Av: Cecilie Arentz-Hansen

Hvor mange har problemer med å lese og skrive?
Omtrent 15 % av befolkningen synes det er vanskelig å lese og skrive sånne ting som vi regner med alle skal klare. Kanskje de ikke greier å lese gateskilt, eller fylle ut skjemaer på skattekontoret eller helsestasjonen. 15 % er så mange at vi kan si at lese- og skrivevansker er et samfunnsproblem.

Årsaker til lese- og skrivevansker
Den vanligste årsaken til at mennesker ikke kan lese er at de ikke har lært det. De er analfabeter. Det er mange analfabeter i mange fattige land der det ikke er så vanlig å gå på skole. I Norge har de aller, aller fleste gått på skole, så her er det andre årsaker til at noen leser og skriver dårlig.

Noen kan ha så dårlig syn eller hørsel at de ikke ser bokstavene ordentlig, eller hører ordene.

Psykisk utviklingshemmede har ofte lesevansker. Barn som har liten tro på seg selv kan ha problemer med å lære å lese og skrive. De tror rett og slett at de ikke klarer det. Barn som vokser opp i hjem hvor det snakkes lite, og hvor ingen leser for dem eller hjelper dem til å utvikle et godt språk, får ofte lese- og skrivevansker. Barn som er veldig urolige og har vanskelig for å konsentrere seg, og barn som er mye borte fra skolen eller som skifter skole ofte, kan også få lese- og skrivevansker.

Men mange av dem som har vanskeligheter med å lese har ingen av disse problemene. De har dysleksi. Dysleksi er gresk og betyr vansker med ord. Dysleksi kalles også ordblindhet. Det er flere gutter enn jenter med dysleksi. Dysleksi kan være arvelig.

Tegn på dysleksi
En person som er ordblind har altså normal intelligens og ser og hører normalt, men har problemer med å sette bokstavene sammen til ord. En ordblind skriver også mange feil. Det er ikke spesielle feil som går igjen, en stil eller et brev kan inneholde mange forskjellige feil. En som er ordblind kan også snakke litt utydelig.

Spesiell undervisning
En person som har vansker med å lese, mister lysten til å lese. Det blir en pine å lese høyt i klassen. Lesing og bøker blir noe herk, og derfor kommer den ordblinde inn i en ond sirkel og lærer etter hvert mindre enn klassekameratene sine. Derfor er det viktig å oppdage ordblindhet tidlig, slik at barnet kan få spesiell undervisning , og lysten til å lese og lære kommer tilbake.

Historie
Før i tiden visste man lite om ordblindhet. De som var ordblinde ble tatt for å være mindre begavet, og noen ble plassert på institusjon for psykisk utviklingshemmede.

I de siste årene har vi fått mer kunnskap om fenomenet. Det er ikke lenger pinlig eller et tegn på dumhet å være ordblind. Det har vært til stor hjelp at berømte personer også har fortalt om ordblindheten sin. Noen av disse er til og med forfattere! De gjør kanskje fremdeles feil når de skriver, men det hindrer ikke at historiene deres er morsomme eller spennende, og at de skriver med stor språklig fantasi.

Kong Olav hadde dysleksi og snakket åpent om det. «Kan Kongen, kan jeg» sa mannen til seg selv, før han fortalte at han ikke kunne være sekretær i foreldrerådet fordi han var ordblind.