Sykdommer
Vonde tanker om vennskap
søn, 23/10/2011 - 17:39
Hei!
Jeg er ei jente i slutten av 20-årene som sliter med vonde tanker. Jeg har hatt venner helt opp til videregående, men etter det ble det vanskeligere. Vi flyttet til hvert vårt, og jeg har vanskelig for å få nye venner. Det virket i studietiden som om alle rundt meg fikk seg nye bestevenner raskt, mens jeg ikke klarte det. Jeg fikk noen nye venner, men har mistet mer og mer kontakten med de i ettertid. Jeg har kontakt med de fleste av mine gamle venner, men vi sees ikke så ofte, og jeg merker at mange av disse ringer og besøker hverandre mye oftere enn de gjør med meg.
Jeg har prøvd alt; være med på fritidsaktiviteter og sosiale arrangement, invitere jenter jeg synes er hyggelige på en kaffe osv. De jeg har lykkes i å bli venninne med, har jeg mistet i ettertid. Jeg føler det bare er jeg som tar initiativ med de vennene jeg har.
Hvar er galt med meg? Jeg føler selv at jeg er ei hyggelig, normal jente, men dette er tydeligvis ikke nok.
Søsken og venner rundt meg har alle bestevenner og er forlovere og faddere rett som det er. Dette ser ikke ut til å skje meg noen gang. Jeg har heldigvis en samboer jeg har det veldig bra med, men han har samme problem.
Dette er noe som stadig dukker opp i tankene mine, og plager meg. Jeg føler meg ofte ensom og glemt, og dette gjør meg deprimert. Kan det være at dette er noe jeg innbiller meg, eller er det noe ved meg som gjør at folk ikke føler seg komfortabel med meg? Hva kan jeg gjøre? Jeg skulle ønske vi i det minste hadde ett vennepar som vi trivdes sammen med. Noen som hadde fått meg til å føle meg verdsatt og normal.Kvinne, 27 år
Hei
Det var en kjent teraput som sa til meg en gang at venneskap er en aktivitet. Mange tror venner liksom daler ned eller dukker opp av seg selv. Slik er det ikke.
Nå har jo du gjort en del for å få venner men ser ut som om kontakten forsvinner etter en tid.
Jeg tror mange har det slik og du sier at din samboer også har samme problemet.
Jeg kjenner mange som har det på samme måten og mange ringer ikke selv om de har lyst til det. Nå får jammen hun eller han ta kontakt.
Altså er dette ikke noe spesiellt for deg, men ganske allment.
Alle har nok med sitt og det de driver med, så tiden strekker ofte ikke til heller.
Det som er skummelt med det du skriver er at du begynner å gjøre dette til et personlig problem om deg.
Hva er galt med meg????? Det er ikke noe galt med deg, men det kan være at du trenger noen flere ferdigheter til vedvarende å ta kontakt og opprettholde denne.
Ved å sammenlikne deg med andre og sette de opp på pidestallen og rakke ned på deg selv er du på vei til å skape en depressiv tilstand.
Slike sammenlikninger er alltid kongeveien til depresjon. Det samme er det å dra seg selv inn i det som om det er du som er ansvarlig for alt.
Slik er det ikke. Fortsett å ta kontakt med de du har på lista, og fortsett med den kontakten uansett om de ringer eller tar kontakt selv. Styr etter dine egne behov og tenk at det er du som har ferdighetene, noe de ikke har. Derfor må du stå på videre og ikke gi opp.
Da vil du se at de er der for deg og vil også kontakte deg mer. Lykke til
Gunnar Cramer, psykiater