Sykdommer
Syk svigerdatter
man, 08/03/2010 - 10:18
Har fått diagnosen ADHD, tidvis spiseforstyrrelse (bullemi) og paranoid personlighetsforstyrrelse (stor grad). Problemene oppsto i tidlig skolealder og er først nå tatt under behandling hos psykolog - skal i nær framtid hos psykiater. Foreldre har hele tiden fornektet at noe er galt. Som naturlig er har hun store vansker med å akseptere diagnosen - men etter som hun har et barn på 2 år har hun innsett at noe må gjøres - som naturlig er under "press" - dog ikke trusler - men ved konstruktive samtaler over lengre tid. Hennes samboerforhold er nå gått i oppløsning etter 6 år (barnefaren bor fremdelse hjemme hos familen). Spørsmålet er hvordan stiller man seg til en person med disse symptomene. Selv er jeg farmor til barnet - vi bor i samme boligkompleks. Etter som begge er studenter har jeg gladelig stilt opp daglig med barnepass og andre praktiske gjøremål. Vil opplyse at min svigerdatter og jeg er gode venner - noe jeg selv mener har bidratt til - og jeg støtter henne fullt ut. Hva gjør vi nå? For oss pårørende er dette et ukjent terreng - og vi vil så gjerne gjøre dette riktig. Det er jo et lite barn inn i bildet!
Kvinne, 27 år
Hei!
Takk for et tankevekkende brev.
Som svigermor er det alltid vanskelig å ha et godt forhold til svigerdatter. Dette er nesten en naturlov.
Dersom du og din svigerdatter har et godt forhold, så er mye av jobben gjordt.
Hvis ikke det å bevare dette forholdet så godt som det tilsynelatende er, koster for mye for deg, vil jeg anbefale at det får en høy prioritet av hensyn til barnebarnet.
Måten å gjøre det på er å overlate alle diagnoser og "behandlingsprat" til de profesjonelle behandlere.
med andre ord ikke snakk hverken medisin eller psykologi med henne, det kan virke sårende og støtende når det kommer fra legfolk.
Vær i steden åpen og aksepterende og ikke vær kritisk.
Støtt henne i denne prosessen som sikkert vil føre til at hun få det bedre og kanskje en dag vil kunne forholde seg konstruktivt til barnefaren.
Du synes imidlertid på god vei med dette.
Når du da lurer på hva mer du skal gjøre, så er mitt svar at dersom du klarer å gjennomføre det du selv har sagt og de tingene jeg nevnte, så behøver du ikke gjøre mer.
Behandlingsapparatet vil ta seg av resten.
Jeg håper at du klarer å bevare det gode forholdet til barnebarn og svigerdatter.
Lykke til!