Lommelegen tekst
Søk blant 44,807 spørsmål og svar.

Paroksetin (Seroxat) og reaksjoner ved seponering

Paroksetin (Seroxat) og reaksjoner ved seponering

Fredag 16. mai 2008

Spørsmål

Spørsmål: 

Hei!
Jeg er ei jente på 26 år som går på antidepressiva, Seroxat. Det har jeg gjort i 12 år nå, siden jeg var 14 år.
Jeg vil gjerne slutte med disse, da jeg føler at de er unødvendige for meg i dag.
Problemet er at jeg blir så dårlig når jeg forsøker å seponere. Jeg føler at ikke får noe hjelp fra fastlegen min. Han er i utgangspunktet ikke noen for at jeg slutter.
Jeg var ganske dårlig den gangen jeg startet, og det er ingen tvil og at de hjalp meg. Men i dag er jeg bra.
Jeg hadde ingen bivirkninger da jeg startet opp. Det eneste er at jeg i alle år, på disse tablettene, har slitt med økt svetting og nattesvette. Noe som det ikke er funnet noen andre årsaker til. I tillegg har jeg de siste årene fått høyere blodtrykk, 150/90. Noe som også gjør at jeg har lyst til å slutte på tbl. Kan dette være en langtidsbivirkning?
Jeg blir også veldig følelsesmessig /flat/ av tbl. Jeg har lyst til å kjenne hvordan det er å ha litt mere /følelser/.
Sexlysten er også ikke helt på topp.
Jeg har nylig prøvd å trappe ned, jeg har gått på en tbl daglig, 20 mg, i flere år nå. Jeg trappet ned til 10 mg, en halv tbl. Jeg ble gradvis i dårlig form, slapp, kvalm, oppkast, hodepine, diare, svimmel, ytterligere økt svetting, følelse av /strømstøt/. Dette har nå vart i 2 mnd.
Jeg koblet ikke at dette kunne være bivirkninger av seponeringen først, da det gikk litt tid etter nedtrappingen før dette ble som verst. Desutten går det ganske bra følelsesmessig. Men fysisk er jeg såpass dårlig at hverdagen er et ork.
Etter 3 mnd på 10 mg, bestemte jeg meg for å prøve å ta 10 mg annenhver dag, da ble jeg enda dårligere. Slik orker jeg ikke å ha det.
Jeg har vært til undersøkelse hos lege, og prøvene har ikke vist at det er noe fysisk i veien med meg, så jeg kan ikke forstå at det skulle være noe annnet enn seponeringen av disse tbl.
Jeg har forsøkt seponering et par ganger før, for flere år siden, men da ble det gjort raskere og jeg ble veldig dårlig. Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle gjøre det veldig langsomt.
Vil disse plagene forsvinne? Skal jeg fortsette seponeringen? Skal jeg seponere enda langsommere? Fastlegen min gir uttrykk for at å gå på 20 mg ikke er mye, og det gjør ikke noe om jeg står på disse. Hva med blodtrykket? Hva med graviditet? Jeg er 26 år og jeg kunne tenke meg barn i de nærmeste årene, jeg har forstått at dette ikke er medisiner som er ønskelig å kombinere med gravidietet. Burde jeg forsøke en annen type antidepressiva? Finnes det noen som kan gjøre seponeringen enklere? Hva synes dere jeg skal gjøre??

Mvh Lei av antidepressiva

Kvinne, 26 år

kvinne
26

Spør en av våre erfarne leger og fagfolk

Vi tilbyr informasjon om symptomer, sykdommer, skader, samliv og seksualitet. Dersom du ønsker det, kan du velge 100% anonymitet.

Svar fra legen

Hei!

Takk for spørsmålene.

Takk for en lang og utførlig beskrivelse av en særdeles langvarig behandling med antidepressiva. Jeg forstår svært godt at du synes det får holde med 12 års behandling.
Jeg kjenner ikke din diagnose og derfor ikke bakgrunnen for at du ble satt på Seroxat for 12 år siden, da du var 14 år gammel.
Den gangen, i 1996 var man ikke i samme grad som nå oppmerksom på denne medisinens negative virkninger. Jeg sier dette uten å sammenligne og understreker nok en gang at jeg ikke kjenner til hva som feilte deg for 12 år siden.
I dag skal man ikke bruke Seroxat til barn og unge under 18 år.
Jeg kan ikke ta stilling til om du bør slutte med Seroxat eller ikke, det må du gjøre i samråd med din lege.
Jeg kan imidlertid si deg at retningslinjene for vedlikeholdsbehandling med Seroxat ved depresjon er at behandlingen skal vare minst like lenge som depresjonen har vart eller minimum seks måneder. Hvis pasienten slutter med medisinen før denne tiden, er det ca. 50 %; sjanse for at depresjonen kommer tilbake.
Når det gjelder langtids forebyggende behandling på ubestemt tid så gjelder dette pasienter med stor sjanse for å få nye depressive episoder med det første. Pasienter med hyppige depresjoner, f.eks. tre stykker på 5 år, pasienter med flere episoder og lavt funksjonsnivå mellom episodene, pasienter med uvanlig lange eller alvorlige episoder og pasienter som har vært i overhengende selvmordsfare, er pasienter som skal stå på langtids forebyggende behandling.

Du har altså forsøkt å slutte med Seroxat, men har blitt så dårlig at du har gitt opp. I de generelle retningslinjene så heter det at man skal unngå å slutte brått med paroksetin. Gradvis nedtrapping av daglig dose med 10 mg med 1 ukes mellomrom er anbefalt og det er den måten du har forsøkt å slutte på.
At dette ikke har gått bra for deg skyldes nok at du har brukt Seroxat utrolig lenge og at dette stoffet har en svært kort halveringstid, noe som gjør deg sårbar for sterke abstinensligenende reaksjoner. Kort halveringstid betyr at stoffet brytes raskt ned i kroppen.

Å slutte med, seponering, antidepressiva kan gi flere plagsomme symptomer og problemet er størst for de mediakamentene hvor virkestoffet har kort halveringstid som paroksetin (Seroxat), citalopram (Cipramil), escitalopram (Cipralex), fluvoksamin (Fevarin) og sertralin (Zoloft). Symptomene kan være økt angst og uro, dårlig søvn, koordineringsproblemer, irritabilitet, kvalme og en eiendommelig følelse av at det går elektriske støt gjennom kroppen. Disse plagene kan vare i noen uker. Det anbefales at medikamenter med kort halveringstid trappes ned med 20–25 %; av opprinnelig dose hver uke.
Det er ganske tydelig at du ikke klarer å gjennomføre en slik nedtrapping uten å få store plager og din lege kan da forsøke å sette deg på fluoksetin (Fontex) i 6 til 8 uker for så gradvis å trappe ned dosen. Fontex har svært lang halveringstid i forhold til Seroxat, noe som kan utnyttes i din situasjon for å unngå kraftige reaksjoner på seponeringen.
Noen pasienter greier ikke å gjennomføre slik nedtrapping uten å få store plager. De vil ofte ha nytte av å gå over til fluoksetin i 6 til 8 uker og så gradvis trappe ned dosen. Det er svært viktig at man har tett oppfølging og
jeg understreker at du må gjøre alt dette i samråd med din lege. Gå til regelmessige kontroller av blant annet blodtrykk.
Når det gjelder bivirkninger så vil de fleste forsvinne, når behandlingen er avsluttet. Jeg kan imidlertid ikke love deg at alle plager blir borte og du har brukt Seroxat svært lenge. En fordel er nok at du har stått på en lav dose. Det er dessverre mange tidligere pasienter som hevder at mange av plagene som f. eks. følelsen av elektriske støt i kroppen kan sitte i ganske lenge.
Når det gjelder fremtidig graviditet og bruk av antidepressiva, så synes jeg du skal ta dette opp med din lege når det blir aktuelt. Det finnes medisiner som er forenelig med svangerskap og amming.

Håper dette har vært til hjelp.

Jeg ønsker deg lykke til videre og fortsatt god bedring.

Psykiske sykdommer
Vennlig hilsen

Eyolf Klæboe Faleide, lege

Vi gjør oppmerksom på at innholdet i denne artikkelen er mer enn to år gammel. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet. Du bør derfor vurdere å skaffe deg et oppdatert svar fra en av våre leger, eller din egen fastlege.

Sist besvarte spørsmål

Hei! For 1 år siden (november) fikk jeg veldig vondt i den ene skuldra mi. Typisk en brennende følelse. Svir og gjør veldig vondt. Tror kanskje...
Hei og takk for svar (emne "et seksuelt møte") Jeg har også funnet at at jeg trenger å snakke med noen om dette...har fått time hos legen min. Men...
Min mann har kols. Nå har han flere ganger på kort tid hatt veldige pusteproblemer. Det er veldig skremmende å se. Han har flere typer medisin, men...
Eg har fått ein kul i panna som virkar som ein utvekst av eit bein. Den er blitt ganske synleg, men prøver å skjula den med ein lang pannelugg.For å...
Hei, jeg er en person som har drukket svært mye kaffe. Men "mye" mener jeg at jeg drakk kaffe hele dagen. Nylig hadde jeg en periode hvor jeg tok...
Mann,78 år, m. PMR, Sjøgrens, hjerteinfarkt i 2010 (1 stent) Siste halvår har jeg følt meg tiltakende redusert, til dels i sterk grad. Er undersøkt...