Lommelegen tekst
Søk blant over 37.000 spørsmål og svar.

Posttrombotisk syndrom?

Posttrombotisk syndrom?

tir, 14/12/2010 - 16:21
Spørsmål: 

Hei,hadde for 3-4 år siden en intens sykdomsperiode over ca.7-8 mnd.Postoperativ venetrombose ble ikke diagnostisert og avdekket,grunnet mangelfull og unnvikende oppfølging av operatøren.Perioden var traumatisk.3-4 nattlige besøk på legevaktaresulterte i feiltolkning av kandidater på vakt,som resulterte i at blodsirkulasjonsforstyrrelsen spredte seg.Først vanvittig smerte i arm,helt ned i hånda,som vrengte seg,man kunne se dette med øynene.Smerteskala9-10,ikke hele tiden.Hadde noen mnd.før vært utredet på dette sykehuset i forhold til bet. i skulderen,og opr.på senere tidspunkt var planlagt.diagnose impingement synd.Smerten jeg fikk i armen etter DEN LILLE VARICEOPR.av spindelvevblodåre v.kne,lignet IKKEden verken jeg i lengre tid hadde hatt i v arm.
De akutte smertene i armen mildnet,men så fikk jeg hevelse og smerte i v.kne,samt litt ved ankelnivå.Dette var iden opr.leggen.Fikk furix av på legevakta,og streng beskjed om å kontakte fastlegen neste morgen hvis ikke bedre.
Neste dag fikk jeg illebefinnende,og ringte f.legen og min mann kjørte meg dit.Kunne nesten ikke komme meg opp trappa.F.legen var bortreist,og en dansk ung kandidat tok imot meg.Jeg var ved besvimelsens rand,sa jeg hadde sterke blodsirkulasjonsforstyrrelser og ville besvime.Svar:".Jeg ser på dine pupiller at du har angst".Bad om å få legge meg ned på benken.Den manglende forståelsen i dette øyeblikket har jeg enda ikke glemt.Jeg "rømte" ut fra henne og vi kjørte hjem.DA HADDE JEG FÅTT ANGST.I senga klarte jeg via musikk å redusere denne.
Så ble det hevelser og smerte i h.legg.Kunne gå i små intervaller.
Ble SM.i 1 år.Har siden hatt 50%.
Var til venografi etter 5 mnd.,og da sa l.at det så bra ut,men at han ikke kunne se alt.
sPØRSMÅL:Hvis man har en antagelse,er det da muligåse skader,evt.i åreveggene?Hva med klaffesyst.?Er jeg utsatt?
Kunne de ha hindret spredningen?
Ellers,tunge vabber spes .v.kne,svakere,tyngre legger,tyngre opp bakker,trapper.Avh.støttestr.
Kan rev.utløses?"Uggne" ledd.Relevante sykdommer/medisiner: tok progynova ,gav beskjed,men fikk ingen tilbakemelding.Hadde bet.i h.arm

Kvinne, 57 år

kvinne
57
Svar
mirzajus bilde
Mirza Jusufovic
Nevrologi

Hei!
Takk for ditt spørsmål!

Etter at jeg leste brevet ditt tenkte jeg å systematisere symptommene dine på følgende måte:
1) 3-4 år siden en intens og traumatisk sykdomsperiode over ca. 7-8 mnd. Postoperativ venetrombose ble ikke avdekket, grunnet mangelfull oppfølging av operatøren. I tillegg 3-4 nattlige besøk på legevakten resulterte i feiltolkning som resulterte i at blodsirkulasjonsforstyrrelsen spredte seg i en arm, hånd (smerteskala 9-10). Venstre arm ? Videre skriver du at de akutte smertene i armen mildnet.
2) Noen mnd. før dette utredet på dette sykehuset i forhold til bet. i skulderen, og opr. på et senere tidspunkt for impingement synddrom.
3) Smerten du fikk i armen etter en variceoperasjon i ve. kne lignet IKKE den smerten du i lengre tid hadde hatt i ve. armen.

Jeg har litt vansker med å forstå hva du mener under 3). Mener du at smerten i 1) ikke var forbundet med smerte under 3) ? Eller at det ikke skyldes skulder impigment eller postoperativ smerte etter en kneoperasjon. Er det slik at akutt smerte i venstre arm kom først og at du senere ble operert i skulderen? Når skjedde kneoperasjon?

4) Nye symptommer: Hevelse og smerte i venstre kne, samt litt ved ankelnivå. Dette var i den opr. leggen. Fikk vanndrivende på legevakten, og streng beskjed om å kontakte fastlegen neste morgen hvis ikke bedre.
Neste dag illebefinnende, og ringte legen, kunne nesten ikke komme meg opp trappene. Var ved besvimelsens rand. Det ble utløst angst.

5) Ytterligere nye symptommer: hevelser og smerte i høyre leggen, forflytningsvansker, lagvarig sykemeldt.

Var til venografi etter 5 mnd., og ble fortalt at det så bra ut.

Dersom vi antar at venesystemet sviktet og ble sykt kan jeg uttale meg om følgende.

Venene er de blodårene som fører blodet tilbake til hjertet. Venene i leggen og låret er utstyrt med innvendige klaffer som skal forhindre at blodet renner tilbake (motsatt retning fra hjertet). Posttrombotisk syndrom betegner den tilstanden som oppstår når en blodpropp i en vene i lår eller legg har ødelagt klaffene i de dype venene. Det er altså en følgetilstand, en komplikasjon, til gjennomgått dyp årebetennelse (dyp venetrombose). En slik følgetilstand medfører økt innvendig trykk i venene, noe som i sin tur medfører forandringer i leggen eller låret på grunn av utsiving av væske fra blodårene.

Dyp venetrombose (DVT) er blodproppdannelse i de store, dyptgående venene i leggen, lårene, bekkenet samt arm og skulderområdet. Hvis en vene er blokkert av en blodpropp (en trombe), hindres tilbakestrømmen av blod til hjertet. Området nedenfor blodproppen blir da fylt med blod og blodvann, og det hovner opp. Løsner blodproppen og følger blodstrømmen, havner den i lungene - da foreligger en lungeemboli. Utfra det du skriver kan du ha hatt spredende "sirkulasjonsfortyrrelse" men det blir gjetning fra min side. Jeg kan bare opplyse deg om sykdommens forløp. For å si helt sikkert hva som har skjedd, bør man kartlegge alt som har skjedd nøye, og vurdere alle pasientkontakter samt svar av alle undersøkelsene som ble gjort.

Muskulaturen kan kjennes litt fastere, og noen ganger blir de overflatiske venene ekstra tydelige, "struttende". Det var kanskje noe slikt du så

Enkelte ting kan gjøre deg særlig utsatt: Gjennomgått beinbrudd, infeksjon eller operasjon i løpet av de siste fire ukene, tidligere dyp venetrombose, kreftsykdom, overvekt, svangerskap, bruk av p-piller, immobilisering.

Posttrombotisk syndrom forekommer typisk etter tidligere blodpropp i legg eller lår. Man er utsatt for dette etter kirurgi, selv vi behandler pasientene med blodfotynnende legemidler.

Man vil etter hvert få hevelse i foten, spesielt i legg- og ankelregionen. Det inntreffer fargeforandring hvor huden blir blågrå eller brunt misfarget. Det oppstår ofte eksem og sårdannelser i huden. Omtrent halvparten av dem som har hatt blodpropp i de dype venene, utvikler posttrombotisk syndrom i løpet av en toårs periode. Hva forårsaker posttrombotisk syndrom? Nevner klaffefunksjonen i beina. Vener er blodkar som fører blod tilbake fra vevene i kroppen til hjertet. Dersom blodet levrer seg i et slikt blodkar, hemmes blodets tilbakestrøm. Den utsatte kroppsdelen kan da bli blodfylt og hoven.

Mange ting kan føre til blodproppdannelse i de dype venene. Hyppigste årsak er immobilisering som for eksempel sengeleie eller lange flyreiser.

Når en vene tettes igjen, øker trykket inne i venen. Venene inneholder klaffer som fungerer som ventiler som gjør at blodet bare kan strømme en vei gjennom blodåren, nemlig mot hjertet. Når trykket øker inne i venen, kan disse klaffene bli ødelagt. Det gjør at venene ikke leder blodet like effektivt som før, og blodet "hoper seg opp". Dette kan videre medføre at væske siver ut av blodåren og lager hevelse og fargeforandringer.

Huden blir også mer skjør og sårbar på grunn av hevelsen.

Hvordan behandles tilstanden? Hensikten med behandlingen er å forhindre væskeopphopning (ødem) i foten/leggen, forebygge sårdannelser og å sikre best mulig blodsirkulasjon i foten.

Det er flere ting du selv bør sørge for: Bruk av elastisk strømpe under og etter behandling for blodpropp kan forebygge posttrombotiske plager. Dette gjør du allerede. Strømpen bør brukes i flere år etter den akutte behandlingen. Grundig pleie av huden er viktig for å forebygge sår. Daglig aktivitet og mosjon bidrar til å holde blodsirkulasjonen i gang, og kan dempe graden av væskeansamlinger og plager. Tilstanden egner seg ikke for kirurgisk behandling eller behandling med medisiner.

Man må regne med at plagene blir verre med alderen. Plagene kan være et problem i noen former for arbeid. Både hardt fysisk arbeid og stillesittende arbeid kan gi økende plager.

Men denne tilstanden kan også utvikles uten påvisbar ytre forklaring, og man antar at det foreligger en arvelig faktor som disponerer for dette.

Å basere diagnosen utelukkende på sykehistorien og funn ved legeundersøkelsen, er vanskelig og gir en usikker diagnose. Bare 25-40% av dem som innlegges i sykehus med mistanke om blodpropp, viser seg å ha det. Ved usikker diagnose kan blodprøvene CRP og D-dimer bidra til å støtte eller avkrefte mistanken.

For å få en sikker diagnose er det nødvendig med en ultralydundersøkelse av blodåren, eller kontrastinnsprøyting for å påvise det tette partiet med røntgenundersøkelse (venografi).

Blodpropper i armer, skuldre og legg gir ubetydelig risiko for farlige komplikasjoner. Blodpropp i lår eller bekken medfører en litt større risiko.

Opptil 20-30% utvikler såkalt posttrombotisk syndrom (les igjen lenger foran). Nevner igjen: Dette er en tilstand som kjennetegnes ved konstant hevelse, åreknuter, kronisk eksem og eventuelt sårdannelser i huden på leggen. Årsaken til denne tilstanden er at blodåren ikke blir helt åpen etter sykdommen, og at trykket i blodårene nedenfor blodproppen øker. Dette fører til væskeutsiving og forandringer i huden. Posttrombotisk syndrom kan i mange tilfeller forebygges ved bruk av elastisk strømpe.

Jeg håper at dette var litt mer klargjørende. Gjerne oppsøk fastlegen og få han til å bli "din advokat" mtp. nærmere avklaring hva som skjedde.

Jeg ønsker deg lykke til!

Hjerte og kar
Vennlig hilsen

Mirza Jusufovic

Har du et spørsmål til Lommelegen? Klikk her

Siste fra forumet

For fem dager siden klemte jeg fingeren...
05/04/2012 - 17:07
Hei, Jeg er ei jente på snart 21 år og...
01/04/2012 - 23:01
ADHD / politiet jeg bare lurer på...
01/05/2012 - 22:36
:cry: Hei fikk diagnosen ADHD for ca 8...
01/05/2012 - 23:48
Hei Jeg og kjæresten min har et flott...
20/05/2012 - 18:30