Råd mot angst?

Panikkangst. Håper på noen tips. På ferie i utlandet. Familietur med små barn. Lange dager, mye sol og ting går i ett. Selvfølgelig ikke veldig sunn kost og en del alkohol på kveldstid når barna er lagt. Ca en vinflaske til dagen. Ferien kommer etter en veldig stressende jobb periode. Har hatt litt angst/uro før. Men den siste tiden har nervene gradvis økt med stress i jobb. Hadde gledet meg til ferie, men ting blir jo nesten bare verre. Selv om alt 'går på skinner'. Dette resulterte i dag i et skikkelig panikkanfall. På butikken med to barn. Etter lang og rolig 'hjemme' dag i huset. Null stress. Men på butikken smeller det. Var såvidt jeg kom meg ut. Uro, skjelving, manglende fokus. Var sikker på at 'nå må noen hjelpe meg'. Kom meg i bilen og hjem til kona. Nå to timer siden. Skjelver ennå. Har heldigvis noe 10 mg sobril i bagasjen. Har tatt en. 7 dager igjen av ferien. Så hjem og rett i ny jobb. Stresser meg også litt.
Jeg ser åpenbart at jeg nå må kutte alkohol. Noen andre tips? Mat? Reseptfrie greier tilgjengelig i Spania? Kan jeg ta sobril forebyggende? Når og hvor mye?
Gruer meg skikkelig om dette skulle skje igjen. Selv om jeg vet det ikke er noe fysisk galt. Godt utredet for det meste og dette var utløst av situasjon og meg. Stress. Tanker. Urolig slitsomt....
(Og ja, har prøvd pusteøvelser, mindfullness, ymse opp igjennom, uten stor effekt. Kan det være jeg må medisineres? Kjennes som om det er personligheten min 'tankespinn' på godt og vondt som utløser dette. Privat spørsmål, men vet dette er noe som plager mange. Derfor ikke privat svar;-)

mann
40
Hei.

Det er ikke utenkelig at denne angstreaksjonen din nå kommer som en slags reaksjon på det at du har hatt en veldig stressende periode på jobb, og så skal du plutselig "bare ha det bra" og slappe av, slik du er inne på her selv.
For mye alkohol er angstprovoserende for mange også, så det er også en god ide dette med å kutte alkohol nå, ja.

Du spør så etter andre tips, og nevner mat, reseptfrie medisiner, forbyggende bruk av Sobril.
Du sier at du gruer deg skikkelig til et eventuelt nytt anfall med angst. Akkurat der ligger nok mye av roten i hele problematikken, OG løsningen.

Det er nemlig slik at angst for ny angst ofte blir selve hovedproblemet, og at man faktisk "får angst" nettopp ved å gå med kropp og psyke i alarmberedskap i frykt og påvente at et eventuelt nytt angstanfall.
En del av løsningen ligger også følgelig akkurat her: Du må være klar over at du ikke trenger å være redd for et angstanfall, for det første fordi angst aldri er farlig, men "kun" ubehagelig, og at jo mer du frykter og gruer deg til et evt nytt angstanfall, jo mer plaget blir du i det daglige, og jo større blir sannsynligheten for at du får det. Ved å være engstelig for dette går du med konstant forhøyet alarmeberedskap i kroppen, inkl stresshormoner som adrenalin m.v., og adrenalin er i bunn og grunn hele forklaringen på angstsymptomene: Det gir hjertebank, raskere pust, evt svimling og angst om man ikke vet hva som skjer og hvorfor det skjer.

Da er det også slik at jo mer du iverksetter av tiltak nå for å "sikre deg" mot et nytt angstanfall, jo mere understreker du for deg selv at "du ikke tåler" eller "du må ikke få" et nytt angstanfall. Jo mer du forsøker på å ikke få mer angst, jo mer fokus får angsten, og jo mer angst får du.
Løsningen er følgelig en slags "motsatt" psykologi, dvs å IKKE være redd for å få nytt angstanfall ("det er jo bare angst, og det er kun ubehagelig, ikke farlig), og IKKE forsøke å unngå det (for det øker sannsynligheten for at du får det) En slags paradoksal psykologi er svært virksom: Prøv å si til angsten som lurer i kulissene, "kom igjen angst, vis meg nå hva du er kar om", jeg er ikke redd, jeg tåler angst, jeg bryr meg overhodet ikke, jeg prøver ikke engang å unngå å få angst, for du er jo ikke farlig, angst. Jeg tåler deg, du er kun ubehagelig.
Ved å aktivt øve på denne type innstilling til angsten, får du et psykologisk overtak på angsten og er ikke redd den lenger, og da senkes alarmberedskapen i kroppen din, og sjansen for angstanfall blir lavere.

Kokt ned og sagt med andre ord: Jo reddere du er for å få angst, jo mer du forsøker å unngå det, jo høyere blir alarm- og adrenalinnivået i kroppen din = angst.

Bestem deg for å gi blaffen, ikke forsøke å unngå å få angst, og skulle du få noe som minner om angst, så tenker du "kom igjen, angst, er dette alt du klarer, det var da puslete greier, vis meg nå hva du klarer".
Det går til og med an å gå så langt som å forsøke å få angst (ikke lett å få det til med å forsøke aktivt på det, for det kommer heller når man er opptatt av å unngå å få det) -men det er allikevel viktig å forsøke å få frem angsten. Kanskje du skulle hyperventilere litt, det kan lett utløse angst. Og så kan du slutte å hyperventilere igjen, og se at angsten forsvinner, med andre ord at det er du som har total kontroll. Men selv om du ikke klarer å fremskaffe et angstanfall ved å forsøke på det, så er selve det å forsøke på å få angst, noe som gir deg et stort psykologisk overtak på angsten: Da har du virkelig ikke angst for angsten lenger, og da har du kontrollen.

Dette er svært effektive metoder, og alt handler om angst for angsten, som du må unngå ved å bestemme deg for å ikke være redd for angst.

I tillegg til slike psykologiske metoder har alltid fysisk aktivitet en angstdempende effekt, stort sett jo hardere jo mer effektivt.
Så det må du unne deg. Virkningen er både umiddelbar, og langsiktig kurerende.

Matvarer spør du om: Ingen matvarer er angstdempende.

Reseptpliktige medisiner: Nei, ingen aktuelle. Dessuten så er det å tenke på å bruke medisiner for å ikke få angst, nettopp det som forverrer angst: For nå du tenker på å bruke medisiner for å ikke for angst, da har du allerede slått fast for deg selv at du under ingen omstendighet må oppleve angst igjen, du kjemper mot den, du er redd for den, og løsningen er altså det motsatte, som forklart ovenfor.

Sobril forebyggende: Nei. Samme begrunnelse som ovenfor. Det å ta slike medisiner er å definere angst som noe du overhodet ikke tåler eller må oppleve igjen. Altså å fastslå at du er redd for angst, og derfor må unngå det. Det er oppskriften på angst.

Det er langt mer effektivt å ha de tilgjengelig og å VITE at du har de. Det er en effekt som svært mange mennesker drar nytte av. Jeg kjenner flere mennesker som har 10 Valium i håndvesken i år etter år uten å bruke dem, fordi de gir en slags trygghet å vite at man har dem, og så byttes de ut hver gang de går ut på datoen. Det er en smart måte å bruke medisiner nå.
Sobril gir også på sikt økt angst, blant annet ved at synkende konsentrasjoner i blodet av medisinen, oppleves som angst. Og da nytter jo "bare en ting": Mer medisin. Deri ligger også kongeveien på avhengighet.

Håper at mine innspill er til nytte. Følg rådene, for de er veldig viktige og gode. Ha det bra, og nyt feriedagene videre uten å forsøke å unngå å få angst!

Dr. Brynjulf Barexstein allmennlege / sjefssvarlege
Lommelegen.no
www.barexas.com