[Shrek]

Det er bunadstider, og jeg må konstatere at jeg ikke får på meg bunaden i år heller.


På grunn av medisiner (zyprexa og leponex), har jeg gått opp halve trivselsvekten min. Og jeg er fortvilet.

MEN så oppdaget jeg noe rart. Det bildet jeg har av kroppen min har vært nøyaktig det samme siden jeg var 10 (er 30 nå). Det ser jeg av tegningene jeg har laget av meg selv. Det er bare det at det er objektive bevis på at jeg har vært tynn, ja veldig tynn. For min normal-til-undervektig søster, måtte legge ut bunaden min for å få den på. Min undervektige søster får på seg buksene jeg brukte for noen år siden.

Jeg synes jeg ser likedan ut enten jeg veier 60 eller 110kg. Derfor har det gått opp for meg at jeg ikke alltid har vært tjukk, som jeg trodde, men at jeg alltid har OPPFATTET meg tjukk. Tenk noe så bortkastet! Nå som jeg faktisk er veldig overvektig, skulle jeg ønske jeg var tynn som i gamle dager da jeg var "tjukk". Hvis jeg hadde visst det jeg vet nå, ville jeg kanskje aldri ha utviklet et spiseforstyrrelse.



Ønsker alle en god 17.mai!! Hurra!

[difficultgirl]

Jeg skjønner hva du mener. Sitter her med akkurat de samme tankene. I fjor og i år kunne jeg ikke bruke bunaden min fordi jeg har lagt på meg. I fjor tok jeg på meg andre fine klær, men i år dro jeg på hytta, for å komme meg bort. Det som er så trist er at det går ut over andre enn bare meg. Hvordan har du det etter at du flyttet tilbake til Oslo? Jeg tenker på deg vennen min. Klem

[Shrek]

hei go'jenta mi! - tenker på deg også!

Jeg er ikke i Oslo, men ca en times kjøretur unna. Jeg snakker med psykiateren min fra sykehuset hver uke, og går ellers på medisiner.

Jeg får lyst til å kutte meg hver gang jeg ser disse slankereklamene. De skulle vært forbudte!! Men kutting er en varig løsning på et midlertidig problem. Jeg sier pene ting til meg selv hver dag. Skal vente med å slanke meg til jeg er blitt frisk psykisk (schizofreni i tillegg til sf). Nå trenger kroppen all den næringen den kan få.

[difficultgirl]

Skjønner hva du mener med slankereklamene, liker de ikke jeg heller. Det er bra at du ikke kutter deg, som du skriver så er det ikke en varig løsning på et midlertidig problem. Det er det jeg sier til meg når tankene og trangen kommer. Tankene er der fortsatt og noen ganger tenker jeg at det hadde vært befriende å kutte, slippe alt det vonde bare for en liten stund, men jeg vet at det ikke er løsningen, jeg vil ikke ha flere arr og har klart og ikke kutte meg på 3 år.
Du er flink som klarer å si positive ting til deg selv, så bra at du gjør det. Jeg har mange positive ting jeg kan si om deg

Jeg begynte hos en psykolog før påske, men det ble bare med tre timer, så avsluttet vi kontakten. Kanskje kunne han ha hjulpet meg, men han ga meg ikke sjansen, sa til meg at jeg ikke virket motivert og at han ikke viste hvordan han skulle hjelpe meg. I forrige uke kontaktet jeg Institutt Hougen i Halden, jeg skal dit i slutten av juni, 3 dager, 2 timer hver dag og telefonkontakt videre. Jeg er trenger hjelp og tenker det er verdt et forsøk. Har du hørt om Institutt Hoguen?
Jeg har lest litt om behandlingen og ser ut i fra det jeg har lest at han har oppnådd gode resultater.

Ble mye om skriving om meg nå, best å avslutte.

Tenker på deg vennen. Klem

[Shrek]

Håper det nye opplegget funker for deg! Jeg har kun tlf-kontakt nå, og det passer meg. Før var jeg redd for å prate i telefonen, men nå foretrekker jeg at den jeg prater med ikke ser hvor tjukk jeg er...

I dag kjøpte jeg sykkel med spinger til hunden min. Gleder meg til å komme meg litt ut igjen. Springeren var en premie fordi jeg ikke har kuttet meg pga reklamen, men heller funnet noe positivt å gjøre.

Gratulerer med at du ikke har kuttet deg på så lenge! *stolt*

Har ikke hørt om det stedet før, men hvis du tror det vil hjelpe, vil jeg råde deg til å gi alt. Sf er ikke noe liv.

[miss vesla]

Så flink du er Shrek!! Da kan du og hunden få mange koselige turer ute i naturen i stedet for turer på legevakten!
DU ER FLINK!!

Koselig å se deg her og at ting går greit!

[Shrek]

Jeg har syklet med hunden på gårdsplassen. Han er et naturtalent.

Tenker på deg også, vesla mi!

Vi blir friske. En dag ser vi tilbake på denne tiden, trekker pusten dypt og vet inni oss at det er forbi, at vi nå kan leve fullt og helt.