Sykdommer
Samlivsproblem
lør, 12/03/2011 - 18:27
Jeg er en kvinne, 50+ år. Har alltid likt sex. Min mann og jeg møttes for 12 år siden i en VANVITTIG forelskelse, 40+, hadde sex flere ggr. daglig i 5-6 år og levde et eventyr! Vi giftet oss i 2003. På denne tiden ble forholdene på jobb vanskeligere for min mann. Vi mistet også foreldre, gjorde opp arv, ryddet i bo og bygget om hus. Vårt sexliv ble gradvis dårligere.
I 2005 fikk min mann ny jobb, et år senere flyttet jobben 40 mil. Hjemme fredag, avskjed søndag, 8-10 timers reise hver vei. Her forsvant siste rest av sexlivet. Selv på ferie var det ingen sex. Jeg prøvde lenge på ulike måter å forføre, men ble avvist og ga til slutt opp og følte meg usexy, gammel og tjukk. Jeg gled gradvis inn i depresjon og forsvant.
Jeg begynte å si fra høsten 2009. Han forklarte at dette var helt normalt og naturlig. For meg kan det aldri bli normalt å ha et ekteskap helt uten sex! Min samleiefrekvens ser omtrent slik ut: 2010: 0, 2009: 2, 3? 2008: 3-5? 2007: tja.. 10? 2006: 20? Min mann og jeg lever sammen som søsken.
Jeg valgte etter 1-2 år å flytte etter, ingen bedring. Depresjon. Når jeg sier at jeg sliter med å leve med en mann som ikke har lyst på meg, sier han det er FEIL og at jeg er FLOTT, han har bare ikke sexlyst AKKURAT NÅ. Han virker helt uinteressert i meg som kvinne.
Han er redd for å miste meg”. Når jeg ikke tar opp sex som tema, snakker vi ikke om det. Vi har det hyggelig, er gode venner og partnere. Etter at vi dro på et kommunikasjonskurs for par i okt. 2010 har han forstått at dette er alvorlig for meg. Nå smiler han mer, gir meg lidenskapsløse kyss på munnen MEN forventer at jeg skal synes alt er mye bedre, hvis ikke blir han såret.
Vi har vært hos parterapeut. Funka ikke. Nå har han søkt time alene hos mannl. terapeut. Bra. Men jeg? Skal jeg bare være villig når han kommer med sin usikkerhet og bli redd for å si eller gjøre noe feil …. Hva skal jeg gjøre for å beholde vett og selvbilde?
Mvh damen som ble borte”Relevante sykdommer/medisiner: Ingen medisinerKvinne, 54 år
Takk for oppriktig og fint brev. Og leitt! Jeg forstår veldig godt at du er lei deg og deprimert. Og frustrert. Forholdet deres begynte så bra, og nå er dere som du sier mer som to søsken i et samboforhold. For å si det med en gang jeg opplever ikke at det er noe galt med deg. At du reagerer som du gjør er helt naturlig. Klart du savner et seksualliv! Sexen er jo egentlig limet i et forhold. Blir det borte, som det dessverre gjør for en del par inkludert dere to, så blir det kjedelig og trivielt. Du sier at dere har gått til parterapi og han skal nå gå til egen terapeut. Det er jo å håpe på at han kan komme inn på sin mangel på lyst på sex der! Men det høres ut som du kan trenge noen å snakke med også! For du kan jo ikke fortsette å leve slik. Det mener jo jeg. Du høres ut som en normal kvinne som har dine behov og lyster. Og det får du ikke gitt utløp for i det forholdet du nå er i. Har du tatt opp med ham at hvis det ikke skjer en forandring så kan det hende at han mister deg? Nå kan det hende at din mann faktisk kan ha mangel på det mannlige seksualhormon som heter testosteron. Det skjer hos mange menn midt i livet. Det viser seg at også menn har en overgangsalder. Som kvinner. Og der testosteron nivået i blodet blir mindre. Og da får de mindre lyst på sex. Vet du om han har vært hos lege og sjekket dette? Hvis ikke bør han gjøre det! Noe av forklaringen kan ligge der. Uansett bør noe skje fra hans side. Ellers mener jeg at du kanskje har det bedre alene. Men jeg håper det glir en bra løsning for deg - og dere!
Dr. Haakon Aars, lege og sexolog