Utviklingsforstyrrelse hos barn og omsorgssvikt?
ons, 14/01/2009 - 16:14
Jeg har et barnebarn på 20 mnd.Han har innsnevret synsnerve og derfor ikke syn på et øye.Dette barnet har jeg sagt fra første gang jeg så det at her er noe galt.Da han var 5 uker var det ikke reflekser og jeg har aldri sett et barn så lite aktivt og uintresset.Utviklingen videre har gått normalt meg å reise seg og gå o.lign.Idag har han ikke språk og er en veldig passiv unge som ikke søker kontakt.Han er vanskelig å få mat i overlever stort sett på grøt.Bryr seg ikke om å putte noe i munn,noe han aldri har gjort.Sikler mye og har slapp motorikk i underkjeven.Hadde noen få ord som mammma,pappa o.s.v.i 15 mnd alderen,men det borte.Han får jo ikke utrykt seg på noen måte og derfor har han noen skikkelige rasrianfall hvor han kaster hodet bakover og slår seg ofte.Moren er ung og alene,og jeg vet ikke hvordan jeg skal få hjulpet til med å få utredet dette barnet.Jeg mistenker at han har nedsatt hørsel el. i verste fall en form for autisme.Kan jeg som bestemor ta kontakt med barnets fastlege med min bekymring?Barnevernet er inne i bildet og jeg frykter at de bare tror han er understimmulert.Jeg har observert han to perioder på 14 dager i høst og er ikke i tvil om at noe er feil.Er så redd for å trå feil.Hvor kan jeg henvende meg uten å gjøre noe galt? Jeg har 4 barn selv og er vant med barn.Kan det være noe i min bekymring?
Kvinne, 52 år
Jeg synes at de symptomene du beskriver er alvorlige, og støtter deg i at du deler det med barnets fastlege. Siden barnevernet er inne i bildet er fastlegen en helt naturlig del av et tverrfaglig team, og er han ikke orientert om barnevernets engasjement så er det rimelig at han orienteres ut fra det du skriver. Du er fri til å dele din bekymring med barnets fastlege. Legen har taushetsplikt i forhold til deg, og kan ikke bringe videre at det er du som har luftet bekymring. Skriftlige henvendelser har kanskje lettere for å bli fulgt opp enn muntlige. Du kan i brevet til legen be om at han kontakter barnevernet.
En annen mulighet er å sende en anonym bekymringsmelding selv til barnevernet, med kopi til legen. Selv om barnevernet også har taushetsplikt er det en risiko at noen fra barnevernet helt uforvarende kunne komme til å nevne et anonymt brev og det kan påvirke din relasjon til barnets mor.
Mitt råd blir at du sender det du har skrevet her til barnets fastlege, be om at han kontakter barnevernet, og be om råd for hvordan du kan bidra positivt og naturlig. Tidlig oppfølging av barn med utviklingsforstyrrelser er en god investering i fremtiden! Jeg håper dette er til hjelp og ønsker deg lykke til.
Joe Siri Ekgren
