Lommelegen tekst
Søk blant over 37.000 spørsmål og svar.

Muskel- og leddplager

Muskel- og leddplager

tir, 02/08/2005 - 00:00
Spørsmål: 

Jeg har de siste 8 årene hatt sterke muskel og leddplager og var for 6 år siden til reumatolog som konstaterte at det var fibromyalgi. Siden den gang er smertene blitt verre og funksjonsevnen vesentlig redusert, med ekstrem tretthet. Jeg lurer på om noen kan se noen sammenheng i mine sykdommer, hvilke prøver som bør tas, og om det er noe behandlingsopplegg som vil hjelpe. Dessuten om dere kan anbefale en lege i Osloområdet som er flink med denne type problemer og er flink til å finne et behandlingsopplegg som fungerer. Jeg er 30 år, har to friske barn, veier 65 kg og er 170 høy, har høy utdannelse. Jeg er lei av at legen fokuserer på det psykiske, og blir ofte møtt med at det kan hjelpe å ha en hobby. Jeg har mange venner, en flott familie, en bra jobb, mange hobbyer m.v. Så lenge min funksjonsevne er så dårlig er det lett å bli deprimert. Jeg er imidlertid av den klare oppfatning at smertene kom først.
Så litt om mine sykdommer; jeg hadde mononokleose i 11 års alder, var syk i ca. ett år. Muskelsmertene startet like etter. Ved 19 års alder fikk jeg psoriasis i hodebunnen, i første svangerskap 4 år senere fikk jeg preeklampsi. På det tidspunktet trente jeg fem ganger i uken, var langt fra overvektig og hadde et sunt og allsidig kosthold (som også nå), jeg la på meg 9 kg. totalt i svangerskapet.Blodtrykket gikk fint ned igjen. Etter første svangerskap økte smertene, som startet rundt haleben og funskjonsevnen ble stadig verre. Blodprøvene som ble tatt var angivelig normale (vet ikke hva som er tatt), men med litt forhøyet ANA?. 5 år etter ble jeg gravid igjen og også denne gang fikk jeg preeklampsi. Denne gang tok det lengre tid før blodtrykket normaliserte seg, og ca. ett år etter fødsel steg blodtrykket igjen. Gjenomsnittsmåling på 150/105, ble satt på Atacand og gitt antidepressiva Zipralex (bruker begge deler nå). Etter dette ville jeg forsøke kostholdsomlegging og fikk tatt blodprøver, som var ok, bortsett fra: Lavt jernlager (feretin 11), urinsyre på 405, peptid på 668, homocystein 9,5 og S-Lp(a) 1233 (hva betyr det ?) Kolesterol og blodsukker var fint og jeg var ikke insulinresistens. Har kuttet ut hvetemel og sukker fra kosten nå, samtidig som jeg tar 5000 mg. Omega tre hver dag. Er sykemeldt og ser ikke noe utsikter til bedring. Er det noen sammenheng ? Er det noe som oversees ? Er det noe som vil hjelpe ? Hvilke prøver, røntgen osv. vil dere anbefale ? Jeg er for ung til å gi opp nå ( slik legen har gjort ? ). Går til psykomotorisk behandling med noe effekt, men lite langtidseffekt.

Kvinne, 30 år

0
Svar
bynjs bilde
Brynjulf Barexstein
Allmennlegen

Hei !

For det første vil jeg si at jeg støtter deg 100% i at du ikke skal "gi opp" nå, men forsøke å bedre livskvaliteten din, slik du gjør, bl.a. ved å skrive hit å be om råd. Plager av din natur, komplekse og ikke "organspesifikke", er meget vanskelige å komme til bunns i, og krever ofte langvarig kontakt med pasienten over tid, for at både lege og pasient kan "nøste" i sammen.
Det er ingenting i det du forteller meg, som gir meg en lys ide om at "sykdom x" eller "prøve y" kan være oversett, og kunne forklart alt sammen, dessverre. Dine type symptomer og plager er imidlertid ikke uvanlige.

Du sier at du er lei av at din lege "fokuserer på det psykiske". Til det vil jeg bemerke at der finnes ingen separate "psykiske" deler og "fysiske" deler av et menneske alt henger sammen, og er helt umulig å skille fra hverandre.
For noen kan det f.eks. være slik at man har plager som er fysiske i karakter, men lar seg best løse med "psykiske" tiltak, som f.eks. det å fokusere på den delen av helsen som fungerer, bedre livskvaliteten generelt osv osv, men jeg er fullstendig klar over at dette er lettere sagt enn gjort når man har smerter og ekstrem tretthet, slik du har.
Jeg ville bare gjøre deg oppmerksom på at det er særdeles lite hensiktsmessig å tenke i retning av at symptomer er "enten-eller" fysiske eller psykiske, når det gjelder det å få det bedre.
Typisk eksempel er jo dette med smerter enhver med kroniske smerter vil vel bli mer eller mindre deprimert av dette, og omvendt kan depresjon meget ofte gi seg til kjenne kun ved smerter, og ikke egentlig typiske "triste tanker", slik man ofte forestiller seg at en depresjon "skal være".
Det blir en "høna-og -egget" diskusjon egentlig.

Jeg legger merke til at du bruker Cipralex, som er et antidepressivt medikament. Jeg synes at du sammen med din lege skal finne ut om du faktisk har eller ikke har en behandlingstrengende depresjon, og hvis du har det, skal du også behandles for denne og NB også oppleve å bli bedre. Mao. hvis ikke du synes at Cipralex hjelper deg noe særlig, bør du ta opp med din lege om denne burde byttes med et annet preparat. Men i seg selv er dette et meget bra preparat, la meg også ha det sagt, men det er ikke alle det fungerer for.

Jeg legger også merke til at du har fått stilt diagnosen fibromyalgi.
Det eneste man vet om denne tilstanden med sikkerhet, er at den ikke lar seg påvise med noen form for prøver eller utredning av noe slag. Den er mao. ikke påvisbar med noen form for tilgjengelige undersøkelser, hverken blodprøver, røntgen eller noe annet.
Det andre man vet om denne tilstanden, er at medikamenter og fysioterapi hjelper lite eller ingen ting, og det eneste som faktisk har vist noe effekt, er egentrening over tid. Ingen ting annet har vist å ha noe som helst effekt på fibromyalgi.
Mye av dine plager kan stemme med denne diagnosen.

Du spør om dine blodprøvesvar:
Lavt ferritin: Ta jerntilskudd i sammen med C-vitamin, så absorberes det bedre. Bruk dette helt til ditt s-ferritin er normalisert.
Urinsyre 405: noe forhøyet. (se under om evt sammenheng)
S-peptid 668: Dette er innenfor det normale variasjonsområdet for befolkningen, men synes klart forhøyet for din normale / lave kroppsvekt.
Det optimale for en slank, ikke-insulinresistent person er 3-400 i C-peptid.
Det at du har en slik verdi, kombinert med høy urinsyre, høyt blodtrykk, psoriasis, tendens til preeklampsi m.v., tyder for meg i retning av at du kan ha insulinresistens-syndrom allikevel, da alle disse symptomene / tilstandene er typiske tegn som forekommer insulinresistens.
Du spør om leger i Osloområdet som vil kunne hjelpe deg med dine problemer. Der er sikkert veldig mange, og jeg kjenner ikke Oslo så godt, og i tillegg synes jeg det er noe ugreit å drive noe som kan minne om "reklame", men det er uansett et faktum at man på dr Fedon Lindbergs Klinikk i Postgirobygget, driver meget med og har svært stor kompetanse på dette med insulinresistens, og om du ikke nødvendigvis har det, så jobber man også mye med såkalt "livsstilsbehandling" av en rekke av dine symptomer høyt blodtrykk, høy urinsyre, muskel-leddplager, psoriasis m.v.
Med livsstilsbehandling menes tiltak som har med kost, kosttilskudd, tilpasset trening m.v., og man jobber tverrfaglig med dette, både ernæringsfysiologer, leger, treningsveiledere m.fl.
Jeg jobber selv i dette konseptet til dr Lindberg, og er således på en måte "inhabil", men ville allikevel ikke ha anbefalt deg dette som seriøs lege, med mindre jeg hadde tanker om at du kan tenkes å kunne få hjelp der, så derfor tillater jeg meg dette. Samtidig har du jo opplevd å få lite bedring av dine plager til nå, så dermed har du alt å vinne egentlig og ingen ting å tape på å tenke i denne retningen.

Av andre prøver så nevner du homocystein på 9,5. Dette er en risikofaktor for hjertekarsykdom, men din er aldeles glimrende så det trenger du ikke å tenke på. Den har ingenting med dine plager ellers å gjøre.
S-LpA er en annen risikofaktor for hjertekarsykdom, som har med fettstoffer i blodet å gjøre. Den er noe forhøyet hos deg, men dette kan du ikke på noen måte "kjenne" i kroppen, og det er definitivt ikke den som har noe med dine plager ellers å gjøre. Så glem denne i denne sammenheng.

Jeg ser ikke at du har foretatt det som heter glukosebelastningstest. Det ville jeg har gjort, ut fra dine prøvesvar over. Resultatene på denne må så sees i sammenheng med dine C-peptid verdier, både fastende og 2 timer etter glukoseinntak (såkalt stimulert C-peptid) Da finner man mer ut omkring dette med evt insulinresistens.

Videre så bør du få sjekket en rekke vitamin- og mineralnivåer, om ikke det er gjort, bl.a. B12, Folat, magnesium+++.

Jeg støtter deg i å gå til psykomotorisk behandling, det mener jeg har meget for seg, og langt flere burde bruke. Dette må man imidlertid holde på med over tid, så hold fast i dette.

Videre tenker jeg at du kanskje burde bli søkt til et riktig langvarig opphold på et kurbad, opptreningssenter e.l., f.eks. 4-6 uker, for riktig å "skjemme bort" kropp og sjel, det kan vi ikke se bort fra kunne ha en god virkning på dine plager.

Som du ser, har jeg ikke tatt meg mål av å komme med en endelig "diagnose" eller "samleparaply" som kunne forklart alle dine plager, til det måtte jeg hatt mye mer kjennskap til deg, din helse, ditt liv generelt osv, over tid, men jeg har "tenkt litt høyt", og håper at du vil kunne nyttiggjøre deg noe av dette.
Jeg vil også helt klart fortelle deg, at det er ingenting av det du forteller om i ditt spørsmål, som rent medisinsk sett tyder på at du ikke kan bli bedre, og jeg har sett en rekke eksempler på pasienter med din type problemstilling som har fått mye bedre liv med mindre plager, men der er ikke "en oppskrift" som på noen måte passer for alle -mitt poeng er å backe deg opp på å holde motivasjonen opp, da der ikke finnes noen sikre medisinske holdepunkter i ditt brev for at ikke det skal kunne gå an !
Så lykke til og god bedring videre, stå på !

Organovergripende tilstande
Vennlig hilsen

Dr. Brynjulf Barexstein, allmennlege

Har du et spørsmål til Lommelegen? Klikk her

Siste fra forumet

For fem dager siden klemte jeg fingeren...
05/04/2012 - 17:07
<font color=blue></font id=...
29/03/2012 - 07:06
Hei, Jeg er ei jente på snart 21 år og...
01/04/2012 - 23:01
ADHD / politiet jeg bare lurer på...
01/05/2012 - 22:36
:cry: Hei fikk diagnosen ADHD for ca 8...
01/05/2012 - 23:48