Akutt strupelokksbetennelse

Strupelokksbetennelse er en sjelden men alvorlig tilstand. Strupelokket hovner opp på grunn av en bakteriell infeksjon. Det kan bli vanskelig å puste og situasjonen kan bli livstruende.

AKUTT EPIGLOTITT: Fryktet sykdom som heldigvis er nesten utryddet blant norske barn, på grunn av vaksine. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock.
AKUTT EPIGLOTITT: Fryktet sykdom som heldigvis er nesten utryddet blant norske barn, på grunn av vaksine. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Akutt strupelokkbetennelse har den medisinske betegnelsen: akutt epiglotitt. På engelsk: acute epiglottitis.

LES OGSÅ: Halsbetennelse

Hva er akutt strupelokkbetennelse?

Akutt strupelokkbetennelse, kjent som epiglotitt på det medisinske fagspråket, er en av de farligste infeksjonene i de øvre luftveiene, og innebærer en bakteriell infeksjon i strupelokket og omliggende strukturer. Strupelokket, eller epiglottis, er navnet på den plateformede strukturen av brusk som dekker øvre begrensning av luftrøret, og som hindrer mat i å ende opp i luftveiene når man svelger ved å legge seg over som et beskyttende lokk, derav navnet strupelokket.

Farligheten ved epiglotitt skyldes at hevelse i dette området vil kunne gjøre luftveiene så trange at man ikke får i seg nok luft, og særlig hos barn med sine smalere luftveier kan dette raskt bli svært alvorlig.

HER ER STRUPELOKKET: En hevelse her vil gjøre det trangt for luft og passere og man vil få problemer med å puste. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen.
HER ER STRUPELOKKET: En hevelse her vil gjøre det trangt for luft og passere og man vil få problemer med å puste. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen. Vis mer

Hvor vanlig er infeksjonen?

Heldigvis er sykdommen blitt mye sjeldnere etter at vaksinen mot den vanligste bakterien (hemophilus influenza type B), den såkalte HIB-vaksinen, ble en del av det norske vaksinasjonsprogrammet for barn. Tilstanden er i dag nærmest å anse som utryddet hos barn, mens den den en svært sjelden gang sees hos voksne, og tilstanden er da i større grad forårsaket av andre bakterier enn hemophilus influenza type B.

Etter at vaksinen mot hemophilus influenza type B ble innført er epiglotitt svært sjeldent, og sees i dag kun rundt 0,02 tilfeller for hvert 100.000. barn. Før vaksinen ble innført var infeksjonen rundt 200 ganger så vanlig.

Symptomer

Akutt strupelokkbetennelse begynner som regel med sår hals, feber og nedsatt allmenntilstand. Hos barn utvikler symptomene seg raskt, hos ungdom og voksne mer gradvis. Etter hvert blir det vanskelig å svelge, stemmen blir "tykk", det kan bli tungt å puste, og kanskje høres piping eller hvesing hver gang pusten trekkes inn. Den syke sitter gjerne helt stille med framoverbøyd hode og framskutt hake, og holder munnen åpen slik at spytt skal renne ut, da man klarer ikke å svelge det grunnet hevelsen i strupelokket og omliggende vev.

Huden kan bli grå og gusten som tegn på utilstrekkelig oksygentilførsel. Tilstanden kan være dramatisk og forverres i løpet av kort tid. Pustingen kan i verste fall stanse helt opp som følge av hevelsen i strupelokket.

Hvordan smitter det?

Hemophilus influenza type B smitter via dråpesmitte fra nese/hals. Etter igangsetting av antibiotikabehandling er man smittefri etter 1-2 døgn.

Diagnose

Diagnosen stilles klinisk på mistanke ved typiske funn som høy feber hos en medtatt pasient med rask forverring av pusten, som klassisk sitter fremoverlent og sikler. I utgangspunktet bør man være svært forsiktig med undersøkelse av svelget da dette kan utløse brekninger og forverring av tilstanden. Eventuelle blodprøver og bakteriedyrkningsprøver kommer i andre rekke, da pasienten må transporteres raskt til sykehus.

Kan det være noe annet?

Epiglotitt er i dag heldigvis svært sjelden, men dette er samtidig noe som kan gjøre diagnosen vanskeligere å mistenke. Andre tilstander som kan gi lignende symptomer (differensialdiagnoser) inkluderer:

LES OGSÅ: Falsk krupp

Behandling

Behandlingen går hovedsakelig ut på å holde frie luftveier og å bekjempe infeksjonen så raskt som mulig. Ved mistanke om tilstanden skal man straks ringe 113 og den rammede skal til sykehus med oppstart av bredspektret antibiotikabehandling som gis intravenøst. Man vil også gi steroidebehandling, som bidrar til å dempe hevelsen i de øvre luftveiene.

Ved behov vil det bli nødvendig å etablere frie luftveier ved intubering eller trakeostomi. I verste fall kan det bli nødvendig å utøve hjerte-lunge-redning ved pustestopp. Noen viktige momenter ved førstehjelp før ankomst sykehuset følger under:

  • Ring straks 113.
  • La den syke sitte oppreist.
  • Forsøk å opptre så rolig som mulig. Pustefunksjonen blir verre ved uro og engstelse. Signaliser ro. Trøst og si at dette skal gå bra.
  • Ringe 113 på nytt ved forverring, selv om hjelpen er underveis.
  • Hvis pusten stanser helt: Start hjerte-lunge-redning (voksne: 30 brystkompresjoner : 2 ventilasjoner, barn: 5 innblåsninger først, deretter 30 : 2).
  • Pasienter med strupelokkbetennelse må innlegges i sykehus på raskeste måte. Lege følger med eller kommer i møte.
  • Under transporten får pasienten oksygen, og antibiotika hvis transporten tar lang tid.

Prognose og forebygging

Ved rask og korrekt behandling er prognosen god, men ubehandlet kan epiglotitt være en dødelig sykdom. Epiglotitt er i dag en svært sjelden tilstand hos barn takket være en effektiv vaksine som inngår i det norske barnevaksinasjonsprogrammet.

Artikkelen ble oppdatert og sterkt utvidet av Rune Erlandsen, lege. Mai 2018. Kilder ved revisjon: 1) Helsebiblioteket 2) Fhi.no 3) LVH
Artikkelen ble opprinnelig, i kortform publisert i år 2000 av Cecilie Arentz-Hansen, lege. Oppdatert 30.01.07 av: Kilder: - Oslo kommune. Legevakten. Epiglotitter er ikke som før? Legevaktinfo 1/06 - Braunwald E, Fauci AS, Kasper DL, Hauser SL, Longo DL, Jameson JL. Infection of the larynx and epiglottis. Harrison’s Principles of Internal Medicine. 16th edition, Mc Graw Hill, 2005.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer