Lommelegen tekst
Søk blant over 37.000 spørsmål og svar.

Paradoksal psykologi

Paradoksal psykologi

tir, 15/11/2011 - 19:26
Spørsmål: 

Kan dere lære meg å få et 100% avslappet forhold til ekstraslag?

Har jo gjennom tidene (særlig før) sendt dere mange spørsmål angående dette. Jeg har lært meg å mestre mine få ekstraslag ganske godt i den forstand at jeg ikke går på veggen av dem mer, men jeg merker at noe fortsatt ulmer litt. Jeg får rett og slett en dårlig dag hvis jeg opplever en del av dem, og jeg blir gående og tenke over hva jeg kjenner i brystet, men igjen uten at jeg er livredd som før. Skulle gjerne bare ønsket meg å bli kvitt den siste frykten. Jeg tror frykten ofte går på at de skal utvikle seg til noe verre, uten at jeg helt greier å definere hva dette skulle være for noe.

Jeg er jo uhyre godt utredet mtp dette, med sykkeltest, 24-timers EKG, ultralyd 2 ganger, CT, osv (kunne ramset opp langt og lenge). Hjertespesialisten har på 24-timer funnet noen SVES og etter sykkeltesten fant de også en SVES. Det er derfor antatt at det er det jeg primært "lider" av, selv om legen sa at jeg nok måtte regne med litt av begge deler.

De oppleves jo så forskjellig, alt fra pause og "dunk" til 2-3 kjappe slag, kiling i halsen, sug i brystet, osv. Det er jo neppe rare greiene det er snakk om, jeg tror legen fant 40 stk eller så over 24 timer. Det virker som det primært skjer når jeg har lav puls og i tillegg dagens stress sitter i (som etter middag, på vei hjem fra jobb (da særlig i en tunnel, æsj) og før jeg sovner.

Men igjen: Hvordan skal jeg greie å bearbeide dette 100% slik at jeg helt kan "glemme" hele greia og den siste lille demperen det legger på livskvaliteten blir borte?Mann, 30 år

mann
30
Svar
bynjs bilde
Brynjulf Barexstein
Allmennlegen

Hei igjen.

Det tror jeg du best får til ved en "paradoksal tilnærming", dvs å IKKE prøve å bli kvitt dette, IKKE prøve på å lære deg teknikker for å ikke merke ekstraslagene, IKKE prøve å innhente legeråd (f.eks. fra oss) osv osv.

Det er nemlig slik at alt dette er FOKUS på ekstraslagene, og fokus på dette er som bensin på bålet, og motoren bak det hele.

Jeg er meget overbevist om at jo mer opptatt du er av å ikke bli opptatt av dette, jo vanskeligere blir det for deg å oppnå å "glemme" det hele.

En indikasjon på at jeg kan ha rett, er at til nå har du jo forsøkt "alt" annet, inklusiv utredninger ved hjertespesialister, råd og info fra oss, psykologiske teknikker osv osv.
Alt dette er (muligens) vel og bra, men det er et voldsomt fokus på problematikken, og fokus på slikt er som å mate katten som kommer på døren, -den kommer tilbake.

Jeg er ikke i tvil et øyeblikk om at du nå bør forsøke en paradoksal tilnærming, dvs å ikke være opptatt av det i det hele tatt, og fremfor alt IKKE forsøke å bli kvitt det eller å lære deg ymse teknikker, innhente råd eller hva som helst.
I den grad du skal gjøre noe, kan du heller neste gang du merker ekstraslag "si" til kroppen din "var dette alt, det var da spinkle greier, jeg vil gjerne kjenne mer enn dette, så kjør på, Hjerte!" eller noe slikt, som en tankemanøver.

Og hvis du merker at du blir gående og tenke på ekstraslagene en dag du har hatt ekstra mange, så kan du nå "tenke" om den tenkingen "Ja vel, jeg tenker på ekstraslagene mine nå ja. So what?!?" Istedet for å tenke slik du gjør nå: Å, jeg må for all del prøve, prøve, prøve å la være å tenke på det, jeg MÅ lære meg å ikke tenke på det, jeg MÅ ....osv osv.

Dette er velkjente mentale teknikker og psykologiske mekanismer.
Jo viktigere det er for oss å ikke tenke på en spesiell ting, jo vanskeligere blir det å la være å tenke på det.
Det klassiske eksemplet er:
Jeg står foran deg med 10.000 kroner i hånden og sier : Disse pengene får du (faktisk) om fem minutter, rett på labben, dersom du med hånden på hjertet og aldeles ærlig da kan bekrefte -om 5 minutter- at du faktisk har greid å la være å se for deg en rosa elefant i balletkjole som hopper på trampoline i hagen din.

Det er en umulighet å unngå at dette bildet kommer opp i sinnet i løpet av disse fem minuttene, og det nettopp fordi det er så om å gjøre å ikke tenke på det.
Resten av dagen, og livet, tenker du ikke på dette bildet. Men akkurat da, fordi det var så viktig, greier du ikke å la være å ha fokus på det.

Jeg er sikker på at du ser poenget, og dette er en teknikk som jeg ville ha forsøkt nå, hvis jeg var deg.
Prøv gjerne på å få frem ekstraslag, for den slags skyld, i den grad det er mulig.

Jeg ønsker deg lykke til, og husk at fra nå av skal du ikke ha som mål å bli kvitt ekstraslagene dine eller som mål å ikke bry deg om dem!! Så ser du hva som skjer.

Hverdagspsykologi
Vennlig hilsen

Dr. Brynjulf Barexstein
allmennlege / sjefssvarlege Lommelegen.no
www.barexas.com

Har du et spørsmål til Lommelegen? Klikk her

Siste fra forumet

For fem dager siden klemte jeg fingeren...
05/04/2012 - 17:07
Hei, Jeg er ei jente på snart 21 år og...
01/04/2012 - 23:01
ADHD / politiet jeg bare lurer på...
01/05/2012 - 22:36
:cry: Hei fikk diagnosen ADHD for ca 8...
01/05/2012 - 23:48
Hei Jeg og kjæresten min har et flott...
20/05/2012 - 18:30