørr er tegn på forkjølelse. Om noen dager er sannsynligvis barnet bedre. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Kan ta tid før snørret blir «normalt»

Snørret kan ha farge over lengre tid etter en aktuell infeksjon, det tar tid før dette går tilbake.

LES OGSÅ: Rennende nese - hva kan årsaken være?

Snørr ved allergi

Kronisk rhinitt, kan være en allergisk reaksjon. Ved helårsallergier som for eksempel dyrehårsallergi eller midd, vil man kunne oppleve rennende nese hele året rundt. Mens ved pollen og gressallergi vil man få rennende nese i vår og sommerhalvåret.

Ved allergi vil snørret typisk være rennende, klar og tyntflytende, nesten som vann. Man kan også ha andre symptomer samtidig som nysing, tett nese og kløe i nese og øyne.

Rhinitt kan behandler med nesespray med kortison. Snakk med din lege om dette.
– Noen behandles med lokale kortisonsprayer over 6-8 uker, eller fast året rundt, opplyser Moxness.

Les mer om plager i nese og øyne ved allergi

Tett nese

Ved en forkjølelse vil man som følge av opphovnede slimhinner og økt slimproduksjon i nesen bli tett i nesen. Tett nese kan noen ganger være forårsaket av annet enn forkjølelse. Slimhinneavløsende midler vil hjelpe, dette er altså vanlig nesespray som du får kjøpt i butikk eller apotek.

Kilder:

Denne saken ble opprinnelig skrevet 20.05.2015. Revidert av sykepleier 21.11.2019.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer