Trykkfallssyke etter dykking til grunne dybder

Jan Risberg

Dykkerlegen

Hei,
du stiller velformulerte spørsmål, men de er så omfattende at de omfatter store kapitler i anerkjente lærebøker. Jeg blir derfor nøydt til å begrense og forenkle svaret mitt en del.

Dekompresjonsrelaterte skader kan ses på som en glideskala hvor vi kan bruke klemskader av finger som analogi. Hvis det skulle falle ned en avis på fingrene skjer ingen skade - sannsynligvis har hele kroppen godt av å bli brukt, trykket litt på og belastet for at skjelett, muskler, senere og støttevev skal utvikle seg. Faller det ned et tungt lodd på fingrene skades vevet, det blir blodutredelser og kanskje blødninger - en skade har oppstått. Oftest blir fingrene helt bra igjen etter en uke eller to. Hvis fingrene klemmes i en mekanisk presse så knuses skjelett og bløtvev, blodsirkulasjon lar seg ikke reetablere, vevet i fingeren dør og fingeren må amputeres/faller av. Vi har fått en senskade.

For at trykkfallssyke i det hele tatt skal oppstå må det dannes gassbobler i blod eller vev. Disse gassboblene dannes, som du forhåpentligvis husker fra undervisningen du fikk i sin tid, fordi man må puste en tett pustegass. Vi puster inn et nitrogenoverskudd som lagres som oppløst gass rundt i kroppen. Går man for fort opp så frigjøres gassen som bobler i stedet for at gassoverskuddet transporteres som oppløst gass i blod tilbake til lungen hvor vi kan puste det ut.

Når man dykker så dannes det ørsmå gassbobler i veneblod (det blodet som går tilbake til hjertet). Vi kan se disse boblene med ultralyd. De dannes etter helt ordinære, symptomfrie dykk som skjer fullstendig ukomplisert så langt både dykkeren selv og uavhengige observatører kan vurdere. Vi kan altså ha gassbobler i kroppen UTEN å få symptomer. (Etter hvert som man har fått bedre ultralydteknikk så ser det ut til at slike mikrobobler er svært vanlige etter ukompliserte dykk.) Sannsynligvis samles disse boblene i de små hårrørsårene (kapillærene) i lungene hvor de for en periode blokkerer sirkulasjonen før gassen i boblene pustes ut gjennom åndedrettet. Ca 1/3 av oss har et lite hull mellom høyre og venstre forkammer som en resttilstand etter fostersirkulasjonen (PFO - Patent Foramen Ovale). Under ugunstige forhold så kan disse mikroboblene presses gjennom det hullet slik at de kommer over til venstre forkammer. Når boblene bringes videre rundt i kroppen så kan de blokkere kapillærer i nervesystemet og nervesystemet har mye dårligere toleranse for sirkulasjonssvikt. Slik gjentetting av nervesystemets blodårer (arteriell gassemboli) kan både gi symptomer på trykkfallssyke og forårsake varige senskader hvis blokkeringen er omfattende nok.

Hvor mye bobler som dannes avhenger både av hvor dypt man dykker og hvor lenge man er nede. Vi har sett gassbobler etter metningsdykk (dykk hvor dykkeren bor mange, mange timer eller flere dager på samme trykk) til ca 5 meter med luft som pustegass. Da har hele kroppen blitt "mettet" med gass. Trykkfallssyke kan oppstå hvis man går direkte til overflaten etter metningsdykk dypere enn ca 7 meter (med luft som pustegass). Din kollega har sikkert ikke dykket metningsdykk, men jo-jo dykking (gjentatte opp- og nedstigninger) er svært uheldig fordi vi mener at det dannes "boblekjerner" ved hurtige oppstigninger. Boblerkjerner er ikke mikrobobler, men de har potensiale til å bli det. Så hvis man dykker mye opp og ned så dannes disse boblekjernene som kan ta til seg gass neste gang man svømmer ned. Og når man senere svømmer opp igjen så er det ikke lenger boblekjerne - men mikrobobler. "Boblekjerner" er et begrep - vår kunnskap om dem er alt for mangelfull så vi har ufullstendig kunnskap om hvorfor gjentatte opp-og nedstigninger er så uheldig. Begrepet du bruker - akkumulering - er en helt OK beskrivelse (det dreier seg jo om en akkumulerende effekt av uheldig påvirkning), men i forhold til mekanismen så tror vi altså at dannelse (og evt knsusning) av boblekjerner er den direkte årsaken til at det dannes mikrobobler ved gjentatte opp- og nedstigninger. Sannsynligvis er omfanget av slike boblekjerner også viktigste forklaring til at man får trykkfallssyke ved dykking flere dager på rad.

Når din kollega fikk trykkfallssyke så er det naturlig å tro at han fikk utløst mange boblekjerner som senere vokste ila dykket. Likevel er det slik at de aller, aller, aller fleste av oss kan dykke til 10 meter uten å få symptomer overhode. Det er derfor flere mulige årsaker til at din kollega fikk symptomer. Kanskje var han ekstra disponert med et PFO. Kanskje rammet boblene i hans tilfelle et område av nervesystemet som var spesielt følsomt for sirkulasjonsforstyrrelser (mange områder av hjernen er tilnærmet "stumme" - de gir lite og uklare symptomer selv om de skades).

Jeg vil ikke mene om din kollega og senskader. Generelt er det slik at dykkere som puster mye oksygenrik pustegass lettere får lungeskader av dykkingen (oksygen i store doser er giftig for lungene). Dykkere som får trykkfallssyke, og spesielt nevrologisk trykkfallssyke, er mer utsatt for å få nevrologiske senskader. Sveiserøyk og mange år med dykking ser også ut til å øke risikoen for nevrologiske senskader. Aseptisk bennekrose (infarkt i de store rørknoklene i skjelettet) oppstår spesielt hos de som dykker dypt og de som får trykkfallssyke. Internasjonale studier viser at bennekrose ser ut til å være et lite problem blant dykkere i dag.

Spørsmålene du stilte var altså velformulerte, men krever mer plass enn det er mulig å gi i denne typen svar. Jeg håper du fikk noe glede av sammendraget jeg ga. Du vil kanskje ha glede av å lese noen av lærebøkene på feltet - jeg legger ved link til en litteraturliste.