Sykdommer
PCOS og overvekt
tir, 16/12/2008 - 18:53
Kjære Dr. Barexstein,
Jeg er ei jente på 23 som har vært plaget mye med smerter og svakhet i bena i jevne/ujevne perioder.
Første symptomet på svakhet i benet dukket opp sommeren 2005, da jeg plutselig følte meg litt svakere i venstre benet. Dette varte noen døgn og gikk deretter over. Jeg klarte å gå helt fint, men følte at jeg var tung i benet, uten at jeg var hoven eller andre plager.
Deretter dukket det samme symptomet opp rundt julen/nyttår 2005/2006 (altså et halvt år etterpå.) Da varte det en god stund lengre, et par uker, og jeg valgte å gå til en lege etter en uke. Jeg ble undersøkt i bena og litt nevrologisk av henne (vanlig allmennlege), og hun mente at jeg hadde litt for gode/livlige reflekser og valgte derfor å sende meg til en MR av hodet og ryggen med tanke på MS. På samme tid fikk jeg noen forferdelig svimmelhetsanfall (karusell) som varte i 3-5 min av gangen opptil flere ganger i løpet av noen uker. Når ting roet seg litt, fikk jeg oppsøkt en øre-nese-hals lege som ikke fant noe galt. Denne MR/'en jeg tok var fin, symptomene var borte og jeg slo meg til ro med det. Så dukket plagene nok en gang opp i sommeren 2006 (benplagene), da varte det også en god stund, en ny MR ble tatt, og jeg ble også undersøkt av en nevrolog (relativt raskt, men en fullverdig undersøkelse) mens jeg var på sykehuset pga en annen plage (mageplager - noe jeg også plages mye av, diaré, magesmerter/mageknip, plages fremdeles den dag i dag). MR viste ingenting og nevrologen fant ingenting uvanlig utenom de livlige refleksene, men som hun bemerket, ”noen bare er sånn”. Nå sitter jeg her igjen, med de samme plagene fremdeles, (begge bena, men mest venstrebenet føles veldig tungt, som om musklene er svake.) Jeg plages også mye av ørhet i hodet. Jeg tok sist en MR av hodet (ikke ryggen den gangen) i oktober 2007, men det var ingen funn da heller...
Jeg har bekymret meg for at det kan være nevrologisk, og evt. MS, men legene mener dette er utelukket pga flere MR uten /plakk/. Har også hatt andre småplager, som rykninger i noen fingre innimellom og nummenhet fra tid til annen i kinnet og konstant nummenhet på stortærne på føttene (men dette mener jeg at jeg kan ha hatt en god stund), bena (spesielt venstre) sovner ofte, men da hvis jeg sitter med bena i kors, så jeg antar det er nerver som klemmer bare.
Utallige blodprøver er tatt, men ingen resultater, gastroskopi og koloskopi av magen er tatt, men da også uten funn, derfor tenkte jeg kanskje det var en sammenheng…? Fikk også for en måneds tid siden diagnosen PCOS, med hormonforstyrrelser, cyster og kraftig overvekt.
Hva kan jeg gjøre nå? Jeg er inaktiv nå på grunn av mageplagene, ørheten (svimmelheten) og svakheten i benet/bena og ting blir jo ikke stort bedre av det heller, og for å være helt ærlig tærer denne usikkerheten på meg også. Jeg sliter også en del med svimmelheten etter å ha gått. Eks: Jeg går i 5 min, stopper opp, blir svimmel som om det gynger en stund etterpå. Det slår ikke feil. Kan overvekten gjøre problemene med bena verre? Jeg er 160 høy og veier 90 kg – Ja, VELDIG overvektig. Jeg fikk metformin av gynekologen som jeg kunne bruke om jeg slet med kostholdet. Jeg har prøvd å legge om kosten, men det tar visst litt tid å komme inn i gode rutiner etter en så lang tid på dårligere mat. Jeg prøver å bevege meg, men bena ”drar meg ned”, og jeg vegrer meg nesten for å gå turer med hunden min til og med fordi jeg vet at problemene som regel vil dukke opp. Jeg svømte før, men sluttet med dette også fordi jeg fikk store problemer på dypet av vannet med at bena ble slitne og jeg ikke klarte å svømme noe særlig. Jeg har også ofte kramper i leggene, spesielt på morgenen (ikke veldig ofte, men nok til at det er plagsomt – et par ganger i måneden) og kan ikke stå oppreist en stund uten at bena blir slitne og vonde, spesielt ved hofta og nedover lårene.
Litt om de prøvene som er tatt for å ta en oppsummering, beklager at det blir så langt, men prøver å få med alt jeg kan, for å gjøre det ”komplett”:
MR: hode, rygg (2006, 2007) – ingen funn.
Ultralyd – multiple cyster
Øre-nese-hals: Ingen funn.
Gastroskopi, koloskopi: Uten funn, kun ”noe kortere tarmtotter”, og svakt krypt hyperplasi. Men biopsiprøvene viste ingen funn og det ble satt som ”ingen funn” generelt.
Synstester tas årlig, da jeg bruker linser og briller: ingen funn.
Reumatolog: Ingen funn, men positiv HLA-b27 prøve.
Psykolog: ”Ingen funn” blir litt feil å skrive, men ingenting som kunne peke i den retning at jeg selv ”forårsaker” symptomene psykisk.
Blodprøver: Jern, glukose, ALAT, ASAT, hormonprøver*(utenfor referanseområde – PCOS), b12* (240 – legen mente det var noe lavt, men lå innenfor referanseområde), stoffskifteprøver (opptil flere ganger), cøliakitest, HLA-b27 (positiv).
Tok en del blodprøver i 2006 da det verste stod på med magen og bena, og da var alle prøvene helt ute og kjøre og var utenfor referanseområdene, men normaliserte seg innen noen dager på sykehuset (der jeg fikk intravenøs væske blant annet på grunn av dehydrering). Legene så ikke på de unormalitetene som noe problem, da de normaliserte seg ganske fort. Det var blant annet leukocytter, monocytter, ASAT og ALAT som var utenfor referanseområdene og noen andre prøver som antydet dehydrering.
Tror vel jeg fikk med alt nå håper jeg og nok en gang beklager at det ble såpass langt.
Uansett, det jeg lurer på er vel egentlig om du har noen tanker rundt hva dette kan være? Tenk gjerne også ”utenfor” boksen om du vil, da de fleste leger nå har gitt meg opp – eller i hvert fall står fast. Jeg har tidligere tatt med meg et såpass langt notatbrev til legen, men da han var ferdig med å lese det, stod han igjen som et stort spørsmålstegn, uten stort mer å bidra med. Men om du skulle ha noen tanker, del de gjerne.
(Kan legge til at da plagene begynte, veide jeg 75 kg omtrent, så var allerede da overvektig om dette har noe å si).
Relevante sykdommer/medisiner: PCOS, overvektig (BMI 35)
Kvinne, 23 år
Kjære deg.
Du er ualminnelig godt utredet, det er sikkert, og en ting vet jeg det er vanskelig for en evt sykdom å forbli uoppdaget ved et slikt grundig opplegg som du har vært gjennom.
Jeg tenker derfor at det riktigste og mest hensiktsmessige for deg nå, blir å forholde deg til det vi faktisk vet pr idag, fremfor å søke etter ytterligere årsaker, og det er med dette utgangspunkt jeg nå vil skrive et svar til deg med konkrete råd for å få det bedre.
Det vi vet, er altså at du har PCOS med hormonforstyrrelser, og du har en betydelig overvekt.
Jeg regner det også som tilnærmet sikkert at du har insulinresistens, da flertallet av alle med personer har insulinresistens, og faktisk kan vi godt se på PCOS som en måte insulinresistens presenterer seg på i kroppen.
Din betydelige overvekt og raske vektøkning, taler også i retning insulinresistens, og det at du har fått metformin av gynekologen tar jeg som en ytteligere bekreftelse på at du har insulinresistens.
Ved insulinresistens har man svært høye nivåer av insulin i kroppen, men insulinet "virker" stadig dårligere på cellenivå, og derfor må kroppen kompensere ved å produsere stadig mer insulin, med det resultat at man får høyere og høyere nivåer av insulin i kroppen.
Insulin er et sterkt fettlagrende hormon, og det hemmer fettforbrenning. Så med høye insulinverdier blir man utrolig "flink" til å lagre fett, og dårlig til å forbrenne fett. Og de høye insulinverdiene er det som ligger bak forstyrrelsene i kjønnshormonene som man finner ved PCOS.
I tillegg har de høye insulinnivåene man ser ved insulinresistens / PCOS, en ualminnelig lang rekke med potensielle helseskadelige effekter i kroppen. Blant annet virker insulin pro-inflammatorisk, dvs det stimulerer betennelsesaktige prosesser i kroppen.
Som du sikkert allerede har skjønt, er løsningen å gjøre noe med insulinverdiene, dvs "skaffe seg" lavere insulinverdier. Da vil man kunne klare å gå ned i vekt, og når man går ned i vekt, blir man mindre insulinresistent, og kroppen trenger da ikke å produsere så mye insulin. Når man får lavere insulinverdier, vil også forstyrrelsene i kjønnshormonene kunne rette seg opp, og jeg har ikke tall lenger på hvor mange kvinner jeg har sett få helt normale hormonnivåer (som for ikke-PCOS-kvinner), ved å starte med insulinresistensen og sørge for å få lavere insulinnivåer.
Hvordan får du så det ?
Jo, det er selvfølgelig ved å spise mindre at de matvarer som stimulerer bukspyttkjertelen til å produsere insulin, samt mosjon. Hva som helst er særdeles mye bedre enn ingenting ! Husk det !
I tillegg bør du starte med Metformin, da dette øker insulinvirkningen, og når insulinvirkningen øker, så respondere kroppen med å produsere mindre insulin.
Hvilke matvarer fører til insulinproduksjon ?
Jo, det er karbohydrater, og jo høyere GI (Glykemisk Indeks), jo høyere insulinrespons. I praksis så betyr det at alle former for sukker, og alle matvarer som er tilsatt sukker, er noe som du skal sky som pesten og avstå helt ifra. Videre så vil stivelsesholdige matvarer som poteter, pasta, ris, brød og igrunnen alt med fint/hvitt hvetemel i, fungere nesten som sukker i kroppen, da stivelsen nedbrytes i løp av kort tid til sukker i kroppen.
Derfor er en vesentlig reduksjon i disse matvarene noe du vil kunne dra stor nytte av.
Sagt på en annen måte, "tåler" ikke personer med insulinresistens sukker og stivelsesholdige matvarer i særlig grad, da de fører til eller opprettholder de høye insulinnivåene som ligger bak PCOSen og overvekten.
Til gjengjeld kan du spise nær ubegrenset av rent kjøtt, ren fisk, egg, og alle typer grønnsaker utenom poteter.
Gjør alle måltider med "middagsliknende", f.eks. en salat eller en wokrett til lunsj istedet for brødskivene.
Jeg tror at du ville kunne få deg noen svære positive overraskelser ifra helsen, ved en drastisk omlegging av kosten og en vektnedgang.
Den kosten jeg beskriver ovenfor, er forøvrig (og selvfølgelig) også "oppskriften" på en raskest mulig vektnedgang, især for personer med PCOS, nettopp fordi at man da bruker sammensetningen av måltidene aktivt for å endre hormonverdiene til det bedre.
Hvis jeg var deg, ville jeg "hoppet i det", og satt av en del uker og evt måneder til å oppnå en vesentlig vektnedgang og å få rettet opp i dine hormonelle forstyrrelser.
Gjør det skikkelig og gjennomført, slik at du får den psykologiske belønningen du trenger akkurat nå, i form av rask vektnedgang og bedrede hormonforhold. Med "skikkelig og gjennomført" mener jeg at du bør rett og slett bestemme deg for at i x uker/måneder fremover, eller til du har nådd f.eks. 77kg, (for da er du under 30 i BMI), så skal du KUN spise rent kjøtt, ren fisk, egg, skalldyr, og mengder av grønnsaker og INGENTING annet.
Du kan tilberede det akkurat som du vil stekt, kokt, woket, salat osv osv.
Da får du et kosthold som for det første er meget velsmakende og næringsrikt, og som er lett å gjennomføre, og i tillegg så oppnår du et kosthold med særdeles lite karbohydrater. Det betyr igjen at dine insulinnivåer vil rase nedover, og det samme vil din kroppsvekt.
Du vil heller ikke være sulten, for der er ingen mengdebegrensinger i dette opplegget.
Og dine kjønnshormonforstyrrelser vil også raskt normalisere seg, i de aller fleste tilfeller.
Jeg synes det eneste fornuftige du kan gjøre nå, er å begynne i denne enden, for det er det eneste du har av konkrete ting å jobbe med, og for det annet fordi jeg tenker at du kan bli spilt mangt et kroppslig puss med slike hormonforstyrrelser som du har. Jeg ser ikke bort fra at du vil få deg mang en meget positiv helse-overraskelse i ukene og månedene fremover med dette opplegget.
Når du har nådd 0 i BMI, så skal du ta nye hormonprøver, for å se de sannsynlige endringene i positiv retning som du da har oppnådd.
Følg dette opplegget nå, fremfor å lete etter andre årsaker til plagene dine. Du har søkt og lett lenge nok, og er mer enn godt nok utredet. Nå er det handling og tiltak som står på timeplanen, og her har du fått en oppskrift av meg som jeg er ganske så sikker på du vil ha nytte av, og faktisk muligens meget stor nytte. Test det ut og se !
Lykke til !
Dr. Brynjulf Barexstein
allmennlege / sjefssvarlege Lommelegen.no
www.barexas.com