Nedtrapping av antidepressiva, hvor raskt?

Jeg er en 70 år gammel mann som gjennom livet har vært plaget av noe angst. Ikke mye, men nok til at jeg har gjort uheldige valg. En del alkohol, og etter hvert benzodiazepiner. Etter hvert ble jeg så nervøs av benzodiazepinene at jeg ikke våget å drikke. Yrkeskarrieren gikk for øvrig greit. Jeg sluttet med benzo i mai fjor, og med alkohol for mer enn to år siden. Det har ikke bydd på problemer, tvert i mot.
For noen år siden fikk jeg Cipralex av min daværende lege. Det siste året har jeg brukt så mye som 40 mg DDD. Grunnen var vel at jeg var redd for å få angsten tilbake. Angst for angsten. Nå føler jeg meg i utmerket form, både mentalt og fysisk. Jeg gikk forresten med staver i flere år på grunn av et balanseproblem som skyldtes det gamle antihistaminet alimemazin. Det meste er bra igjen, men jeg har en rest av dårlig balanse.
Nå vil jeg slutte med Cipralex. Dels fordi jeg vil se om det bedrer balansen ytterligere, dels for å se om det gode livet jeg har skyldes medisinen. Jeg tror nok at fravær av alkohol og benzo er hovedårsaken. Jeg har en flink, men kanskje noe uerfaren fastlege. Han foreslår at jeg skal trappe ned med 10 mg først, og så gå på 30 mg i to måneder. Deretter 5 mg i tomåneders faser. Jeg synes dette høres lenge ut, og finner ikke noe lignende på nettet. I en uke nå har jeg gått på 30 mg uten problem. Jeg opptrer rolig og vennlig, så det kan ikke være inntrykk av uro som har fått ham til å foreslå de lange fasene.

mann
70
Hei.

Her har du ikke stilt et konkret spørsmål til oss, men jeg får inntrykk av at du er ute etter en "second opinion" på nedtrappingsplanen ifra din fastlege?
Det skal du få, men først vil jeg innlede med å si at det imponerer og gleder meg, hvordan du beskriver at du har fått benzodiazepiner og alkohol ut av livet ditt, og fått det finere og bedre. Jeg tenker som du, at fravær av disse to i betydelig grad er årsak til at du har fått det så mye bedre. Og naturligvis kan Cipralex ha bidratt, både i større eller mindre grad. Hvor stor betydning det har i forhold til det at du har sluttet med alkohol og benzo, vil en kanskje aldri få svar på, men det er jo summen og resultatet her som er det som teller: at du har det så mye bedre.
Nå ønsker du å slutte med Cipralex, eller å forsøke å slutte med det, "for å se om det gode livet du har nå skyldes medisinen". Det er en fornuftig tanke, men jeg vil umiddelbart advare deg mot å bli "for ivrig" på å slutte med disse, dersom nedtrapping og slutting med Cipralex eventuelt skulle bidra til at du fikk det mindre bra igjen. Jeg anbefaler en pragmatisk løsning: "If it works, it`s ok", som amerikanerne sier. Det gjelder å ha det bra, spesielt nå som du endelig har fått et så godt liv, og om det da viser seg at medisinen er en medvirkende faktor i dette bildet, så synes jeg absolutt du skal unne deg å ha det så bra som mulig, og fortsette med medisinen, om du ser at den er med å gjøre livet ditt godt.

Men så til nedtrappingen:
Den eneste måten du kan finne ut på om du faktisk trenger eller har nytte av denne medisinen, er nettopp på trappe sakte ned. Da vil du enten merke at alt er like fint, etterhvert som du trapper ned og eventuelt slutter helt med den, og da er jo saken grei: Da trenger du ikke å bruke den mer.
Men hvis du under nedtrappingen skulle merke at noe "ikke stemmer", evt merker begynnende snev av tilbakefall av tidligere psykiske plager og angst, så betyr det at medisinen virker og er med å gjøre livet ditt godt, og da skal du naturligvis og absolutt ikke trappe videre ned, men heller opp igjen til den dosen som virket.

Når det gjelder tempoet på nedtrappingen, så vet vi generelt at jo lenger tid en bruker på dette, jo mindre blir sjansene for tilbakefall av tidligere symptomer. Så om du eventuelt tenker at din fastlege er noe uerfaren, så følger han så avgjort de anbefalinger og retningslinjer som finnes for slik nedtrapping av slike preparater.

Du synes det høres lenge ut, og det kan jeg vel forsåvidt forstå, men når jeg informerer deg her om at risikoen for tilbakefall reduseres jo langsommere det gjøres, så er du sikkert enig i at det er den beste måten å gjøre en slik nedtrapping på. Det overordnet viktigste forblir jo nettopp dette med å ha det så bra som mulig. Og så er det jo heller ikke slik at det "haster" å gjøre en slik nedtrapping og evt slutte med medisinen, og om du blir medisinfri om 3, 6 eller 12 mnd, så er det heller ikke så viktig, sammenlignet med viktigheten av å holde seg psykisk stabil og å ha det bra.

Sagt med andre ord, så har du lite å vinne på å trappe ned raskere, men potensielt mye å vinne på å gjøre det så gradvis og sakte som fastlegen din foreslår, så jeg anbefaler deg å følge den planen hans.
En annen ting som er svært viktig under slik nedtrapping, er at du bør gå til kontroller / samtaler hos legen din, slik at dere i sammen kan finne ut om alt er vel og om det er forsvarlig og riktig å trappe ned videre. Da får du en fagperson til å vurdere deg "utenfra", mens du selv vurderer deg "innenfra", og det gjør vurderingene mye sikrere, samt at du slipper å ta stilling til dette helt alene. Det er godt å ta avgjørelser som nedtrapping av medisin, i sammen med en rådgiver, som legen din vil bli i dette tilfellet.

Håper dette var greie råd, og jeg ønsker deg lykke til videre.

Dr. Brynjulf Barexstein allmennlege / sjefssvarlege
Lommelegen.no
www.barexas.com