Samlivsproblemer

Jeg er en kvinne i slutten av 20-årene som for tiden er samboer. Jeg har i perioder slitt med depresjon, men får behandling for det nå. Samboeren min har vært min beste støtte gjennom en tøff sykdomsperiode, han er min beste venn og jeg stoler 100% på ham. Problemet er at jeg usikker på mine følelser for ham, sexlivet vårt er dårlig pga dette og endel sider ved personligheten hans er jeg ikke begeistert for. Jeg må alene ta ansvar for omgang med venner og familie da han er lite utadvendt, initiativ til aktiviteter kommer fra meg og når det gjelder økonomi så er det også jeg som har kontroll. Han er til tider veldig passiv av natur, også i perioder når jeg selv har vært passiv pga sykdom. Jeg føler at det er jeg som bukser på i dette forholdet for å si det sånn, og jeg er veldig usikker på om dette er mannen jeg vil tilbringe resten av livet mitt sammen med. Vennene våre gifter seg og får barn, men jeg vet ikke helt hva jeg vil. Jeg er veldig glad i ham og vi har et godt forhold, iallfall rent vennskapsmessig, men det virker som de store følelsene fra min side er vekk. Nærhet og kjærtegn unngår jeg, noe som selvfølgelig er veldig frustrerende for ham, selv om han sjelden gir direkte uttrykk for det. Jeg er redd for å ta en gal beslutning her, eller bryte opp et godt samliv som har vart i flere år. Har prøvd å snakke med ham om problemet, at jeg gjerne vil at han skal ta mer initiativ til felles aktiviteter etc., uten at det har hjulpet. Jeg kan jo ikke forandre ham heller, men respekterer ham for den han er, og vil jo også at han skal være lykkelig. føler nok at vi har kjørt oss litt fast.Personlighetene våre er veldig forskjellige, men disse motsetningene var jo noe av det som virket tiltrekkende på meg i begynnelsen. Men kanskje ikke vi passer sammen? Hva er ditt synspunkt?

Kvinne, 27 år