Sykdommer
Svulst som gir lavt blodsukker?
tor, 08/05/2008 - 16:07
Hva kan det være? Insulinom?
Jeg er ei jente på 36 år som for over et år siden begynte å merke at det var noe i kroppen som stjal mye energi. Fra å være normalt sliten og trett nå og da, fikk jeg behov for å sove hele tiden (kunne bl.a. sovne sittende mens jeg la sammen klær). Uansett hvor lenge jeg sov var jeg trøtt og satt jeg mer enn 5 min. i ro kunne jeg sovne. Det var også vanskelig å våkne om morgenen, men jeg sov hele natten veldig godt. Etter hvert fikk jeg behov for å sette meg ned midt under arbeid og kunne ikke lenger presse meg om det var noe jeg var nødt til å gjøre. Etter å ha sittet 10-20 minutter kunne jeg igjen fortsette. Hadde episoder på jobb hvor det virket som om hjertet plutselig gikk i hvilemodus og det ble umulig for meg å fortsette med det jeg holdt på med. Hadde også en episode hvor jeg hadde synsforstyrrelse, hodepine, kvalme og var uvel i 4 timer før det gikk over. I sommerferien i fjord la jeg for alvor merke til behovet for å spise 2-3 timer etter frokost. Fikk kribling i kroppen og ble utmattet, noe som gikk over etter jeg hadde spist. Disse symptomene var så sprett i forekomst og vage at både jeg og legen trodde de ville gå over. På denne tiden fikk jeg også plager med venstre hofte og var nødt til å begrense gåingen pga smerter her fra. Jeg tilpasset hverdagen mest mulig og var veldig interessert i å finne tilbake til energien. Så i den grad jeg ikke gjorde det før, prøvde jeg å spise sunnere, trimme mer, prioritere bort mindre viktige gjøremål, ta mer tid til meg selv og fjerne unødvendige bekymringer. Det skal også sies at jeg har ikke vært deprimert eller hatt andre psykiske påkjenninger som kan forklare sykdommen.
Etter omgangssyke i julen forandret helsen seg slik at anfallene ble mer fremtredende og symptomene var lettere å gjenkjenne. Fra jul til nå har det vært en kontinuerlig utvikling og symptomene er blitt flere og hyppigheten av anfallene oftere.
En typisk dag for meg nå forløper som følger: jeg må ha vekkeklokken på ca 20 min -1 time før jeg skal opp. Denne tiden bruker jeg til å få kroppen til å våkne, merker at hode blir klart når jeg har våknet. Står jeg opp for tidlig går alt i /sirup/ og jeg må legge meg igjen innen en time for så å få søvnen ut av kroppen. Når jeg så har stått opp må jeg spise innen en time for ikke å gå i anfall. Anfallene starter med uro/kribling i kroppen evt sult følelse. Om jeg da ikke spiser kommer svette, ørhet, tunghet i kroppen, muskelsmerter, synsforstyrrelse, /treg hjerne/, talevansker, irritasjon og/eller sjelving i armer og bein. Dersom anfallene får lov å vare i noen min før jeg spiser blir jeg akutt trett etterpå og begynner å gispe og skal knapt klare å holde meg våken. Nå er det bare mat som holder anfallene borte og middagsmat (proteiner) er det som holder de lengst borte. Sukkermat stopper ikke anfallene, brødskive med kjøttpålegg stopper anfallet etter noen min, men varigheten før neste anfall er vel nede i maks 1 time nå, middagsmat holder anfallet borte i 2-3 timer dersom jeg ikke er for fysisk aktiv. På en dag hvor jeg stort sett sitter og står/går kun i korte perioder, må jeg spise kl. 8-9, kl. 10.30-11.30 og kl. 15-16. Spiser middag mellom 16-17 kan så vente til i 21 tiden før neste måltid.
En dag med trening ca 1 time (jeg går til fysikalsk behandling pga smertene i venstre hofte) eller annen fysisk aktivitet må jeg spise 2-3 ganger mer. De gangene jeg har hatt infeksjoner klare ikke spisingen å holde anfallene borte. Sist jeg hadde en lett forkjølelse var jeg ør/svimmel hele dage unntatt noen timer på kveldene i 1 1/2 uke. Fikk også feber noe som er veldig sjelden. Jeg måtte sove og slappe av veldig mye og hadde tungheten i kroppen ofte. Om det skjer noe som krever mye energi raskt kommer anfallene etter kort tid. Kort fortalt virker det som om kroppen har en viss mengde energi til rådighet hver dag, og bruker jeg det opp for tidlig så er resten av dagen dårlig.
Fastlegen har tatt mye prøver uten å finne noe unormalt. Bl.a. er glukosebelastningen negativ og EEG normalt. Har også fastet 72 timer for å se etter insulinom. Denne testen ble etter min mening gjennomført veldig uprofesjonelt (bør vite dette da jeg er helseutdannet), og jeg sitter igjen med en del ubesvarte spørsmål etter denne. Skulle derfor vist hvordan testen egentlig skal gjennomføres, ved hvilken blodsukkerverdi det skal tas insulin, proinsulin og C-peptid og hva prinsippet bak testen er? Hvordan vil blodsukkerkurven gå ved et insulinom kontra normal insulinproduksjon? Bør jeg få tatt den på nytt?
Håper dere kan hjelpe meg for dette påvirker både jobbmulighetene mine, alle planer og går ut over familielivet. Takk på forhånd.
Relevante sykdommer/medisiner: Jeg verken drikker alkohol eller bruker medikamenter av noen slag. Har hatt en del infeksjoner og helseplager forøvrig å hanskes med fra jeg var liten jente, men ingen av alvorlig art.
Kvinne, 36 år
Hei!!!
Takk for spørsmålet ditt! Du skriver en kjempebra, og detaljert beskrivelse av dine symptomer! Begynner med en liten oppsummering av situasjonen slik jeg oppfatter den:
For et drøyt år siden begynte du altså å merke at noe i kroppen stjal mye av energien din. Du ble markert trøttere og fikk et økt søvnbehov. Etter dette begynte det du beskriver som anfall som kommer når det har gått lang tid siden siste måltid. Anfallene kan bestå av synsforstyrrelser, hodepine, kvalme, kribling/skjelving i kroppen, sultfølelse, muskelsmerter og irritasjon. Inntak av mat holder anfallene borte, spesielt proteinrik mat, mens karbohydrater ikke har noen effekt. Legen din har tatt diverse prøver uten å finne noe galt. En av disse prøvene har vært at du fastet i 72 timer for å se etter insulinom. Denne testen var også negativ, men du føler den ikke ble gjort riktig, og lurer nå på hvordan testen egentlig bør gjøres. Kan et insulinom forklare symptomene dine eller kan det være noe annet?
Bukspyttkjertelen har flere funksjoner og ligger innerst i bukhulen bak magesekken. Den produserer fordøyelsesvæske som nøytraliserer syren fra magesekken og spalter proteiner, fett og karbohydrater. Bukspyttkjertelen produserer også hormonet insulin. Insulin sørger for at cellene i kroppen vår tar opp sukkeret fra blodbanen. Hos friske mennesker stimuleres frigjøringen av insulin i forbindelse med måltid og tilpasses den maten vi spiser.
Et insulinom er en svulst i bukspyttkjertelen, som vanligvis er godartet. Det er vanligvis små svulster og kan ikke kjennes utpå magen. Cellene i insulinomet ligner de cellene som normalt produserer insulin. Men mens normale insulinproduserende celler reguleres av måltider og mengde mat, er det ingenting som regulerer insulinomet. Det produserer insulin i store mengder i sitt eget tempo, og dette gjør at blodsukkeret kan bli så lavt at det gir symptomer.
Symptomene du kan få med et insulinom, er stort sett de samme som pasienter med sukkersyke og hypoglykemi (lavt blodsukker) kan få, også kalt føling. Føling er betegnelsen på de tidlige symptomer på lavt blodsukker hvor du vil kunne merke sultfølelse, uro, skjelving, svimmelhet, rask puls, hjertebank, humørsvigninger, synssløring, hodepine, svette og svakhet. Dersom blodsukkeret blir enda mye lavere kan det føre til nedsatt bevissthet, bevisstløshet, kramper og lammelser. Det som er typisk for disse symptomene hos en person med insulinom, er at de går tilbake forholdsvis raskt etter at du har spist.
Mange personer med insulinom går opp i vekt. Årsaken til dette er at de må spise mye og hyppig for å holde blodsukkeret oppe og for å redusere sultfølelsen. Det er typisk for insulinom at de nevnte symptomene oppstår på formiddagen. Plagene utløses ofte av fysisk arbeid, alkohol, slanking og å hoppe over måltider.
Diagnosen stilles vanligvis ved å måle blodsukker og insulin i blodprøver, noe som vanligvis gjøres mens du er innlagt på sykehus. For å fremprovosere anfall med lavt blodsukker er det vanlig å gjøre en 3-dagers fasteprøve, der glukose og insulin måles etter fastsatt skjema og ved symptomer på lavt blodsukker (hypoglykemi). Jeg skal prøve å forklare gangen i testen på en forståelig måte, men først må jeg forklare noen begreper:
Insulin har jeg allerede forklart litt om, men når man lurer på hvor mye insulin som produseres i kroppen er noen faktorer som gjør at målingen kan bli feil. For det første har insulin en kort halveringstid i blodet, det vil si at den fort blir tatt ut av blodbanen, og dermed kan målingen av insulin bli falskt lav. For det andre klarer ikke måling av insulin å skille mellom det insulinet kroppen produserer og eventuelt tilført insulin. Proinsulin er forstadiet til insulin. For å få insulin fra proinsulin, spaltes en liten bit av proinsulin, og denne biten kalles C-peptid (Connecting peptide). C-peptid holder seg mye lenger i blodbanen og er dermed et bedre indirekte mål på insulinproduksjonen i kroppen. Glukagon er et hormon som også produseres i bukspyttkjertelen. Det virker også inn på blodsukkeret, men har motsatt virkning av insulin. Glukagon reagerer på lavt blodsukker, hemmer da insulin produksjonen og sier i fra til leveren at den skal spalte og skille ut sukkeret som er lagret der. Samspillet mellom insulin og glukagon er viktig for å hindre at blodsukkeret blir for høyt eller for lavt.
Prosedyre for 3-dagers fasteprøve:
- Tidspunkt for det siste måltidet registreres.
- Alle legemidler som ikke er livsnødvendig for pasienten kuttes ut.
- Du som pasient kan bare drikke kalorifri, og koffeinfri væske.
- Du bør være i aktivitet den tiden av dagen du er våken.
Det tas blodprøver for å måle glukose, insulin, C-peptid og proinsulin hver 6. time inntil blodsukkeret ditt er under 3,3 mmol/L, etter det tas det blodprøver hver time eller annenhver time.
Fasteprøven varer frem til en av følgende:
- blodsukkeret er under 2,5 mmol/L,
- du som pasient får symptomer på lavt blodsukker,
- 72 timer har gått.
Nøye og detaljert testing av symptomer og tegn på lavt blodsukker bør skje kontinuerlig når blodsukkeret begynner å bli lavt. Avgjørelsen for når man skal avslutte testen kan være vanskelig. Noen pasienter kan ha ganske lavt blodsukker uten symptomer, og andre kan ha symptomer med en gang de begynner å faste, selv om blodsukkerverdiene er normale.
Fravær av symptomer og tegn på hypoglykemi, og mangel på lave blodsukkerverdier i løpet av 72 timers faste, indikerer en normal 3-dagers fasteprøve.
Når du er ferdig med testen, skjer tre ting: (1) De tar en blodprøve for å måle de tidligere nevnte stoffene (samt beta-hydroxybutyrat), (2) Du får 1 mg av glukagon intravenøst og blodsukkeret måles 10, 20 og 30 minutter etterpå. (3) Du får mat.
Det å tolke disse hormonprøvene som blir tatt, er litt komplisert, men jeg skal prøve å gi en grei forklaring. Insulin, proinsulin og C-peptid er alle et mål på insulinproduksjon, men ved å måle alle tre stoffene tenker man seg at resultatet blir mer sikkert. Høye verdier av insulin, C-peptid og proinsulin når blodsukkeret blir lavt, peker i retning av et insulinom.
Dersom disse prøvesvarene ikke er helt klare og ligger i grenseland, så kan man se på beta-hydroxybutyrat og blodsukkeret etter tilførsel av glukagon. Beta-hydroxybutyrat vil være lavere hos pasienter med insulinom enn hos friske. Ved tilførsel av glukagon vil pasienter med insulinom få en økning i blodsukkeret sitt på mer enn 1,4 mmol/L i løpet av 20-30 min. I motsetning til personer med insulinom, vil ikke friske personer ha noe sukker lagret i leveren etter tre dager med faste, og dermed ikke få noen særlig økning av blodsukkeret.
Dette er hovedtrekkene i 3-dagers fasteprøven, og det kan jo selvfølgelig være lokale variasjoner fra sted til sted. Du sier ikke noe om hvordan testen din ble utført, annet enn at du følte det ikke var profesjonelt, så det kan jeg dessverre ikke uttale meg om. Jeg kan derfor heller ikke vurdere om du bør ta testen på nytt.
Hos friske personer svinger blodsukkeret i takt med måltidene man spiser. Etter måltid får du naturlig nok en økning i blodsukkeret, hvor mye blodsukkeret stiger og hvor fort er avhengig av hva slags mat du spiser. I respons til inntak av mat, skiller bukspyttkjertelen ut insulin, som sørger for at cellene tar opp glukose, og dermed at blodsukkeret faller igjen. Etter måltid, når blodsukkeret begynner å falle, finnes det reguleringsmekanismer (blant annet glukagon) som hindrer at blodsukkeret blir for lavt. Ved et insulinom kan utskillelsen av insulin være stabil, eller den kan komme i korte "bursts", slik at blodsukkeret svinger plutselig. I tillegg vil ikke de normale reguleringsmekanismene klare å hemme insulinproduksjonen til insulinomet når blodsukkeret begynner å bli lavt.
Jeg føler det blir mye tørr teori her, men håper du henger med! Vil bare ta med et poeng til når det gjelder å forklare symptomene hos personer med insulinom. Personer med normal insulinproduksjon vil ofte tåle et relativt lavt blodsukker fordi kroppen kan produsere en alternativ energikilde i form av ketoner. Ketoner blir dannet ved nedbrytning av fettsyrer og fett. Når blodsukkeret blir lavt, vil bukspyttkjertelen skille ut glukagon. Glukagon vil hemme utskillelsen av insulin, og sende et signal om at fettsyrer brytes ned til keton, som er en viktig energikilde ved mangel på glukose. Insulin hemmer produksjonen av ketoner. En person med insulinom, og uhemmet insulinutskillelse, vil derfor ikke få produksjon av ketoner når blodsukkeret blir lavt. Dette kan føre til at symptomene på lavt blodsukker hos en person med insulinom kommer på et høyere blodsukkernivå enn hos en frisk person.
De fleste insulinomer kan opereres, vanligvis kan hele svulsten fjernes uten at bukspyttkjertelen får alvorlige skader. Men noen ganger må også større eller mindre deler av bukspyttkjertelen fjernes, og enkelte kan da få sukkersyke. Langtidsutsiktene er som regel svært gode, noen får tilbakefall etter noen år, men også da er prognosen god.
Ut i fra din beskrivelse av symptomene dine, kan dette passe godt med opplevelsen av føling. Du har da altså episodiske anfall med hypoglykemisymptomer, som lindres etter inntak av mat. Det er nesten den klassiske presentasjonen på en person med insulinom. Det jeg synes virker veldig rart er at du sier inntak av sukker ikke hjelper. Det er greit at mer tungtfordøyelig mat vil holde symptomene borte i lengre tid, fordi du får en mer gradvis stigning i blodsukkeret. Men jeg ville forvente at inntak karbohydrater med høy glykemisk indeks, som gir en raskere blodsukkerstigning, ville gi best og raskest bedring av symptomer etter matinntak. Det er mulig jeg misforstår deg litt her, men jeg må jo uansett si at presentasjonen din gir en påfallende mistanke om et insulinom. Jeg har som sagt dessverre ingen mulighet til å vurdere den 3-dagers fastetesten som ble gjort, og kan derfor ikke si noe om den bør gjøres igjen. Det er noe du bør drøfte med fastlegen din. Jeg har jo nå gitt deg litt informasjon om hvordan testen burde gjøres.
Du sier ingenting om du har fått påvist lavt blodsukker i forbindelse med symptomene dine. Det ville vært veldig relevant å vite, og gjerne første steg i videre utredning. Hvis du påviser et unormalt lavt blodsukker må en jo undersøke årsakene til det, om det er insulinom eller kanskje andre årsaker til hypoglykemi. Andre årsaker til hypoglykemi kan blant annet være idiopatisk postprandial hypoglykemi (lavt blodsukker etter inntak av mat uten kjent årsak), leversykdom og enkelte andre hormonforstyrrelser. Har du et helt normalt blodsukker samtidig som du har symptomer, så må man begynne å undersøke på andre mulige årsaker til dine plager. Jeg ville da forvente at du fikk noe svar på dette i løpet av den 3-dagers fasteprøven du gjennomgikk. Hvis ikke, så er det jo noe du kan spørre legen din om..
Jeg krysser fingrene for at du (sammen med legen din) snart finner ut av plagene dine, slik at du kan få en behandling! Lykke til og håper du vil ha nytte av svaret!
Stefan Frafjord