Tilbakevendende soppinfeksjoner

Peer Høvik

Gynekologen

Hei, Som svar på spørsmålet har jeg tillatt meg å kopiere en veiledning jeg tidligere har skrevet for Lommelegen. Håper de beskrevne opplegg vil hjelpe deg til å bli kvitt sopp-plagene for godt!

Soppinfeksjon i underlivet

Soppinfeksjoner er svært vanlig hos kvinner i alle aldre. Infeksjonen skyldes oftest sopparten Candida albicans, som kan være normalt tilstede i skjedefloraen. Sjeldnere forekommer Candida glabrata og Candida tropica. Soppinfeksjoner oppstår oftest hvis likevekten i den vanlige bakteriefloraen i skjeden forstyrres. Da får sopporganismen gode vekstbetingelser.

Risikofaktorer
· Pågående - eller nylig gjennomgått kur med antibiotika
· Tettsittende klær og undertøy
· Fuktighet i skrittet, som ved svette under trening eller ved å gå lenge med vått badetøy
· Svangerskap
· Bruk av p-pille (omstridt)
· Østrogenmangel - etter overgangsalderen
· Svangerskap
· Sukkersyke
· Overvekt
· Hudsykdommer
· Nedsatt infeksjonsforsvar/immunitet

· Ofte finner en ingen spesiell utløsende årsak, men en viktig og ofte oversett årsak, er infeksjon fra tarminnhold, hvor det normalt forekommer soppmikrober. Dette er uavhengig av om en har en alminnelig god hygiene.

Sykdomstegn
· Kløe er det dominerende tegn på soppinfeksjon. Candida lager en overfladisk betennelse i huden, som blir rød og sår - gjerne i hele skrittet - fra rundt endetarmen, i folden mellom sæteballene, i kjønnslepper og skjede. Ved hissigere betennelse oppstår sviende/brennende hudsprekker, og tørrhet i skjeden. Dette kan gi sårhet og smerter ved samleie. Når det kommer urin på de betente områdene, kan det medføre ubehag ved/etter vannlatning. Candidainfeksjon kan danne en karakteristisk utflod, som er tykk og klumpet - i uttalt grad med "cottage-cheese"-lignende konsistens. Den kan føles som mugglukt eller lukte som øl!

Undersøkelser
· Mange kan tro de har soppinfeksjon, mens det foreligger andre underlivssykdommer, som derved kan oversees. Dette gjelder lokal hudsykdom, men spesielt skjedekatarr fremkalt av Trichomonas, Gardnerella (Vaginose), Herpes og Klamydia. Syfilis må også has i mente. Disse infeksjonene kan foreligge samtidig. Det er derfor viktig å oppsøke lege, som med enkle prøver kan fastslå type av infeksjon og sopptype. Legen kan i forbindelse med en gynekologisk undersøkelse ta prøve fra utfloden og se etter sopp med mikroskop. Han vil også kunne undersøke om plagene skyldes andre mikrober ved å sende prøve av utfloden til dyrkning.

Behandling
· Det finnes mange forskjellige merker av stikkpiller og kremer til behandling av soppinfeksjon. De fleste har samme effekt. Den vanligste behandlingen er å bruke en stikkpille (vagitorier) i skjeden, for eks. Canesten®, 500 mg, eller Pevaryl Depot®, men det er da like viktig samtidig å anvende krem og smøre seg i hele skrittet, fra foran skjeden, på kjønnsleppene, rundt/i endetarmen og i ”rumpesprekken”- like opp til korsryggen! Noen har stadig tilbakevendende soppinfeksjoner. Dette skyldes ofte at behandlingen ikke har vært nøyaktig nok. Det kan også skyldes infeksjon med de sjeldnere candidatypene, som nevnte behandling har lite effekt på. Andre kan ha lokal immunsvikt eller redusert infeksjonsmotstand, gjerne i forbindelse med hudallergi, psoriasis, eksem eller sykdommer og medikamenter som reduserer immunforsvaret. For disse, og mer kroniske soppinfeksjoner, finnes det behandling i tablettform (Diflucan®): 2 tabletter svelges, men det skal være 3 dager mellom hver tablett!. Denne behandlingen kan gjentas og fortsettes i uker (måneder). Ellers kan det være forebyggende å smøre seg tynt med soppkrem i hele skrittet (se ovenfor), spesielt i perioder når en er spesielt disponert, f. eks. etter menstruasjon, og etter avføring. Dette kan også gjerne gjøres i flere uker./måneder.
· Soppinfeksjoner er lite smittsomme, men vi ser av og til at candida kan "pendle" fra den ene sexualpartner til den andre. Da må begge behandles.

Andre forhold
Bruk av diverse annonserte midler til bruk i skjeden for å gjenopprette den normale flora, har vist seg å ha liten eller ingen effekt mot soppinfeksjon. Det samme gjelder forslag som å unngå å spise gjærholdig mat eller drikke/spise yoghurt eller å anvende dette lokalt.