Sykdommer
Trenger psykologisk hjelp
søn, 18/09/2011 - 16:42
Jeg er 47 år gammel og operasjonssykepleier, min søster og eneste og beste venn er anestesilege og alkoholiker. Nå detter hun under og mine splittede personligheter er i fare for å bli avslørt. Jeg er til behandling hos psykolog og er 100% syk.mld. Jeg er ekstremt tilpasningsdyktig og servil der det er påkrevet ( altså mye i min jobb) Har vært i full jobb siden jeg var 16 år, artium tok jeg på kveldsskole og utenom studie perioder i to omganger, så er jeg en arbeidshest, men nå er veggen foran meg og jeg tviler sterkt på at samtaleterapi vil hjelpe meg. Hos psykologen snakker vi om alt, og det er selvfølgelig en grunn til, at min beste venn og søster drikker seg ihjel, og min bror( som vi ikke har mye kontakt med, har vært uføretrygdet med angst og astma siden han var 19) Hva gjør jeg nå,snakk til meg og jeg snakker til deg, ja vi hadde en grusom barndom, men det hjelper ikke å snakke om det, jeg som er et fredfullt menneske, vet ikke hva jeg skal gjøre. Problem = blir jeg avslørt har jeg intet mer å gi og tanken på å snuble og ødelegge både anseelse og pensjon ( som ligger veldig godt an) skaper panikk hos meg. Selv diagnostisert så er jeg sikkert ikke helt i vater... men nå trues jeg av gamle minner, hva skal jeg gjøre. Jeg vet at jeg skifter både væremåte, stemmeleie og litt "type" etter hvor og hvem jeg er sammen med. schizofreni sikkert, men det er ikke straffbart. Jeg er ensom og holder meg for meg selv,men tar meg fin av min sønn som er både bekymringsløs og lykkelig heldigvis:) Jeg scorer høyt på iq tester og er en rask og flink operasjonssykepleier, men nå styrer jeg av angst og angsten er hos meg hele tiden, sitter på dolokket å spiser lunsj og hører hjemme tlf. (fra jeg var barn) ringe ( selvfølgelig en fantasi.) Hva gjør jeg nå?
Relevante sykdommer/medisiner: vivalKvinne, 47 år
Kjære deg.
Dette skjønte jeg dessverre lite av, bortsett fra at jeg forstår at du sliter og er i villrede om hva du skal foreta deg for å få det bedre.
Jeg er usikker på om i hvilken grad du er konkret, og i hvilken grad du taler i bilder og metaforer. Hadde vi snakket sammen på vanlig måte, ville jeg ha stilt motspørsmål og vi hadde skråsikkert ikke hatt noen som helst problemer med å kommunisere, men her ble dette altså veldig vanskelig og tildels usammenhengende for meg, og det beklager jeg.
Jeg skjønner f.eks. ikke hvordan det at din søster "detter under" fører til at "dine splittede personligheter" (?) derfor vil kunne bli avslørt.
Her er det så mange løse tråder at det blir umulig for meg å kommentere konkret.
Det er ihvertfall bra at du du går til behandling hos psykolog, for det er åpenbart at du trenger psykologisk hjelp. Du skriver at du tviler på om samtaleterapi vil hjelpe deg. Jeg vet så alt for lite om deg til å kunne si noe sikkert om dette, men jeg ville nå ihvertfall fortsatt kontakten med psykologen for å se om du får noe ut av det, dvs ikke trekke forhastede konklusjoner.
Dersom du mener at du kanskje burde hatt annen behandling i tillegg til samtaleterapi, f.eks. medisiner, så ta det opp med psykologen og/eller din fastlegen, så finner dere ut av det.
Jeg ser ikke bort fra at du har behov for medisiner slik du presenterer din situasjon, din frustrasjon, angst og tankekaos her og nå, så jeg vil helt klart anbefale deg å ta dette opp med din(e) behandler(e).
Du er sykmeldt nå, og det kan høres riktig ut i din nåværende situasjon.
Du beskriver deg selv imidlertid som en person som har svært stor mestringsevne tross problemer og vanskeligheter, og dette er en styrke som du må kjenne på, ikke slippe taket i, og dra frem når det røyner på.
Jeg tror dessverre at det er fint lite jeg kan bidra med over internett her, for det blir ingen dialog av det slik du får ved vanlig kontakt med lege eller psykolog, så min konklusjon og mitt beste råd blir her at du for enhver pris opprettholder kontakt med psykolog og evt fastlege, så tett og over så lang tid som mulig.
Jeg synes også at du definitivt bør ta en utskrift av ditt spørsmål og mitt svar her, og gi det til din psykolog, til orientering. Dette fordi det forteller mye om hvordan du har det, hva du sliter med og hva du trenger hjelp for, det du har skrevet her, og det bør definitivt din psykolog få informasjon om, for det vil hjelpe psykologen til å forstå og hjelpe deg på en så presis og god måte som mulig. Ikke unnlat å følge dette rådet, det er viktig.
Jeg ønsker deg lykke til. Stå på, hold ut.
Dr. Brynjulf Barexstein
allmennlege / sjefssvarlege Lommelegen.no
www.barexas.com