Sykdommer
Natteskrekk?
tir, 06/12/2011 - 12:12
Hei,
Min sønn på 4+ år, får en merkelig og svært bekymrende tilstand fra tid til tid. Han våkner fra nattesøvn ganske kort tid etter at han har lagt seg, med ganske kald kropps-temp(iskalde føtter og bein), gråter, er sint, snakker med seg selv, gjør rare ting, kler seg av buksen, slår seg, klør seg raskt der og her, legger seg ned og reiser seg igjen, går et stykke og sitter igjen mens han bare sier usammenhengende ting. Alt i alt et hårreisende irrasjonell tilstand. Han sier at han har vondt, men når vi spør han hvor, blir han veldig sint og skriker, han er ikke samarbeidsvillig på noe som helst måte og blir veldig irritert når vi tar på han eller spør han noe i denne tilstanden. Denne tilstanden har gjentatt seg 3-4 ganger inntil nå med en ujevne mellomrom( ca. 1-2 ganger i året). Kanskje en ren tilfeldighet men vi har lagt merke til at han virker forskjølet med høy feber, og tettenese noen dager før han får denne tilstanden.
Han gir seg etter hvert(etter ca. 30 min -1 time) og sover. Dagen etter husker han ikke noe når vi spør om det. Han har ellers veldig god atferd og er en flink, klokk beregnelig og populær gutt. Han har en lillebror på 2,5 år og ofte viser tegn på sjalusi ift. ham. Han har atopisk eksem + noen mat-allergi i tillegg, og han klør seg nesten hver eneste natt.
Han bruker av og til Zyrtek og ellers noen kløestillende tabletter men vi gir ham medisin bare når han klør sterkt og det er ikke så ofte(ca. mindre enn 1x uke).
Denne irrasjonelle atferden bekymrer oss mye selv om det oppstår så sjeldent. Jeg håper vi får noen gode råd både for å forstå denne rare tilstanden og ikke minst noen tips på hva vi bør gjøre. Er dette et kjent syndrom på noe? Relevante sykdommer/medisiner: Atopisk eksem, matallergi mot nøtter, soya, eggMann, 4 år
Hei.
Det mest sannsynlige er at dette er det som kalles natteskrekksanfall.
Vår tidligere søvnekspert Ståle Pallesen har skrevet et lengre stykke om dette tidligere, hvor du finner det meste av det du trenger å vite om dette.
Jeg gjengir dette i sin helhet her:
"Nattskrekksanfall hører innunder hovedkategorien parasomnier. Dette er betegnelsen på søvnsykdommer som består av at uønskede motoriske, verbale eller opplevelsesmessige hendelser inntreffer under søvn. Nattskrekkanfall er videre en såkalt NREM-parasomni (Non rapied eye movement), dvs som ikke oppstår i REM (drømmesøvn). Nattskrekksanfall (night terror eller pavor nocturnus) er en såkalt aktiveringsforstyrrelse" og oppstår som regel når personen går fra et dypt til et lettere søvnstadium. Da de dypeste søvnstadiene stort sett opptrer i løpet av de første 3 timene av nattesøvnen er det også i denne fasen de fleste nattskrekksanfall oppstår (stort sett de første 3 timer etter innsovning). Slike "anfall" skyldes at det finner sted en aktivering av hjernen når en går fra et dypt til et lettere søvnstadium. Det er en sterk arvelig komponent bak dette. Søvngjengeri (somnabulisme) er en annen aktiveringforstyrrelse - der mekanismene er svært lik dem som ved nattskrekksanfall. Ofte ser en at andre nære familiemedlemmer selv har gått/går i søvne eller har/har hatt nattskrekksanfall.
Ofte starter nattskrekksanfall med at personen skriker og ser ut til å være i en tilstand av panikk. Personen kan gjerne forsøke å flykte fra huset, noe som kan resultere i skader. Vedkommende er ofte vanskelig å roe ned. Selv om personen ser ut til å være våken feiloppfatter denne ofte stimuli i omgivelsene. Forsøk på å roe personen kan sogar i noen tilfeller forårsake enda sterkere uro. Ofte husker ikke vedkommende hendelsen i våken tilstand, men noen fragmenter kan gjerne erindres.
Nattskrekksanfall og søvngjengeri er vanlig hos barn og er i seg selv ikke en farlig tilstand. Utbredelsen er høy hos barn - tidligere trodde man at den var svært sjelden hos voksne, men man antar nå at så mange som 2-4% av voksne har nattskrekksanfall. Svært mange barn "vokser" dette av seg - særlig når de går inn i tenårene - men for en mindre andel fortsetter dette også inn i voksen alder. Nattskrekksanfall kan til og med debutere i voksen alder. Lidelsen er dobbelt så hyppig hos menn/gutter som hos kvinner/jenter.
Nattskrekkanfall kan utløses av feber, alkoholinntak, fysisk aktivitet, emosjonelt stress og også søvndeprivasjon. Det kan muligens også utløses av magnesiummangel. Antipsykotiske medikamenter, beroligende, stimulantia og antihistaminer har i enkelttilfeller kunne forverre symptomene.
Selv om lidelsen ikke er skadelig kan man skade seg selv fysisk når/dersom man beveger deg rundt i denne tilstanden. Dette betyr at man bør passe på at omgivelsene rundt ikke inneholder stimuli (trapper, spisse gjenstander etc.) som man kan skade seg på, særlig dersom man "stikker av eller flykter" når man får anfallene. Noen hevder at anfallene kan bli mer dramatiske når man kommer i tenårene.
Når det gjelder å forholde seg til anfallene anbefales det ikke at man skal vekke opp barnet - å forsøke å vekke det eller trøste det kan ofte gjøre barnet enda mer agitert - man anbefaler heller forsiktig å rettlede det tilbake til sengen.
For barn har det vist at dersom man vekker det lett opp fra søvnen en liten stund før anfallet pleier å komme, kan dette hjelpe. Det går an å behandle tilstanden med medikamenter. Her anbefales primært klonazepam (Rivotril) Det har også vært vist at antidepressiva som klomipramin (Anafranil/Klomipramin) ved leggetid kan ha effekt. Også antidepressivumet paroxetin kan hjelpe. Dersom man med medikamentell behandling oppnår total bortfall av symptomene i noen måneder kan man gradvis trappe ned på medikamentene. I en del tilfeller vil symptomene også være borte også etter seponering. Jeg ville vel ikke anbefalt medikamentell behandling før iallfall barnet er i tenårene, med mindre symptomene skaper svært store problemer/vansker for barnet. Husk også på å la barnet deres sove jevnt og få nok søvn - da søvnunderskudd kan utløse nattskrekksanfall.
Vennlig hilsen Ståle Pallesen, søvnspesialist"
Jeg tenker at det er ganske sannsynlig at dette er korrekt forklaring på det du beskriver hos sønnen din, men ta gjerne en prat med fastlegen din om dette for å få bekreftet diagnosen.
Ha det bra.
Dr. Brynjulf Barexstein
allmennlege / sjefssvarlege Lommelegen.no
www.barexas.com