Skoleoppgaver

Brynjulf Barexstein

Allmennlegen

Hei.

Jeg kan gi deg de medisinsk korrekte svarene her, men siden jeg ikke er lærer eller fortrolig med poeng-giving, så avstår jeg fra den biten.
Håper det er greit.

Når det gjelder herpes zoster / helvetesild, så har du svart "ikke helt feil", men heller ikke så presis som ønskelig.
Det rette svaret er at utslettet følger et dermatom, og at det aldri krysser kroppens midlinje.

Det er ikke rett at det nødvendigvis er på thorax. Det kan komme hvor som helst på kroppen.
Det er heller ikke rett at det "i tillegg" affiserer ansikt og nesetipp.
Det kan komme i ansiktet, da er det igjen slik at det ikke går over midtlinjen, dvs det følger også der et dermatom. Det kommer ikke PÅ nesetippen, for da ville det jo krysse midtlinjen.

Og fremfor alt så får man det IKKE i ansiktet I TILLEGG til et annet sted på kroppen.

Oppsummert: Hvor som helst på kroppen, men aldri over midtlinjen. Belteformet, pga at det følger et dermatom. Kun en lokalisasjon / ett dermatom er involvert.

Spørsmål 2:

"Angstsirkelen" er ikke et entydig begrep, og jeg synes du gjør lurt i å se hvordan dette er beskrevet i din lærebok. Men man bruker ofte dette ordet om dette med at en person som opplever angst, ofte går inn i en ond sirkel med angst for nye angstanfall, og derfor begynner å unngå de situasjoner som vedkommende har opplevd angst i. Angst i "situasjon X" (for eksempel i en butikk) var i utgangspunktet en angst som var begrenset til en spesifikk situasjon (butikken), men så har altså den onde sirkel rullet videre slik at personen har angst også i haugevis med andre situasjoner, f.eks. i hjemmet, hvor vedkommende ikke tør gå i butikken fordi han/hun er redd for å oppleve angsten igjen. Eller har angst for å gå utendørs, fordi der kan han/hun treffe mennesker, noe som ble opplevd som angstprovoserende en eller flere ganger tidligere.
Angsten har altså "vokst", og det er forventningsangsten som er "motoren" i denne onde sirkelen.

Du skriver at man i kognitiv terapi "benytter eksponeringsterapi". Det er vel ikke helt korrekt. Det er heller å anse som to forskjellige metoder. At en terapeut kanskje benytter begge teknikker med en pasient kan man saktens se, men det er altså to forskjellige systemer.
Les om eksponeringsterapi her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Eksponeringsterapi

Å eksponere betyr å utsette seg for. Altså er hovedgreia i denne terapiformen at pasienten utsettes for det som fremkaller angst.

Du har beskrevet eksponeringsterapi rimelig bra, men det er å blande kortene å tenke at det er en del av kognitiv terapi.

I kognitiv terapi jobber man med tankene. Ordet kognitiv betyr "tankemessig".

Les her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Kognitiv_terapi

I denne terapiformen "gjennomanalyserer" man alle tanker og tankemønstere som ligger bak angsten, for at pasienten skal kunne bli bevisst på egne uhensiktsmessige måter å tenke på (om angsten, f.eks.), for så å kunne lære seg å tenke anderledes om f.eks. angsten.
Satt litt på spissen, eksemplifisert:
Pasienten har tidligere tenkt: Jeg klarer ikke et angstanfall til, jeg må unngå det for enhver pris. ("Og derfor er det går jeg ikke ut av huset, det er tryggest")
Ny måte å tenke på: Angst er ikke farlig og har aldri tatt livet av noen, det er kun ubehagelig. Ubehag tåler alle mennesker, også jeg. Jeg ser frem til neste angstanfall, slik at jeg kan få testet ut denne måten å tenke på angsten. Det gjør mao. ikke noe om jeg får et angstanfall til, det vil jo for det første noe jeg kjenner til fra før av og har overlevd tidligere, og nå skal det bli interessant å se hvordan jeg takler det fra nå av.

Håper det var belysende. Lykke til videre med skolearbeidet!