Sykdommer
Sosial angst?
ons, 01/04/2009 - 01:09
Hei
Jeg er en 33 år gammel mann som plages av sosial angst. Jeg er nesten sikker på at det skyldes en del uheldige forhold i ungdomstida. Jeg ble gående mye alene, uten nære venner som jeg kunne betro meg til. Jeg hadde og har heller ikke noe særlig nært forhold til mine egne foreldre eller søsken, og jeg har svært vanskelig for å betro meg til dem. Jeg har alltid hatt en følelse av å være underlegen i forhold til mine egen bror. Dette skyldes ikke mine foreldre, som har behandlet oss barna likt og ellers villet oss alt godt. I arbeidssituasjoner har den sosiale angsten gitt meg fysiske plager (psykosomatiske lidelser, heter det vel) som smerter i den ene halvdelen av ansiktet (den venstre). Videre har den nesten gitt meg en kronisk lav selvfølelse; jeg blir deprimert og får følelsen av ingenting liksom spiller noen rolle. Følelsen av usikkerhet og stress oppstår gjerne i forhold til jobber som jeg gjerne ønsker ønsker meg. Dette fører til at jeg blir gående i en jobb som ikke betyr noe som helst for meg. Denne usikkerhen og angsten fører ofte til en absurd søken etter trygghet som mest av alt ligner tvangstanker. Jeg kan for eksempel nevne at i et begynnende kjærlighetsforhold måtte en dør eller vindu stå åpen eller på gløtt når jeg var sammen med kjæresten min. I mitt hode symboliserte den åpne døra en "åpning" som skulle gi meg selvtillit. Dette fortalte jeg selvfølgelig ikke min daværende kjæreste. Slike tankerekker tyr jeg til fremdeles i situasjoner som "betyr noe", særlig i forhold til jobb. Som du skjønner plages jeg av dette, og det ødelegger veldig mye av min livsvalitet. Jeg får følelsen av at jeg kun eksisterer og ikke lever livet fullt ut. Jeg ville satt kjempestor pris på hjelp som kunne fått meg ut av denne situasjonen.
Mann, 33 år
Hei
Takk for innlegget. Det kan være at du lider av det du kaller sosial angst eller sosial fobi, men det er ikke sikkert. Det kan være andre tilstander som ligner, men som er av en litt annen karakter. Det som kjennetegner en sosial angst er ganske spesifikke reaksjoner, som hjertebank, uro, svetting etc. når man kommer i en situasjon der man føler seg beklemt eller beglodd, for eksempel når man spiser eller sitter sammen med andre.
Det dreier seg altså om en følelse av sterkt ubehag og en lyst til å rømme fra situasjonen.
Du beskriver ikke så mye av disse emosjonene, men mer en tilstand som har vart over flere år med unnvikelse, kontaktløshet og en tendens til å isolere seg og trekke seg unna kontakt.
Dette kan også skyldes en unnvikende personlighetsforstyrrelse, nærmest sånn man er uten å vite om det.
Det starter i så fall i ung alder og følger en videre i livet. Man tar ikke kontakt, har ikke noe å si og unngår å komme sammen med andre. I tillegg nevner du en prestasjonsangst i forbindelse med jobb som gjør at du ikke tør å utfordre den ved å ta en jobb der du må prestere mer.
Du legger deg på et nivå du behersker, men ikke er fornøyd med.
I tillegg har du nok rett i at du kanskje plages av tvangstanker til en viss grad, men som igjen kan kobles til din prestasjonsangst.
Jeg forstår godt at du er plaget av dette, men for å komme videre bør du så absolutt få klarlagt hva slags diagnose eller plager du egentlig har. At det bunner i en form for angst er vel klart, og selvsagt kan det ha noe med din oppvekst å gjøre, men det bør du finne mer ut av.
Jeg vil klart anbefale deg å gå til din fastlege og få en henvisning til psykolog, eller helst en psykiater - for det første for å klarlegge hva slags lidelse du har, og deretter finne ut om medikamentell eller psykoterapeutisk behandling kan lindre symptomene og få klarhet i de følelsene og behovene som ligger bak dette.
Hvis du ikke har gjort det allerede, bør dette altså være første skritt for å komme videre med din problematikk. Lykke til!
Gunnar Cramer, psykiater