[finuds010]

Hei
Skal prøve å forklare dette kort
Jeg var innlagt på tvang for litt siden og fikk streng beskjed om at legevakt/akuttmottak, fastlege og behandlende lege der jeg var innlagt på tvang er varslet slik at om mine prøver blir slik de var så er det rett inn på ny tvang. Minst 3 mnd på RASP. Men hvordan er det når RASP har ventetid på innleggelser, siden de ikke har noen øyeblikkelig hjelp avd? Noen som vet?

Konsekvensen av å vite dette er at jeg tør ikke oppsøke lege når det evt er noe. Skal egentlig ta blodprøver tre ganger i uka etter utskrivelse, men det har jeg ikke fått gjort. Ikke turt. Livredd for å havne på tvang igjen.

Også er det så mange instanser fagfolk snakker om.. Og jeg vet ikke hvordan alle de stedene er og det plager meg veldig. Livredd for nye behandlingsteder og de nye ansatte og pasientene. Om dere skjønner hva jeg mener.
De det er snakk om er RASP (lenge siden var der, hørt det er ganske annerledes nå), Halden, Capio (vært der før) og Modum.

Og en annen ting som bekymrer meg siden allmenntilstanden er ganske dårlig er hvis jeg feks får spysyken, da vil jo blodprøvene mine bli dårligere, da må de jo bruke skjønn.. slik ikke de tvangsinnlegger meg da... Sist gang jeg fikk spysyken ble jeg skikkelig dårlig, og selv om sluttet å kaste opp så kom jeg meg aldri opp igjen i form. Endte på legevakt og rett inn for kalium iv. Si dette skjer nå, så må jeg jo til lege, men da kan de ikke bruke det for tvang, siden man har vært syk. Vanskelig å forklare, men dere skjønner sikkert hva jeg mener.

Ellers lite nytt. Ting blir bare verre og verre. Jeg hører de sier det, men klarer ikke gjøre noe med det. Da jeg ble utskrevet var det rett hjem å gjøre som før. Hvor dumt er ikke det liksom. Men jeg må nesten si at det bare blir slik. Ikke vet jeg. Familien er fortvilt, mamma maser og bekymrer seg stakker. Jeg vil jo ikke det, men klarer heller ikke gjøre som jeg skal.

Og en annen ting... Er det slik at når kalium ofte har begynt å bli lav, så vil det bare skje oftere og oftere om man ikke endrer? Fordi før hadde jeg aldri lav kalium, men siste året har både kalium, natrium og magnesium veldig ofte blitt faretruende lavt og jeg måtte da inn på sykehus. Så når den først har begynt å falle så faller den fort, det har jeg skjønt og erfart, men når man har fylt opp, så vil den også falle fort igjen om ikke tilstanden bedrer seg?

Ble langt dette. Er så mye jeg skulle ha skrevet, tror jeg. Ting er helt kaos og jeg vet ikke helt hva jeg driver med. Og har mange spørsmål også. Men vil ikke kjede dere med langt innlegg

[miss vesla]

Hei!
Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg med noen av spørsmålene dine.
Men vil gjerne sende deg en god klem=)

Skjønner ting ikke er lett, og at det er skummelt når de truer med tvang, men har du ingen fagpersonell du kan snakke med for å få svar på det du lurer på?
De vil deg jo det beste, selv om du kanskje ikke føler det slik.

Håper du kan nyte sommerdagene litt, stor klem fra Miss vesla!

[finuds010]

takk for klemmen
trengte den!

Joda har prøvd å spørre men de svarer liksom bare kort det samme hver gang. at det ender med tvang igjen om hvis atte.

Joda prøver nyte sommeren litt og Men ikke så lett om dagen

Klemmer tilbake

[liss23]

Hei.
Jeg skjønner at du har det vanskelig, men....du må prøve å bruke alle kreftene du har i deg som vil bli frisk...for mye av sykdommen din skriver innlegget her..., og jeg vet du ikke mener det er sånn...men...innerst inne tror jeg du forstår hva jeg mener. Jeg har selv vært innlagt på RASP...både frivillig og på tvang....det er grunnen til at jeg fungerer hjemme nå...uten innleggelse...jeg får fortsatt oppfølging derifra, men jeg klarer meg i hverdagen...jeg har enda en lang vei å gå, og det er mange ganger jeg vil gi opp, for noen ganger virker alt så håpløst...men så tenker jeg på all den harde jobben jeg har vært gjennom...skal jeg virkelig kaste bort alt dette??for det en kjempetøft å stå i det, å kjempe...og den enkleste utveien, er faktisk å ikke kjempe imot sykdommen,,, men kjemper du...det er da du virkelig er STERK!!!!du klarer ikke tenke på denne måten nå, for du er altfor syk til det... men prøv å tenk litt på hva jeg har skrevet...jeg svarer gjerne på spm, og jeg mener ikke å komme med noen moralpreken, jeg ønsker bare å hjelpe deg å se....
styrkeklem

[finuds010]

Takk for svar..
Liss23- Da du var innlagt under tvang på RASP, hvordan gikk det for seg der da? Vil du si de ansatte der er flinke nå? For noen år tilbake var det ikke et spes bra sted å være synes jeg hvertfall. Hvordan startes reernæringen da? Når får man trene når på tvang? Dumt spørsmål kanskje, men kjefter de? Jeg har en tendens til å protestere veldig og er sinnsykt sta (noe vi alle er kanskje siden vi har denne drittsykdommen, men jeg kan bli veldig vilter når de prøver gjøre noe jeg ikke vil. Hvordan takler de det?

Jeg har nok mange mange spørsmål, men det er det å klare å formulere seg riktig. Når jeg tenker etter blir jeg bare forstyrret av de tingene som plager meg nå, her og nå, i hverdagen. Mat, ikke mat, eller dvs næringsdrikker og suppe. Det er det kostlista mi består av. Suppe uten biter. Væskeansamlinger til tusen Hater det så veldig! Og vil egentlig bare løpe å kjøpe vanndrivende eller få tak i på resept. Men får ikke av legen, har spurt. Det lille jeg gikk opp når innlagt plager meg så veldig at jeg vil bare gå det ned igjen. Jeg trener, men da svimler jeg helt og samler enda mer på væske. Hater den væskeansamlingen man får når blitt litt reernært. Hadde man sluppet den hadde det kanskje vært lettere å spise fordi man hadde sluppet rask vektoppgang, som de sier ikke er reell en gang. Fader altså. Er helt desperat. Og noen ganger tenker jeg på det overlegen på avd sa... hadde du ikke blitt lagt inn nå hadde hjerte ditt stoppet. Ja, sier han det for å skremme meg?! Nei, han gjør vel ikke det. Og bruker de tvang om de ikke må? nei, de gjør vel ikke det. Men allikevel klarer jeg ikke skjønne at det er meg han snakker om, at det faktisk er sant. Det er akkurat som om jeg skal teste det liksom. Og det blir jo for dumt. Jeg tester ikke bevisst, men hvorfor ble jeg ikke såpass skremt at jeg bare gjør som jeg skal... spise, ikke trene og hvile. Hvorfor.Gruer meg til hvert nye klesplagg jeg skal ha på meg, altså om det har gått to tre dager og de er vasket. Gruer meg til å kjenne hvordan det passer da ift sist gang jeg hadde de på. Titter meg i speilet og ser om jeg har blitt litt tykkere i ansiktet. Har jeg hatt i meg noe næring, må jeg se i speilet for å se om det synes. Og det er stor forskjell på morgen og kveld, mht væske. Ses spes godt i bena hele veien, magen, armene og ansiktet. Hva kan jeg gjøre for å gjøre de ødemene litt bedre???

Jeg har i tillegg klart å bestille meg sydentur. hvor dumt er ikke det. Dvs det blir godt å komme vekk herfra med alt som har skjedd, fagfolk og alt, men samtidig skremmer det meg. Jeg har en tendens til å bli dårlig på flyet... elsker egentlig å fly, men siste året har jeg alltid blitt dårlig. Jeg blir veldig uvel, svimler, kaldsvetter og ender med å besvime eller kaste opp. Ikke noe gøy. Og i tillegg blir man jo sinnsykt hoven da av å fly... mange blir jo det, men jeg takler det ikke. Ikke i tillegg til væskeansamligene jeg allerede har. Og når i syden så sier de jeg må drikke så mye. Hva er minimum??? Jeg drikker svært lite generellt. Noe annet jeg må passe på. De jeg skal reise sammen med synes jeg skal ta med næringsdrikker, men jeg synes det er flaut å drikke de ute fordi jeg er for stor. De selger jo suppe på restauranter, men jeg vet ikke hva de er laget av. Og sist jeg var i syden, bestilte jeg en tomatsuppe. Den var masse masse olje bla i. Skilte seg omtrent i skåla og var ikke noe jeg ville spise. Var ikke noe rett i koppen grønnsaks det nei. Smoothie igjen er vel noe jeg kan erstatte på kostlista, men spørs hva de lager av. Kanskje jeg kan si hva de skal lage det av? .. Er også redd jeg ikke får trent noe særlig der fordi de jeg skal reise med liker det ikke. Og pluss at jeg har en tendens til å bli dårlig av varmen. Alle tips mottas med takk. Eller forklaringer og, fordi det er mye jeg ikke forstår. Kan mye anatomi etc fordi jeg har studert det, men klarer ikke helt relatere det til meg selv. Og hater kroppen min for hvordan den reagerer. Og misliker at jeg fortsetter med det de sier er farlig, at jeg holdt på å dø og at det er stor sjanse for å komme dithen igjen om ikke ting endres. Synes det høres så drastisk ut liksom.

Ble langt igjen dette. God lørdag til dere som leste.

[skorpi84]

Tvang er fælt, hvorfor ikke kjøre frivillig? Det føles mye bedre! Tvang er virkelig bare fælt og det varer sjeldent.

Det blir bare fler og fler år som forsvinner, du får dem ALDRI tilbake. Det er ikke særlig kjekt å tenke på når, hvis (forhåpentligvis) du kommer deg gjennom nedturen.

Stor klem, jeg mener det! Jeg bryr meg om deg!! Har ikke lyst du skal tenke slik du gjør, men jeg forstår deg.

Tro meg, det er så mye å vinne på å samarbeide. Sliter enda selv, disse frasene om at "du lurer bare deg selv" og jeg har tenkt "Hah!!! Jeg vet såååå godt hva jeg gjør, jeg lurer dere "

Nope, det stemmer ikke. Det stemmer ikke. Du lurer den friske delen av deg, ikke den syke, for den vil bli sysyktynn og gir faen.... og alle kan dra til h...... for jeg skal bli tynn og det betyr ikke noe alt annet!"

Derimot, krisen er over for denne gang, du står der og tenker og mimrer over hvor forskrudde tankene var og undrer deg over hva som skjedde der? Dette var ikke meg, du lurte meg din tulle-anorexi! Jeg hater deg du stjal 2 år til!!!

Dette er litt mine opplevelser i hverfall, hvordan det er for deg vet jeg ikke. Bare at det er kjempevanskelig.

Å bli frisk er tortur uansett, den jobben. Men det er mindre tortur om du er med på det. Her jeg bor brukes tvang ikke så ofte lenger, det går i en masse motivasjon og viktigheten av gode behandlingsrelasjoner over tid. Det virker mye bedre. Og å ha denne tvangen hengende over er ikke særlig, nå nyter jeg at den trusselen er laaaaaangt langt borte fra min skulder.

Ta vare på deg selv! Om du skal reise, tenk på helsa nå. Drikk farris, få i deg nok. Jeg har aldri selv hatt forstyrrelsen i mine elektrolytter, men det er innmari farlig. Jeg ville ikke reist i det hele. I hvertfall få lege til å si meningen sin.

God natt

[Slush]

Hør på deg selv, i innleggene dine gir du inntrykk av at den fysiske formen er skralten og psyken din virker mildt sagt nevrotisk og sliten. Jeg blir bekymret og redd når du har tenkt å dra på sydenferie i den formen der.

Når først det er sagt vil jeg påpeke at du ikke skal bekymre deg over å spise næringsdrikker sammen med dine venner på ferie, du har allerede distansert deg fra "vanlig" sydenturistkultur ved å spise tomatsuppe(!) til middag. Da kan du likeså godt ta med en koffert full av nutridrink som sørger for at du får i deg riktig næring, slik at reisefølget ditt kan slappe litt av. Eller du kan la være å dra. Syden flytter seg ingen steder og jeg kan love deg at både Syden og verden kan by på mye mer moro når man er fri i hodet.

Væskeansamlinger ved reernæring skal du ikke tenke på og er ingen unnskyldning for å ikke spise nok mat. Det går over i løpet av en uke, litt tid må du gi kroppen til å i det minste edde deg fra hjertestans -den er tross alt ganske komplisert.

Hvis RASP følger vanlig prosedyre for reernæring vil det starte med nutridrink og/eller sonde og/eller intravenøs tilførsel, alt etter hvor "nedkjørt" vedkommende er. Treningsnarkomane må påberegne er kraftig avvenning da trening gjør motsatt av hva som er målet med behandlingen; å bygge opp kroppen.

Med mindre du skulle finne på å bryte normale sosiale konvensjoner vil ingen kjefte på deg. Hvis noen gjør så jobber vedkommende på feil sted. Hvis du protesterer og kverulerer er sjansen stor for at du A) blir overført til tvang, B) blir bedt om å pakke og gå siden du ikke samarbeider eller C) teammøte hvor dere diskuterer problemet. Alt i alt har det lite å si om du er innlagt frivillig eller på tvang, opp i vekt skal du uansett. Det har ingen fordeler å være frivillig innlagt - ja, du kan gå hvis du vil, men i psykiatrien er vi flinke til å holde folk igjen med hjemmel i nødrettsparagrafen. Det beste du kan gjøre er å gjøre som de sier, prøv i 1-2 måneder, er du ikke fornøyd får du finne på noe nytt. Du har i hvertfall ingenting å tape.

Ingen bruker tvang hvis man ikke må, så kult er det ikke å bestemme over andre. Men vi liker å vise at vi bryr oss og vil hjelpe. Du har holdt på lenge og er nedkjørt i ditt eget syke tankemønster, kan du gå over på autopilot en stund og la noen andre ta vare på deg til du er litt bedre?

[finuds010]

Hei. Jeg takker veldig for flotte svar dere har kommet med. Jeg må lese de en gang til litt senere når jeg er litt mer våken og får med meg det jeg leser.
Jeg hater tvang! Fordi jeg ikke da har muligheten til å reise. Jeg har alltid reist så fort det er medisinsk forsvarlig, som de kaller det. Det eneste jeg vil er jo å bli tynn. Men samtidig tenker jeg på ALT alle sier og hvordan jeg selv kjenner det. Men jeg eksisterer, jeg er her fysisk sett. Men det er vel det. Alt er fjernt og rart. Tiden går. Jeg begynner forsåvidt å bli "gammel", og har vært syk 2/3 av livet mitt. Det er vel på tide og slutte nå med dette sykdomsgreiene, men hvordan innse at det finnes noe bedre...

Næringsdrikker får bli med i kofferten, så får jeg bare bite i det sure eple å drikke de ute. Det er som du skriver at jeg har jo distansert meg allerede ved å bestille tomatsuppe. Eller ingenting, og da er vel en drikk bedre. Men er veldig usikker om jeg skal reise. Er litt "redd". For elektrolytter etc. Og det at jeg er så dehydrert visstnok er vel ikke spes bra for flyreisen heller?

Slush: Jobber du i psyk?

Klemmer tilbake!

[Slush]

findus010: Ja, jeg jobber iblant i psyk. Er ekstravakt, men har ingenting med RASP å gjøre.

Jeg vet at behandling for sykdom er tøft og forferdelig, men slik du har holdt på nå så flykter du fra problemene "så fort det er medisinsk forsvarlig" og går tilbake til den samme selvdestruktive atferden. Jeg prøver ikke å være belærende eller behandle deg over nettet, men du må gripe tak i problemene NÅ før det er for sent, mange gutter og jenter (voksne og barn) har dødd av denne sykdommen. Og døden kan komme fort og uventet i form av hjertestans i en ellers fungerende kropp.

Som jeg skrev i et svar til Pernille så tror jeg at denne "slankebesettelsen" er en måte å kontrollere/flykte fra en angst eller lignende problemer. Du kan fornekte det så mye du vil, men verden blir faktisk et litt bedre sted når man har fettprosenten i orden. Ingen vil gjøre deg feit, tykk eller overvektig. Du trenger heller ikke være normalvektig, men du MÅ være utenfor dødsfare.

Tvang er et veldig negativt ladd ord, men se heller på det som en forlenget form for omsorg. Ingen vil deg vondt, de vil hjelpe deg videre på veien til å nå nye mål. For noe må du da ha likt å gjøre som ikke har noe med sf å gjøre?

Klemz