Forkjølelse er en svært vanlig tilstand, og influensa er heller ikke uvanlig. Når man våkner med rennende nese, nyser, hoster, og føler seg generelt uvel med smerter i kroppen, så kan man lure på om det er en forkjølelse eller influensa som man har pådratt seg. De fleste kjenner influensa som den verste, og minst vanlige av de to. I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på disse to vanlige infeksjonene og hvordan de skiller seg fra hverandre.
LES OGSÅ: Hva betyr fargen på snørret?
OBS: COVID-19
Alle med forkjølelse- og influensasymptomer må testes for COVID-19, og holde seg i karantene så lenge man har symptomer. I første del av sykdomsforløpet er det vanskelig å skille symptomene ved en forkjølelse og coronainfeksjon.
Hva er forkjølelse?
Forkjølelse er en ekstremt vanlig øvre luftveisinfeksjon forårsaket av ulike respiratoriske virus (vanligvis rhinovirus), og omtrent alle mennesker rammes opptil flere ganger i året, med barn så hyppig som 7-9 ganger årlig. Disse virusene har en stor variasjon i sin oppbygging og det er derfor vanskelig for kroppen å danne beskyttende antistoffer som kan forhindre fremtidige infeksjoner - følgelig er vi utsatt for nye forkjølelsesinfeksjoner hele livet ut. Forkjølelsesvirus smitter oftest via kontakt (fra hånd til hånd, og så videre til for eksempel nese og øyne), og ikke så ofte via dråpesmitte som mange kanskje tror.
Når man er smittet, vil to tredjedeler utvikle kliniske symptomer, og disse oppstår vanligvis 2-4 dager etter man ble smittet. Man er mer utsatt for å bli forkjølet om man er utsatt for mye psykisk eller fysisk stress, om man har barnehagebarn, samt spedbarn med eldre søsken. For lite søvn har også vist seg å være en disponerende faktor.
Symptomer på forkjølelse er vanligvis først halsvondt, lavgradig feber og slapphet - deretter følger som regel nesetetthet og hoste 1-2 døgn etter de første symptomene startet.
Forkjølelsen er ofte mest uttalt etter 3-4 dager, og begynner ofte å gi seg etter omtrent 1 uke - dog kan symptombildet og lengden variere noe fra person til person. Forkjølte spedbarn vil ofte få høy feber og bli surkete med lite matlyst, samt blir de urolige grunnet at de minste barna hovedsakelig forsøker å puste gjennom nesen, noe som forståelig nok er vanskelig med tett nese.
Ved en undersøkelse vil legen ofte se rødhet i munn og svelg, noen ganger røde øyne / øyebetennelse, samt tett neseslimhinne og rennende nese. Nærmere diagnostikk av forkjølelse er vanligvis ikke nødvendig, men noen ganger vil legen måle CRP for å utelukke andre tilstander - CRP er en betennelsesmarkør og blir normalt forhøyet av en forkjølelse, men vanligvis ikke over 50 mg/L, noe som da kan indikere at tilstanden heller kan dreie seg om en bakteriell infeksjon, for eksempel en halsinfeksjon med streptokokkbakterier.
Forkjølelse er selvbegrensende, og det finnes heller ingen god antiviral behandling som effektivt kan helbrede (eller forebygge) en forkjølelse, behandlingen går derfor ut på symptomlindring. Dette kan blant annet innebære slimhinneavsvellende midler, febernedsettende og smertestillende medikamenter og eventuelt hostedempende / slimløsende midler. Vanlige råd inkluderer godt med væskeinntak, samt ro og hvile til man kommer seg igjen.
Antibiotika har ingen effekt og skal ikke benyttes ved forkjølelse da det er resistensdrivende. En forkjølelse går vanligvis over av seg selv uten noen videre følger, men særlig hos barn kan hosten vedvare i flere uker, og i noen tilfeller vil en forkjølelse etterhvert kunne gå over i en hals-, øre-, bihule eller lungebetennelse.
Hva er influensa?
Influensa er en vanlig viral luftveisinfeksjon forårsaket av influensavirus (type A eller B). Influensa opptrer i sesongartede epidemier, og hyppigheten varierer fra år til år, med infeksjoner oftest i vintermånedene. Som forkjølelsesvirus har influensavirus stor variasjon og endrer seg kontinuerlig, noe som gjør det vanskelig for kroppen å danne en beskyttende immunitet mot fremtidige infeksjoner.
Influensavirus smitter ved dråpesmitte fra person til person via luftveiene, og symptomene begynner oppstå etter 1-4 dager etter smitte - man er som regel smittsom fra dagen før symptomene starter ved influensa, noe som gjør smitteforebygging vanskeligere. Man er mer utsatt for smitte ved stress, kronisk sykdom, høy alder og nedsatt allmenntilstand.
Symptomene på influensa inkluderer vanligvis raskt innsettende feber (ofte på rundt 40 grader, og feberen kan godt vare 1 uke), med assosierte frostanfall, slapphet med muskelsvakhet og -smerter, samt hodepine. Man får nesetetthet og hoste, og etterhvert kan man godt få farget oppspytt (ekspektorat). Nedsatt matlyst, magesmerter og oppkast kan også være aktuelle symptomer. Influensasymptomene varer vanligvis i omtrent én uke før man merker at man blir bedre.
Ved en legeundersøkelse vil legen kunne måle den høye feberen, observere røde hovne slimhinner i øvre luftveier samt den reduserte allmenntilstanden. Som ved forkjølelse er nærmere diagnostikk oftest ikke nødvendig, men CRP vil kunne være aktuelt for å skille influensa fra bakteriell infeksjon, og da spesielt bakterielle lungebetennelser, som vil gi høyere målte CRP-verdier. En CRP på under 50 mg/L etter 3-5 dager med symptomer vil støtte opp om influensa-mistanken. Noen ganger vil legen ønske å påvise influensaviruset med prøver fra nesesvelget, og særlig vil dette være aktuelt i starten av en epidemi.
Som ved en forkjølelse er egenbehandling og symptomlindring med hvile, væskeinntak, febernedsettende og smertestillende ofte det viktigste tiltaket ved influensa (se over), men det finnes medikamenter som til en viss grad (men relativt lite effektivt) kan hjelpe forkorte sykdomsforløpet. Såkalte neuraminidasehemmere er en form for antiviral behandling av influensa som særlig kan være aktuelt for risikogrupper (eldre, personer med underliggende kronisk sykdom, redusert immunforsvar, gravide og svært overvektige), som er grupper der sykdommen kan medføre et mer alvorlig sykdomsforløp og hyppigere gir komplikasjoner. Slik behandling bør startes så raskt som mulig for å ha effekt, og helst så tidlig som innen 30 timer etter symptomdebut - behandlingen ser da ut til å kunne forkorte det totale sykdomsforløpet frem til symptomlindring med rundt 16 timer. Antibiotika har ingen effekt mot influensa.
Det finnes en vaksine mot influensa, som gir muligheten for en viss grad av forebygging. Influensavaksinen forebygger sykdom, men må gis hver høst siden influensavirus hele tiden endrer på seg - vaksine tilbys til de nevnte risikogruppene, og blant annet til helsepersonell med pasientkontakt. Influensa går som regel over av seg selv ukomplisert - varigheten av sykdommen er normalt 1-2 uker, med høy feber særlig den første uken. Det er dog ikke unormalt at det kan ta opptil flere uker før man føler man har kommet seg helt etter en influensainfeksjon. Særlig kan risikogruppene være utsatt for komplikasjoner i form av andre infeksjoner, der lungebetennelse er den vanligste av disse, og influensa kan i noen tilfeller medføre sykehusinnleggelse.
LES OGSÅ: Rådene som hjelper mot tørrhoste og slimhoste
Reise på jobb eller bli hjemme?
Allmenntilstand og smitterisiko bør være styrende for hvorvidt man reiser på jobb eller ikke. Les mer om dette:
Hvordan skiller forkjølelse og influensa seg klinisk?
Forkjølelse og influensa er begge selvbegrensende virusinfeksjoner som hovedsakelig gir luftveissymptomer som kan ligne hverandre, uten særlig effektiv behandling. Siden vi nå kjenner til det grunnleggende ved begge tilstandene, kan vi forsøke oppsummere spesielt hvordan de skiller seg fra hverandre:
- Influensa gir kraftigere symptomer, varer ofte lengre, og gir spesielt mer nedsatt allmenntilstand med muskelsvakhet og -smerter samt høyere feber
- Forkjølelse er vanligere og man kan rammes flere ganger årlig, mens influensa opptrer i sesongbaserte epidemier
- Forkjølelse smitter hovedsakelig via kontaktsmitte, mens influensa smitter hovedsakelig via dråpesmitte
- Influensa kan i større grad gi komplikasjoner
- Det tilbys forebyggende vaksine mot influensa for risikogrupper, og det finnes også antiviral behandling som kan forsøkes - utover dette oppfordrer man til god hygiene for å forebygge smitte, både ved influensa og forkjølelse