Sykdommer
Spiseforstyrrelse
fre, 10/02/2012 - 15:16
Jeg har en venninne som jeg mistenker har utviklet en form for spiseforstyrrelse. Hun pleide å være ganske stor i tenårene og har så lenge jeg har kjent henne (ca 3 år) hatt elendig selvbilde og et anstrengt forhold til vekt, og har mer eller mindre alltid vært på en eller annen diett og gått litt opp og ned i vekt.
Men etter et "brudd" i fjor sommer, har hun derimot sluttet nesten tvert å spise og sulter seg, i flg. henne selv som en måte å beholde kontroll på. Selvbildet har blitt drastisk forverret. Hun spiser så og si nesten ikke fast føde, kun frukt og smoothie til frokost eller lunsj og bittelitt middag. I helgene hender det at hun spiser litt mer, men skammer seg alltid uken etterpå. Ofte kaster hun opp eller føler seg uvel etter å ha spist fast føde.
Hvordan går jeg frem for å få henne til å oppsøke profesjonell hjelp? Dette "bruddet" var med meg, dvs. hun var i ferd med å gå i fra sin samboer for meg, men jeg hadde fått meg en ny kjæreste innen da. Det er derfor vanskelig for meg å ta kontakt som en velmenende venn; det vil mest sannsynlig bli oppfattet annerledes.
Hei.
Du har stilt ditt spørsmål til vår psykiater, men han er ikke tilgjengelig for tiden, så du får svar fra meg istedet. Håper det er OK.
Det du spør om her, er virkelig ikke lett. Det er mange sider ved saken som er vanskelig, men uten tvil så er den vanskeligste biten i dette det at du er "en del av problemstillingen" slik du beskriver.
Det er ikke utenkelig at du er en så altfor stor del av det hele her, at du ikke er den rette til å hjelpe henne til å få hjelp i det hele tatt, slik du selv også er inne på. Faktisk tviler jeg på at dette er noe du vil få til, eller bør involvere deg direkte i, uansett hvor brutalt det høres ut. Begrunnelsen er til hennes beste, da det helt klart kan virke mot sin hensikt at du (med den historien dere har sammen) nå prøver å få henne til å få hjelp for dette.
Jeg tror derfor at den beste måten du kan hjelpe henne til å få hjelp for sine problemer, er å gjøre det indirekte, via hennes venner eller familie.
Du vet sikkert hvem du best kan kontakte i så måte. Snakk med vedkommende og gi uttrykk for din bekymring og ditt ønske om å hjelpe henne til å få hjelp, og forklar at du ikke synes det er riktig at du tar direkte kontakt med henne i den situasjonen dere har her, og at det er derfor du nå prøver å hjelpe henne indirekte. Du kan så forklare vedkommende du snakker med, om du velger denne løsningen, at de kan hjelpe henne til å få time hos fastlegen, som er det naturlige sted å ta kontakt for dette.
Selvfølgelig kan du ta kontakt med fastlegen hennes og forklare det du her forklarer meg, slik at fastlegen vet dette og kan ta tak i det neste gang han/hun treffer din venninne. Det er det ingenting i veien for, og faktisk kan det være lurt, det også.
Her er ingen fasiter i denne vanskelige situasjonen, men det er flott at du har en slik omsorg, og jeg tror at du gjør lurest i å hjelpe henne direkte, f.eks. slik som beskrevet her, pga at du er så involvert i dette.
Lykke til.
Dr. Brynjulf Barexstein
allmennlege / sjefssvarlege Lommelegen.no
www.barexas.com