Trenger samtaleterapi
ons, 08/02/2012 - 21:06
Hei.
Jeg er en jente på 18 år som sliter med å oppholde meg steder med mange mennesker og ting som skjer. For 5 år siden førte uheldige omstendigheter til å jeg måtte bytte skole, opptil flere ganger. Jeg mistrivdes på skolen og unngikk så og gå i det hele tatt. Jeg var redd for å gå ut og å ta bussen var utenkelig. Jeg har forbedret meg siden da og nå tar jeg bussen hver dag og det er ikke et stort problem, selv om det er ubehagelig. Jeg har kjæreste og gode venner, snakker godt med de nærmeste og kan ta ordet i klasserommet om jeg må. Likevel ødelegger frykten for meg i hverdagen. Når det er noe som skal skje eller noe jeg må være med på eller delta i, må jeg planlegge og jeg blir nervøs og bekymret i lang tid på forhånd. Jeg er snart student og det forventes at jeg skaffer meg en deltidsjobb. Jeg tør ikke søke noen butikkjobb eller annet arbeid med mange mennesker og stressende situasjoner. Det forventes også av venner at man skal være med på byn, noe jeg heller ikke er komfortabel med. Det er ikke lenger så alvorlig som det var, men det er mange av disse småtingene som plager meg enda. Er jeg i en butikk og leter etter noe jeg ikke finner, går jeg heller ut igjen for å unngå å spørre om hjelp. Presentasjoner foran en skoleklasse er forferdelig ubehagelig selv om jeg kommer meg igjennom det. Problemet er at jeg bruker uker i forveien på å kvie meg. Er det noe som skal gjøres sammen med andre, føler jeg noen ganger at jeg maser og spør mye, men det er fordi jeg trenger bekreftelse på at jeg gjør ting riktig og jeg må vite ting på forhånd. Jeg er villig til å gjøre mye for å unngå ting jeg kvier meg for så langt det er mulig. I en del situasjoner blir jeg ofte svett og sliter med mye hodepine. Har vært undersøkt for dette, men man fant ikke noe. Det ble konkludert med en form for migrene, om dette er relevant. Var hos psykolog for ca.2 år siden, og dette hjalp meg lite.
Kvinne, 18 år
Hei.
Her har du ikke stilt noen spørsmål, så jeg er usikker på hva du ønsker råd eller informasjon om.
Jeg er imidlertid ikke i tvil et øyeblikk om at jeg vil anbefale deg å få hjelp for disse problemene du beskriver her, for det finnes i aller høyeste grad.
Det kan du få hos enten fastlege eller psykolog, og behandlingen vil nok mest sannsynlig bestå i samtaleterapi over tid.
Start med å ta kontakt med fastlegen for dette, og ta da med deg en utskrift av spørsmålet ditt her og evt svaret også.
Mange fastleger har kompetanse på og interesse for slik oppfølging av pasienter selv, men noen vil heller henvise til psykolog, og begge deler er bra.
Det at du ikke hadde noen nytte av psykolog for to år siden, har ingen betydning her og nå, og det betyr fremfor alt IKKE at du ikke vil ha nytte av det nå.
Det er jo også ganske så personavhengig og en god del "kjemi" inni bildet, når det gjelder om man får utbytte av psykologtimer, så la nå for all del ikke tidligere psykologopplevelser stoppe deg i å få hjelp nå.
Du er et ungt menneske med hele livet foran det, og har enormt mye å vinne på å ta tak i dette. Og i tillegg har du jo så til de grader vist at du er et menneske som både har ønske om og mestrer endring og forbedring av livskvaliteten, og det bekrefter ytterligere for meg at du er et menneske som vil ha stort utbytte av å få psykologisk hjelp for disse tingene og at du vil nyttiggjøre deg av det.
Følg rådene, du vil ikke angre. Lykke til!
Dr. Brynjulf Barexstein
allmennlege / sjefssvarlege Lommelegen.no
www.barexas.com
