Sykdommer
Tungmetaller
tor, 08/04/2010 - 13:33
Heisann,
Jeg er en 25 år gammel mann og jobber for tiden med doktorgrad innen uorganisk kjemi ved et av landets universiteter. Opp gjennom studiet har jeg jobbet med en del tungmetaller som foreksempel Pb og As. Utgangsstoffene har ofte vært lettløselige oksider (altså salter), med det formål å fremstille tungtløselige uorganiske forbindelser. Andre metaller som har vært brukt av kollegaer, og som jeg derfor har kommet i kontakt med, er Cr, Ni og Cu. Jeg har forsøkt å ta de nødvendige sikkerhetstiltakene; jobbet i avtrekksskap og benyttet hansker/ansiktsfilter. Har egentlig ikke tenkt så mye over dette tidligere, men har den siste tiden innsett at jeg kanskje ikke alltid har vært like forsiktig. Jeg har ikke merket spesielle helseeffekter av arbeidet ennå, men merker at jeg bekymrer meg en del for langtidsvirkninger dette kan ha på meg. Jeg er mer erfaren nå, og langt mer forsiktig enn hva jeg var i begynnelsen, men gjort er gjort. Er det mulig/noe poeng å undersøke hva slags effekt mitt arbeid har/kan ha på meg? F.eks. om jeg har en høyere konsentrasjon av tungmetaller i kroppen enn normalt? Og er det i såfall noe jeg kan gjøre for å forhindre langtidseffekter, selvsagt bortsett fra å holde meg unna slike forbindelser så langt det lar seg gjøre?
Jeg nevnte dette for min fastlege ved forrige konsultasjon, hvorpå han mente det var liten grunn til bekymring, og henviste til hvorledes f.eks. cellegift ble håndtert ved sykehusene "før i tiden". Synes han avfeide min bekymring noe raskt, derav denne henvendelsen.
Håper du har noen gode råd,
Hilsen Bekymret
Mann, 25 år
Hei.
Det er flott at du tar alle hensyn i arbeidet ditt nå, slik at du ikke eksponerer deg for disse forbindelsene. Det er det viktigste du kan gjøre.
Og det er selvfølgelig meget bra at du ikke merker noen form for helseplager. Det i seg selv taler sterkt imot noen form for helseskade.
Spørsmålet ditt går altså på om det er noe poeng eller om det er mulig, å undersøke hva slags effekt ditt arbeid evt kan ha gjort på deg, evt å målet konsentrasjonen av tungmetaller.
Først vil jeg sitere et helt ualminnelig klokt og viktig "medisinsk ordtak":
"Du er bare frisk inntil du er undersøkt nok."
Dette er i sannhet visdomsord, og tenk derfor nøye igjennom dette, før du går noe videre i denne saken.
Der finnes sørgelig mange eksempler på personer som har endret selvoppfatning fra "frisk" til "syk" ved uforvarende å ha hatt for mye med helsevesenet å gjøre, og spesielt ved å få foretatt mulig unødvendige undersøkelser, f.eks. iverksatt fra overivrige og utredningskåte leger.
Dagens høyteknologiske medisinske undersøkelsesmetoder er så fintfølende at det med letthet fanges opp og identifiseres "unormale" ting, som i verste fall tolkes som "mulig patologi" eller "mulig risikofaktor", men som meget gjerne vedkommende aldri hadde fått merke noe til resten av livet, dvs at det får ingen negativ helsemessig konsekvens i seg selv.
Men det å vite om et eller annet "unormalt", kan imidlertid få store negative helsemessige konsekvenser, både i form av bekymringer, selvbilde "syk/frisk" og evt behandlingsforsøk (som kanskje ikke hadde vært nødvendig) osv osv.
Siden du er subjektiv helt frisk, og tar alle forhåndsregler rent arbeidshygienisk, og med de forholdene jeg har nevnt ovenfor tatt med i betraktningen, så synes jeg derfor at du ikke skal iverksette noen leting etter teoretiske sykdomsrisikoer, patologiske laboratorieverdier eller hva det måtte være.
Det er mulig å undersøke div. sporstoffer og tungmetaller via blodprøver som du kan ta hos fastlegen, men før du evt velger å gjøre det, bør du foreta en konsekvensanalyse, fortrinnsvis i form av litt høyttenking i sammen med fastlegen din som kan mer om behandlingsmessige konsekvenser. Mao. hva må gjøres, evt kan ikke gjøres, dersom sporstoff x påvises i f.eks. litt for høye nivåer? Skal du bare gå å bekymre deg videre da, en bekymring rikere? Blir livet bedre av det? Gir det man evt måtte finne, noen beviselig økt risiko for subjektiv sykdom i praksis, eller blir det bekymringer og teoretisk økt risiko for sykdom? (som du hadde klart deg bedre uten)
Jeg har ikke fasitsvar til deg, men jeg er helt klar på at jeg personlig ville ha valgt å oppfatte meg selv som frisk, inntil det motsatte er bevist eller at der kommer ugjendrivelige bevis på sykdom, og mao. ikke iverksatt noen form for undersøkelser eller utredninger her. Samt selvfølgelig å fortsette å fokusere på gode arbeidsmiljørutiner.
Håper svaret / høyttenkingen min kan hjelpe deg til å ta gode avgjørelser her. Lykke til og ha det bra!
Dr. Brynjulf Barexstein
allmennlege / sjefssvarlege Lommelegen.no
www.barexas.com