Sykdommer
Såret over diagnosen personlighetsforstyrrelse
tir, 01/06/2010 - 09:43
Hei!Jeg vet ikke hva jeg skal si.Har hatt mange innleggelser i år,halvparten av gangene tvang.Det er ikke gøy, det er tungt å studere samtidig når det er slik.Diagnosen min gikk fra atypisk anoreksia og depresjon til emosjonell ustab. persf. under sist innleggelse. Jeg fikk vite om den nye diagnosen via epikrisen. Det var dårlig gjort synes jeg, vil ikke ha den diagnosen.Hele livet er ødelagt.Ser man på forumene på nettet, skjønner man det. Man er manipulerende, ondskapsfulle og strevsomme. Ingen vil være sammen med deg osv. Uka etterpå jeg fikk epik. møtte jeg ikke opp på timen hos behandleren og tok en overdose av noen tab i stede, men da var det ikke for å dø slik som de andre gangene, men jeg var så sint og såra.Forstår ingenting av diagnosen. Jeg kjenner meg ikke helt igjen, det eneste han nevnte i innleggelsen da han bare sa det liknet var at depresjonen var så langvarig + at det ikke var en klassisk depresjon, at jeg brukte store ord og gjorde suicidforsøk, selvskadninger.Jeg skjønner ingenting, har ikke vært ekkel eller kranglete med noen.Kun litt kranglete kanskje inne på avd når jeg ikke fikk slippe ut og når alle gikk meg i mot. Men ikke mot vennene mine. Hva er galt med meg?? Jeg forstår meg ikke på den diagnosen. Synes også det er så skammelig, noen venner vet jeg tidligere hadde depresjon, men jeg kommer aldri i verden til å fortelle om den nye diagnosen.Jeg vil ikke leve, jeg hater å ha det slik hele tiden.Det er så tomt og mørkt alt sammen.Siden jeg ikke møtte opp til timen har jeg ikke fått høre noe om hvorfor.Jeg har ikke hørt noe fra han, og jeg vil ikke ringe for ny time, for jeg føler meg sint og såra.I tillegg er jeg lei (men det er jeg omtrent alltid) av hele livet. Jeg vil egentlig dø, men jeg skal ikke dø for til høsten. Løsninga blir kanskje en ny overdose, ikke vet jeg. Levra må jo snart bli ødelagt, ti overdoser på et år. Jeg prøver å trene, tenke på annet, men det funker liksom ikke. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre annet enn ny overdose.Relevante sykdommer/medisiner: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
Kvinne, 21 år
Hei og takk for et ærlig brev.
Jeg forstår at du er sint og såret over å få en slik diagnose servert via en epikrise.
Det skulle legen eller terapeuten ha forklart deg ansikt til ansikt.
Jeg vet ikke hvem som forandret diagnosen eller hva som er galt med deg, men jeg synes du skal kontakte en terapeut som du stoler på.
Det finnes en slik i systemet.
Når det gjelder diagnosen personlighetsfostyrrelse så skal du ikke lese deg til på nettet hvordan du selv er.
Hvis du ikke kjenner deg igjen så kan det ha to årsaker:
1. Diagnosen er feil eller 2. Diagnosen som sådan er i ferd med å forandre innhold.
Det siste jeg har lest om personlighetsforstyrrelser er ebn bok skrevet av psykologen som i sin tid introduserte begrepet.
I alle år har vi hatt et pessimistisk syn på pasienter med denne diagnosen.
Pessmistisk, fordi de har vært vanskelige å behandler.
Nå viser det seg at de ikke er så uforanderlige allikevel.
Gjennom psykoterapi og behandlingsgrupper oppnår man også i større og større grad at personlighetsforstyrrelsene blir friske.
Husk at diagnoser er en privatsak mellom deg og legen din.
Her gjelder taushetsplikten.
Ingen har noen rett til å vite hva du lider av, men du bør for din egen del aktivt ta i mot den behandlingen du tilbys fordi du har har mulighet til å bli frisk.
Å bli frisk av anoreksi eller personlighetsforstyrrelser krever langvarig behandling.
Men gi ikke opp, og ta ikke livet av deg.
Husk du er unik og verdifull.
Jeg håper du aktiv søker den behandlingen du trenger og at du får et langt og godt liv.
Lykke til!