Sykdommer
Slitsomt barn
tor, 12/06/2008 - 18:01
Hei! jeg har en datter på 19 år som alltid har slitt med indre uro. Fra den dagen hun ble født har hun vært et ekstremt urolig barn. Hun gråt alltid. I 2-3 års alder hadde hun hver dag gråtetokter som kunne vare sammenhengende opp til 3 timer med intens skriking. Umulig å roe. Jeg prøvde /alt/. Var streng, ekstra kjærlig, prøvde å være tålmodig, lot hun bare gråte til hun var ferdig. Ingenting hjalp. Hun er/var veldig hissig, tror hun led av tvangstanker på den måten at hun måtte si til meg opp til 10 -20 ganger at hun var glad i meg, sokker og bukser måtte passe perfekt eller så fikk hun raserianfall. Vi brukte opp til 2 timer om morgenen bare med å få på henne klærne og børste håret slik at hun kunne gå på skolen. Hun har aldri klart å konsentrere seg om flere ting på en gang. Jeg husker at når hun var liten og hun var stille i 5 minutter, da var det lenge. Ekstremt hissig. Hun virker rett og slett plaget. I dag sliter hun med depresjon, hun er konstant urolig, /må/ gjøre på noe hele tiden samtidig som at hun bare har lyst å sove. Vil nevne at vi har et godt forhold og kan snakke om alle ting, men vi ønsker at det finnes hjelp for henne. Da hun var liten ba jeg 2 ganger helsestasjonen om hjelp og 2 ganger var jeg til lege med henne uten at de reagerte, så jeg trodde at / det var meg som var hysterisk/ Vær så snill og ta meg på alvor, det har vært et /helvete/. Hilsen fortvilet mor.
I dag bruker hun Cipralex, men det hjelper henne bare litt.
Kan hun ha ADHD??
Kvinne, 19 år
Hei
Så vidt jeg forstår er hun nå 19 år gml og er således ute av det vi kaller barne og ungdoms psykiatrien. Det gjør at hun kommer inn under voksen åsykiatrien og bestemmer selv om hun vil ha noe hjelp eller ikke. Det kan jo gjøre det noe vanskelig å få til noe nå, men det er selvsagt ikke for sent hvis hun selv vil utredes.
Skjønner veldig godt at du er frustrert og sliten etter så mange år med denne type atferd, og at du kansje ikke er blitt tatt helt på alvor av helsevesenet når du prøvde å få hjelp.
Den gang var hun nemlig så ung at du kunne bestemme og ta henne med.
Det gjorde du helt rett i og da er det vondt å bli avvist og stå igjen med hele problemet alene.
Slik du beskriver henne er det godt mulig at hun kan lide av en ADHD og derfor skulle vært behandlet for dette.
Om det er slik kan ikke jeg uttale meg om. Det kreves en lang og grundig utredning for å slå dette fast og det er ikke så mange steder dette gjøres på en skikkelig måte.
På Ullevål sh i Oslo har de en slik enhet som utreder ADHD men da må hun søkes inn dit av sin fastlege.
I tillegg kan hun jo lide av en del tvangsforstyrrelse slik du beskriver det og man kan heller ikke utelukke en personlighets forstyrrelse.
Uansett så er den eneste veien å gå nå for å få klarhet i dette å få en time hos legen som må ordne en henvisning til en utrednings enhet.
En mulighet for utredning med henblikk på diagnose er også psykosomatisk avdeling på Rikshospitalt som er flinke med slikt.
Vet ikke om dette hjelper deg videre, da hun som sagt må ville det selv etter at hun fyllte 18 år.
Håper du kan overtale henne til en slik utredning da hun kan få god hjelp hvis hun blir riktig diagnostisert. Lykke til
Gunnar Cramer, psykiater