Tankekaos

Jeg er ei jente på 25 som har det litt vanskelig for tiden.
Jeg føler jeg har mye ugjort og usagt igjennom livet. Min mor og far skilte seg da jeg var 4, ettersom min far var utro med naboen og flyttet sammen med henne i løpet av et år.
Da det gikk opp for meg hvorfor min far forlot oss ble jeg fryktelig sint. Dette var nok i 13 års alderen. Min mor og far var utrolig flinke med å ikke snakke stygt om hverandre og hadde god kontakt og stilte alltid opp for meg . men dette sinne eller skuffelsen har aldri helt gått over. I min ungdomstid opplevde jeg min mor som ofte sint og sliten. Nå i voksen alder ser jeg at hun nok har slit med en depresjon. jeg har aldri hatt motet til å si hva jeg har følt ang dette.
Nå har jeg et veldig godt forhold til dem begge, men tålmodigheten til dem er nok litt kort, men er vel kanskje normalt å ha det til sine foreldre.
Nå er jeg i et forhold som har vart i ca 7 mnd, og jeg kan si at dette er det lengte forholdet jeg har hatt. det som skjer er at for ca 1 mnd siden begynte kjente følelsene å murre.
På nesten lik tid i de 3 ”;langvarige”; forholdene jeg har hatt, går jeg på en måte lei. Alt det gode jeg så i personen blir negativt. Jeg begynner å tenke veldig negativt, jeg tolker ting negativt og forhånds tenker situasjoner i forholdet negativt. Jeg gjør dette vær eneste gang. Det kan jo være så enkelt at vi bare ikke passer sammen, eller er det jeg som konstant ødelegger for meg selv. Det er som om jeg trives bedre og tilgjengjeld isolerer meg. Selv om jeg egentlig er en veldig sosial person.
Det er flott gutt jeg er sammen med, men kommunikasjonen er ganske dårlig, men jeg klarer rett og slett ikke å snakke med han. Det å ta opp ting for meg er så utrolig vanskelig, jeg unngår det så godt jeg kan. Jeg er også en veldig følelsesmessig person, kan ta lett til tårene.
Noen ganger lurer jeg på om jeg skulle hatt nytte av å snakke med noen profesjonelle om dette. jeg blir svært innesluttet og negativ når det skjer.

Hilsen tankekaos
Kvinne, 25 år