Avhengig av nesespray?

Overforbruk kan føre til kronisk tett nese. Symptomer på at du har brukt for mye nesespray.

AVHENGIG: Bruker du nesespray for lenge vil blodårene i neseslimhinnen bli avhengig av virkestoffene i sprayen. Foto: VG/NTB Scanpix
AVHENGIG: Bruker du nesespray for lenge vil blodårene i neseslimhinnen bli avhengig av virkestoffene i sprayen. Foto: VG/NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hver innbygger kjøpte i gjennomsnitt én flaske nesespray i løpet av fjoråret, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Det tilsvarer fem millioner nesesprayer.

– Det har vært en jevn økning i antallet som kjøper nesesprayer. Kombinasjonspreparatet Otrivin comp har kommet i tillegg til de andre og øker forbruket noe, har Christian Berg, seniorrådgiver av legemiddelepidemiologi, ved Folkehelseinstituttet, uttalt til Lommelegen.no.

– Som et gjennomsnitt virker det ikke så mye. Men noen bruker ikke nesespray, andre bruker det for lenge og for ofte. Nesesprayene er beregnet til korttidsbruk, og langtidsbruk kan føre til kronisk tett nese. Så det bør unngås, advarer Berg.

LES OGSÅ: Hva betyr fargen på snørret?

– Svært mange overforbruker nesespray

Tallene viser at en av to innbyggere i gjennomsnitt kjøpte én flaske nesespray i første halvår. Totalt salg av nesespray målt i doser har økt med rundt 40 prosent fra 2004.

– Nesespray uten resept bør ikke brukes for hyppig. Det vil medføre en medikamentell rhinitt der man får nesetetthet av å benytte sprayen. Svært mange overforbruker slik spray og det typiske er at de kun har kortvarig effekt før tettheten blir verre på nytt, gjerne om natten når de ligger flatt, opplyser Mads H. Moxness, som er Lommelegens øre-nese-halslege.

Hvis du har brukt nesespray for lenge, kan blodårene i neseslimhinnen bli avhengig av virkestoffene i sprayen. Slimhinneavsvellende midler skal derfor ikke benyttes mer enn ti dager sammenhengende, ifølge Tidsskrift for Den norske legeforening. Otrivin og Rhinox tilhører kategorien slimhinneavsvellende nesespray.

Ved fortsatt bruk av nesespray kan medikamentell rhinitt igjen føre til:

  • kronisk bihulebetennelse
  • betennelseskader i nesehulen
  • fortykning av neseslimhinnen

Kronisk bruk og høye doser kan også føre til en psykisk avhengighet og abstinens i form av hodepine, søvnforstyrrelser, rastløshet, irritabilitet og angst, ifølge RELIS.

LES OGSÅ: De mest solgte reseptfrie legemidlene i 2014

IKKE BRUK NESESPRAY FOR LENGE: Nesesprayene er beregnet til korttidsbruk Foto: VG/NTB Scanpix
IKKE BRUK NESESPRAY FOR LENGE: Nesesprayene er beregnet til korttidsbruk Foto: VG/NTB Scanpix Vis mer

Medikamentell rhinitt - slik blir du frisk

Medikamentell rhinitt er betegnelse på en betennelsestilstand som oppstår i nesen etter langvarig bruk av nesespray. Pasienter som har medikamentell rhinitt bør avslutte behandlingen med nesespray og nesedråper.

Ti dagers bruk av oksymetazolin nesespray tre ganger daglig gir ingen tegn til medikamentell rhinitt hos friske forsøkspersoner, ifølge tidsskriftet. Etter to ukers bruk eller mer kan det derimot påvises klare tegn til toleranseutvikling og ødemutvikling og hyperreaktivitet i neseslimhinnen.

Når man plutselig slutter med behandlingen vil det gi uttalt nesetetthet, noe som er viktig å være klar over. Dette medfører ofte at mange pasienter på nytt begynner å bruke nesespray eller nesedråper etter få dagers opphold.

Nesetettheten vil gradvis vil forsvinne av seg selv uten at det er nødvendig med annen behandling. Vanligvis vil det 1 – 2 uker før nesen blir mer åpen og 4 – 6 uker før plagene forsvinner helt.

Selv om det kan ta lang tid, vil pasienter som har hatt medikamentell rhinitt etter hvert få normalisert neseslimhinnen. Ved langvarig misbruk av nesespray kan det ta opp til ett år før neseslimhinnen er fullstendig restituert, ifølge RELIS.

LES OGSÅ: Slik vet du om legemiddelet du kjøper på nett er lovlig

TAR TID Å BLI HELT KVITT AVHENGIGHETEN: Det er viktig å være tålmodig når du slutter å bruke nesespray. Nesetettheten vil gradvis gå over.  Foto: NTB scanpix
TAR TID Å BLI HELT KVITT AVHENGIGHETEN: Det er viktig å være tålmodig når du slutter å bruke nesespray. Nesetettheten vil gradvis gå over. Foto: NTB scanpix Vis mer

Nasale steroider er et alternativ

Hvis du tror du er avhengig av nesespray og at nesen din har tatt skade av det, bør du oppsøke en øre-nese-hals-lege som kan vurdere de anatomiske forholdene inne i nesen din.

Har man slitt med nesetetthet over tid, finnes det andre medikamenter enn nesesprayene man får kjøpt uten resept.

– Nasale steroider (avamys, nasonex, flutide, dymista m.m) er trygt å benytte over lengre tid. Dette er nærmest som vanlige astmasprayer som benyttes i nesen, og kan gi god effekt - men må da gjerne benyttes over tid før effekten slår inn, har Moxness forklart en av Lommelegens lesere.

– Barn under tolv år bør være svært forsiktig med spray som kjøpes uten resept. Reseptbelagt spray må uansett forordnes av lege og kan gis til barn dersom det er god indikasjon for å benytte preparatet, råder Moxness.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer