Tanker rundt forhold

Dette spørsmålet er vel mer psykisk enn fysisk, og jeg vil beklage på forhånd for at jeg ikke akkurat har holdt meg kortfattet.
Jeg fikk min første kjæreste tidligere i år (er selv 26 år, mens hun er 22). Har tidligere hatt noe omgang med jenter, hvertfall ikke på noe seksuell måte. Første gangen jeg hadde sex var altså med min nåværende kjæreste, for noen måneder siden.
Siden da har vi ikke truffet hverandre, men det har kun med
stor avstand å gjøre.
Hun er pratsom. Veldig pratsom. Ofte sier hun ting som jeg ikke hadde trengt å vite, som at hun har måtte ta angrepille fem ganger pga en av de mange hun hadde seksuell omgang med før hun traff meg. Jeg har sagt fra om dette når det har skjedd. Da blir hun sur, og mener at jeg burde stoppet henne.
Men så over til det som for tiden virkelig plager meg. Hun har bare hatt en kjæreste tidligere, men har hatt ni sexpartnere i tillegg, og det bare på 2,5 år, etter hun gjorde det slutt med gamlekjæresten. Jeg var delvis skyld i å få vite dette selv. Hun hintet, følte jeg, ved å si flere ganger at hun lurte på hva grunnen kunne være til at hun hadde vært /-Så seksuelt aktiv/. Da måtte jeg jo spørre: /-Hva er SÅ aktiv/. Da ble hun sur på meg siden hun mente det var en privatsak, noe jeg er enig i. Dette spørsmålet surret så rundt i hodet mitt både dag og natt, og gjorde at jeg mistet nattesøvnen flere netter og ikke fungerte på jobben. Det ville ikke gi seg. Hun har også vært utsatt for overgrep de fire siste årene, med karatelæreren sin. Dette har ført til at hun har gått til psykolog hele denne tiden, noe som jeg kanskje tror kan være grunnen til at ting bare /detter/ ut av henne. At hun har lett for å prate om de mest private tingene.
Jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe for å få spørsmålet til å gi seg, og det endte med at jeg spurte henne enda en gang, og forklarte at jeg ikke fikk sove. Jeg fikk henne til å svare, og selve svaret var høyere enn jeg hadde forestilt meg. (eller håpet på). Alikevel roet deg seg en stund. Nå har jeg et annet spørsmål i hodet som forstyrrer nattesøvnen. Hvorfor kan personer ha sex med tilsynelatende fremmede mennesker uten å ville ha forhold i tillegg. Og hvorfor henne? Jeg har pratet med henne, og hun mener jeg viser tegn på depresjon siden jeg /lar tanker ta over det logiske/. Hun er ikke utdannet psykolog, men har meninger om det meste. Jeg tror selv at dette spørsmålet surrer rundt i hodet mitt fordi at jeg ikke klarer å føle meg så spesiell som jeg mener jeg burde, siden hun har vært den eneste for meg.
Hun betyr veldig mye for meg, og jeg for henne også. Det er hun flittig med å minne meg på både titt og ofte om, at jeg ikke er som alle andre, og er veldig spesiell for henne.
Vi prater om det meste flere timer hver dag, men jeg klarer ikke å nevne problemet mitt igjen, i frykt for å få høre enda en gang at jeg lider av depresjon.
Hun mener at ærlighet varer lengst, og at hun ikke vil ha hemmeligheter for meg.
Jeg er enig med henne i første delen, men har sagt at at jeg heller vil være lykkelig uvitende om hennes seksuelle fortid. Jeg sa det tydeligvis for sent, siden jeg ikke har erfaring på feltet.
Sex vet jeg jo ikke er uvanlig at folk har, mer eller mindre over en lav sko til tider.
Jeg liker vel bare ikke at det også gjelder kjæresten min, som forresten kanskje blir samboer med meg snart.

Spørsmålet mitt er da:
Bør jeg ta timer i terapi? Kan det hjelpe meg hvis det jeg har er tvangstanker? Jeg er klar over at jeg har en aktiv hjerne, og vurderer saker og hendelser flere ganger før jeg tar en avgjørelse på ting, helt generelt.

Mann, 26 år