Sykdommer
Tvangshandlinger (OCD), angstnevrose og depresjon
tor, 06/08/2009 - 09:52
Forloveden min har store psykiske plager, og dette gjør ham til tider sterkt redusert i hverdagen. Han gruer seg til å dra på jobb hver morgen, så mye at han nesten er på gråten når han må gå noen ganger. Når han kommer hjem gruer han seg til å gå på jobb igjen neste dag. Han er også lei seg fordi han mener han ikke har noen venner, selv om han har to; han klarer bare ikke spørre om de vil finne på noe med ham. Han hadde selvmordstanker for fire år siden, og for litt siden var de tilbake, men han har dem ikke nå, tror jeg. Han sa at ting ble bedre da vi møttes for tre år siden, men det har tydeligvis ikke vart. Han takler forandringer i hverdagen veldig dårlig, som for eksempel å ha ferie, bytte team på jobben (han jobber som produksjonselektroniker), at jeg må jobbe på uventede dager og at vi har planer som det ikke blir noe av. Han har noen rutiner som kan virke som små tvangstanker. Når han går på jobb må han klemme meg tre ganger, gå ett skritt tilbake, og klemme meg en gang til. Om kvelden må han si "God natt, sov godt, jeg elsker deg, god natt". Det samme må jeg svare, ellers får han ikke sove og blir lei seg. Han kan virke litt perfeksjonistisk. Klesskapet skal være perfekt, interiøret i stua må stå helt riktig (det ble verre etter at han kjøpte høyttalere; han måler møblene på millimeteren for å få best lyd), og om det er rotete hjemme blir han deprimert. Jeg tror ikke han har noe særlig mye empati, da han sier og gjør ting som kan være ganske sårende for andre (noe han ikke oppfatter selv), fordi han kan få fordeler av det. Han er ikke en slem person; han er faktisk utrolig snill, men han sier han må oppføre seg altfor snilt for at andre skal like ham. Han er en veldig god person, men også veldig usikker på seg selv når det gjelder hvordan han skal oppføre seg blant andre. Han har en tendens til å misforstå andre når de prater, så noe andre sier som spøk, oppfatter han som fornærmende. Det gjelder også meg - selv om jeg ikke har sagt noe spesielt, blir han sur.
Relevante sykdommer/medisiner: Han bruker Cipralex, noe han har fått av legen sin, som mener at det er depresjoner og angst han har - men jeg tror ikke at det er det. Han snakker også med en psykolog, men han føler ikke at det hjelper
Mann, 22 år
Hei! Takk for brevet.
Du stiller egentlig ikke noen spørsmål, så det er vanskelig å vite hvordan jeg skal hjelpe deg.
Jeg forstår deg imidlertid dithen at du ønsker å hjelpe din forlovede. Det virker likevel ikke som om du lider i dette forholdet, selv om han nok er litt mer "sær" enn de fleste.
Det er imidlertid slik at vi ikke kan sette psykiatriske merkelapper på alt mulig. Folk har mange særegenheter bak fasaden, og din forlovede er nok ikke den eneste med tvangstanker og tvangshandlinger som fungerer bra i samfunnet.
Hvis det skal settes noen merkelapp her får jeg nok fornemmelsen av at legen hans behandler ham med Cipralex for tvangshandlinger, og ikke så mye for depresjon; altså at diagnosen hans er mer i retning av OCD (obsessive compulsive disorder, som dreier seg om en rekke tvangshandlinger som kan lamme ham fullstendig, men som kan behandles med antidepressiva og kognitiv terapi.
Disse tvangshandlingene er der for å unngå angst og for å ha kontroll. Når nye ting skjer i livet hans mister han kontrollen, og dette skaper angst og kanskje til og med depresjon.
At han gruer seg for å gå på jobb og til alle forandringer er en del av sykdomsbildet, og både du og han må bare ta tiden til hjelp. Her må psykologen og medisinen få tid til å virke.
Jeg håper svaret er til hjelp.
Lykke til videre.