Sykdommer
Psykologisk WC-sperre
tor, 30/09/2010 - 09:59
Hei.
Jeg har et problem som er veldig flaut å gå til fastlegen min med. Jeg har et "do problem" Jeg klarer ikke å gå på do når mannen min er hjemme( tisse går bra), nå har vi vært sammen i flere år, og kjent hverandre fra vi var i tenårene. Dette begynner å bli veldig slitsomt,at han må gå ut hver gang jeg må på do. Har snakket med mannen min om dette og han er og fortvilet,han støtter meg,og vil gjerne at jeg skal klare å gå på do selv om han er hjemme. Jeg vet det høres dumt ut,men jeg er mest redd for lyd og lukt,og under fødsel ,var jeg livredd for å bæsje.Jeg vet ikke hva som er galt med meg, føles som jeg har fått en sperre for å gå på do. kan ikke gå på do med mannen min eller vennene mine i samme leilighet, går heller ikke på do på offentlige toaletter,hos venner eller på jobb.Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre lenger,dette er slitsomt og det preger hverdagen min,vil ikke ha det sånn lenger.Har klart å gå på do noen ganger hvis han spiller høy musikk, men da må han love meg å ikke gå på badet før jeg har vært å kjent at lukten er vekke, helt tragisk... Har du noen råd?
Føler meg helt syk i hodet når jeg skriver dette. Tror du det er flere med samme problem?
Kvinne, 29 år
Hei.
Dette er jo åpenbart et psykologisk problem, og handler om en eller annen form for "sperre", psykologisk barriere eller ond sirkel av negative forvetninger som du har kommet inn i.
Fenomenet er forøvrig velkjent og ytterst alminnelig, især i forhold til tissing i sosiale sammenhenger. Du har det kanskje noe mer uttalt enn mange andre, men som fenomen betraktet er det altså særdeles almenmenneskelig.
Hvordan kan du så bli kvitt dette problemet?
Siden det er en psykologisk forklaring på problemet, så er løsningen også pr definisjon psykologisk. Sagt med andre ord; der finnes ingen "tablettkur" mot dette, men det vet du sikkert fra før av.
Jeg kan ikke gi deg en detaljert oppskrift på hvordan du skal komme ut av dette, men det går på at du må "relære" at du klarer å gå på do med mannen til i huset. Det er jo fysisk mulig for deg.
Jeg synes dette høres så slitsomt ut, at jeg anbefaler deg å få profesjonell hjelp til å overkomme dette. Snakk med fastlegen først, for mange fastleger har betydelig kompetanse på samtaleterapi og psykologiske tilnærmingsmåter.
Dersom ikke fastlegen kan hjelpe deg, vil han/hun kunne skaffe deg kontakt med psykolog.
Håper at svaret kan hjelpe deg videre. Lykke til.
Dr. Brynjulf Barexstein
allmennlege / sjefssvarlege Lommelegen.no
www.barexas.com