Sykdommer
Psykisk syk?
tor, 18/11/2010 - 13:14
Hei.
Jeg hadde for noen uker siden en mild depresjon, det hele startet med helseangst for ett utslett legen ikke visste hva kom av, men ble senere konkludert at dette var en kronisk urticaria, denne har nå blitt mye bedre, har ikke så kraftige utbrudd og ikke hyppige lenger heller, men jeg tror denne helseangsten førte meg inn i en depresjon, er det normalt? Denne depresjonen ga meg sterk indre uro, redusert konsentrasjon, redusert matlyst osv. Jeg snakket mye om dette med både leger, familie og venner og etter ca 7-8 dager forsvant denne uro følelsen og konsentrasjonen og matlysten ble normal igjen. Det som nå plager meg er at jeg føler en slags tomhetsfølelse i hodet, jeg hadde dette også under depresjonen, er det vanlig at det kan henge igjen litt symptomer en stund etter det "værste" har gått over? Jeg lurer også på om det er vanlig å bli skremt av depresjon, at den på en måte kan fyre opp en helseangst for psykiske lidelser, var en stund redd for å bli diagnostisert med hypokondri, GAD eller en eller annen slags psykisk lidelse, er ikke redd for å dø, er mer redd for kroniske livsvedvarende psykiske lidelser. Mistet også 1 kamerat for noen måneder siden i en bilulykke, kan dette også ha vært en faktor for det jeg nå gjennomgår? Jeg føler jeg fungerer bra i det daglige, forsøker å begynde med regelmessig trening osv, siden jeg har hørt dette kan hjelpe, jeg går også for tiden hjemme uten stort å gjøre, sitter for det meste med pc eller fremfor tv/';en, kan dette også være en faktor for tomhetsfølelsen? at jeg rett og slett ikke har noe å tenke på, fordi jeg bare sitter og på en måte ikke har noe å gjør, har gjort dette en god stund nå. Hadde under depresjonen søvnproblemer og, våknet tidli om natta og innsovningsvansker, dette er nå mye bedre, men jeg plagest litt med tanker om at dette ska komme tilbake sånn at jeg skal slite med søvnen igjen, en slags angst for angsten. er det vanlig med slike plager etter en depresjon? Relevante sykdommer/medisiner: Håper bare dette ikke er kroniske psykiske problemer jeg har fått, det er vell slike tanker enn ofte får ved depresjon "Skal jeg aldri bli kvitt dette?"
Mann, 21 år
Hei og takk for sist!
Du har helt rett at subjektiv helseangst kan bringe en inn i en forbigående depressiv tilstand dominert av sterk indre uro, nedsatt konsentrasjon og matlyst samt følelse av nedstemthet. Vi tenker at det er en eller flere ytre stressor(er) som kan påvirke en i form av depressive symptommer.
Dette er heller et uttrykk for fysiologisk psykisk reaksjon på påkjenning av det en helseangst kan bringe. Dette vil også være individuelt, en vil reagere med nedstemhet, annen vil reagere med aggesivitet og tredje med sosial isolasjon og katastrofetanker osv. Du skriver at depresjonen gikk over, men jeg har heller erfaring med at depresjonsfølelse kanksje ikke forsvinner så fort. Jeg sier det, fordi du alikevel har en tomhetsfølelse i hodet.
Ved depresjon skjer det en del forstyrrelser i signalstoffer i hjernen, dvs. at nordadrenalin og seritoninnivå synker og vi tror at dette er det organiske holdepunktet for depresjon. Slike reaksjoner tar tid, både å ta form samt og forsvinne. Man kan alikevel si at det er vanlig med restsymptommer etter at det verste er over. I dag har vi god behandling for dette. Dersom legen vurderer at symptommene ødelegger livskvaliteten din kan man starte med samtalebehandling enten hos lege eller psykolog og/eller en liten dose av såkalt SSRI - legemiddel mot depressive vansker med alle ledsagende symptommer.
Det er vanlig å bli skremt over slike symptommer, men samtidig bringer det fram din taklemåte over symptommene. Det kan hende at du tenderer mot hypokondri, da du stadig vekk "graver i dette", og klarer ikke å slå deg med råd dersom man sier: nei, dette er fysiologisk, nei, MADRAS testen slår ikke ut, nei du oppfyller ikke symptommene på søvnløshet eller GAD. Så leder det spørsmål hvorfor du bekymrer deg hele tiden? Du gjør det i hvert fall ikke lett for deg selv. Det kan virke for meg, som om du ikke helt stoler på profosjonelle råd, men graver og driver med selvdiagnostisering. Dette vil lede deg i en ond spiral av helseangst tanker. Det er HELT KLART at det å miste en kamerat kan også være en ytre utløsende stressor. Ensidige aktiviteter gjør at en kan låse seg fast i tankespiraler.
Alikevel, mange av symptommene dine er blitt bedre og det er et godt tegn. Du trenger bare tiden til hjelp. Alle mennesker kan komme på et følelsesmessig skråplan, men uten at dette er et uttrykk for en kronisk sykdom. På den andre siden er psykiske sykdommer både akutt og kronisk. De som får behandling i akuttfasen blir friske og slipper kroniske plager.
Jeg vil be deg tenke litt tilbake. Hvordan var du som person før dette begynte? Hva slags aktiviteter gjorde du? Kan du huske flere episoder i livet ditt der du har reagert negativt på sykdom? Har du ellers lett å bekymre deg?
Jeg er ingen psykolog, men jeg tror at det å skifte fokus og gjenopprette mest mulig sedvanlige aktiviteter, trening, samvær med venner og kjæreste, skole eller jobb, fritidsaktiviteter og et rgm. livsførsel vil bringe deg til den gode gamle deg. Jeg er usikker på om vi må ty til legemiddel for å bringe deg ut av en krise, men dersom symptommene persisterer tross alle råd mot juletidene, ber jeg deg gå igjen til fastlegen for skreening av psykisatrisk sykdom. Dersom du skårer positivt på dem kan det være lurt å behandle deg for å ikke la dette bli kronifisert.
Det siste tror jeg ikke er løsningen, men in worst case. Jeg har ikke snakket med deg face to face, så det er vanskelig å tolke dine rekasjoner på dette, samt din være måte og hvordan du forholder deg til symptommene eller hvordan du tar dem opp. Det kan gi oss flere clue på hva slags personlighet du har og hvaslags fourtsetning du har for å takle psykiske vansker.
Hvordan man takler psykiske vansker avhenger også av fortid, oppvekst, hjemmevillkår, bruk av narkotika, intelligensnivå, tilgang til kjærlighet, strukturert versus kaotisk og hypokondrisk tankemåte osv.
Rådet mitt er, prøv å gjenopprette gamle rutiner og skift fokus. Eller prøv de andre råd dersom intet av dette hjelper!
Ha det bra!
Mirza Jusufovic