PCOS ?
fre, 01/04/2005 - 00:00
Hei!
Jeg er ei tjue år gammel jente som lurer på om dere kan hjelpe meg med svar på et problem. I løpet av tenåra har jeg fått mer og mer hårvekst på kroppen, og denne hårveksten er veldig "maskulin". Ikke bare handler det om legger og bikinilinje, men også låra, "vegviser" nedover magen og i den seinere tida noe hår på brystkassen og "kinnskjegg".
Jeg har alltid vært breiskuldra og tettbygd og derfor veid mye mer enn andre jenter av samme størrelse. BMIen min også over 25 sjøl om jeg langt fra er overvektig, men jeg er tett i kroppen og kort i "lengderetninga" og dette slår dårlig ut.
I tillegg merker jeg at eventuell vektøkning legger seg rundt midja og ikke på hoftene og rompa som hos kvinner flest. Derfor lurer jeg rett&slett på om jeg kan ha for mye mannshormon? Er dette mulig?
Sjøl om jeg har lært å leve med den kroppen jeg har, plager det meg noe. Spesielt er den kraftige hårveksten noe jeg opplever som veldig plagsom. Pinsetten er noe nær min beste venn, men man kommer jo ikke så veldig langt med den heller. For å holde leggene glatte om sommeren må de barberes omtrent hver dag, men andre kroppsområder tåler jo ikke så røff behandling. Jeg har voksa beina og bikinilinja noen ganger, men også det må gjøres ofte om det skal ha noen funksjon – og det koster utrulig mye.
Finnes det noe som helst hjelp mot dette problemet? Det er ikke så veldig hyggelig å føle seg som en mann enda så godt en liker alle gutta i verden... Håper dere kan svare meg! På forhånd takk!
Kvinne, 20 år
Hei !
Slik du beskriver din situasjon, har du et utpreget maskulint behåringsmønster. Dette kalles medisinsk for "virilisering".
Din kroppsbygning med tendens til fettlagring rundt midjen, istedet for det "typisk kvinnelige" med fettlagring rundt hofte og rompe, er også typisk mannlig fettfordeling.
Disse tingene isammen gjør at jeg får en klar mistanke om at du ikke usannsynlig kan ha det som heter polycystisk ovariesyndrom, (PCOS) - en hormonforstyrrelse som er svært vanlig. Man mener der foreligger store mørketall, med masse ikke-diagnostiserte tilfeller, og noen mener at tallet kan være både 10% og høyere, av den kvinnelige befolkningen.
Tilstanden henger sammen med en rekke andre tilstander i kroppen, især det som kalles insulinresistens. Det betyr kort fortalt at insulinet i kroppen "virker dårligere", og man må da produsere mer insulin.
Høyere insulinnivåer i kroppen, (som du bør undersøkes for, jfr blodprøver under), gir en økt tendens til fettlagring, spesielt rundt midjen. De høye insulinnivåene fører også til økt dannelse av mannlige hormoner, og relativt mindre kvinnelige hormoner, slik at man får en ubalanse der, men økt behåring, fettlagring på buken m.v. som symptomer.
Hormonforstyrrelsene man ser ved insulinresistens / PCOS kan også ofte med årene gi høyt kolesterol, høyt blodtrykk, betydelig overvekt, menstruasjonsforstyrrelser og ufrivillig barnløshet m.v.
Det er derfor svært viktig at du blir utredet for dette av din lege, for å se om du har denne tilstanden, slik at du kan iverksette tiltak.
Om du har det, så har man nemlig svært gode behandlingsmuligheter, hvorav det desidert viktigste er å holde vekten nede, helst BMIឌ.
Dette i seg selv virker korrigerende på den hormonelle ubalansen.
Det viktigste tiltaket for dette, er å spise minst mulig kost som stimulerer insulinproduksjonen som er for høy ved denne tilstanden (altså både ved insulinresistens og PCOS).
Dette betyr i praksis å holde seg helt unna alt med sukker og spise minst mulig stivelsesrik mat (pasta, ris, poteter, brød m.v.), mao. spise mat med såkalt lav GI (Glykemisk Indeks, dette finner du en masse litteratur om for tiden, både på nettet og i bokhandelen) og unngå mat med høy GI.
Men først må du altså finne ut om du har PCOS og/eller insulinresistens. Dette er forøvrig i mange fagpersoners oppfatning slik at PCOS er å oppfatte som et "symptom" på insulinresistens, altså at det er insulinresistensen som er et tilgrunnliggende problemet, og det der kost og mosjon kommer inn i bildet som så utrolig viktig ved PCOS.
Du bør få foretatt følgende blodprøver:
Hormonell utredning PCOS:
· LH
· Østradiol
· Østron
· Testoteron
· SHBG
· Androstenodion
· Progesteron
· Androstenodion / DHEA-ratio
· Evt prolaktin
Må taes i første halvdel av follikelfasen: (1.uken etter avsluttet mens)
· FSH
· DHEA-SO4
· 17-OH-progesteron
Andre prøver i forhold til insulinresistens:
Hormoner:
· Fastende C-peptid / insulin
Annet:
· Hematologi
· Fastende lipider
· Fastende glukose + evt glukosebelastningstest
· s-Fe, ferritin, Na, K, Ca, Mg
· Ery-folat, B12, Kreatinin, urat
En ultralyd av eggstokkene bør også foretaes ved mistanke om PCOS, hvor man ofte, men ikke alltid, kan finne små cyster (væskefylte blærer) på eggstokkene som følge av den unormale hormonpåvirkningen. Det er ikke nødvendig for å stille diagnosen, at man har slike cyster.
Har man insulinresistens, vil man ofte kunne gi medikamentet Glucophage for å redusere insulinresistensen, og derved redusere den forhøyde insulinproduksjonen, som er sterkt medvirkende til de andre hormonforstyrrelsene i kroppen.
Men det avgjørende, er å holde kroppsvekten lav. Ved evt PCOS er dette det avgjort mest virksomme tiltaket.
Den økte behåringen du allerede har fått, kan dessverre være vanskelig å få bukt med, men hvis du har en slik hormonforstyrrelse som ligger bak som årsak, så er det jo avgjørende å få diagnostisert denne, slik at ikke følgene av hormonforstyrrelsen ruller på seg.
For hårfjerning i seg selv har man mange metoder, som faller litt utenfor det jeg som lege har best greie på, men der finnes jo kremer, elektrolyse, laser m.v.
Jeg mener å muligens ha hørt om at noen kan få dekket deler av utgifter til elektrolyse via trygdekontoret, hvis der foreligger en klar diagnose og "medisinsk/psykologiske" grunner til å foreta hårfjerning (sosialt hemmende osv), men dette er jeg absolutt ikke sikker på, men dette vil du kunne få svar på via ditt trygdekontor og din fastlege i samarbeid.
Det viktigste i første rekke er å få diagnostisert det som altså kan være en slik hormonforstyrrelse, for det mener jeg høres nokså sannsynlig ut, inntil det motsatte er bevist. Så sett igang å kom til bunns i dette ! Det var et viktig og godt spørsmål du stilte !
Ønsker deg lykke til !
Dr. Brynjulf Barexstein, allmennlege
