Matpakketips til overvektig gutt

Åse Andresen

Hei og takk for spørsmålet!

Du har helt rett i at det er mange andre foreldre som sliter med det samme problemet. Det er flott at du er oppmerksom på det. Undersøkelser viser nemlig at mange foreldre ikke innser at barna deres er overvektige, og da er det selvsagt vanskelig å gjøre noe med det.

Sønnen din ligger på 75 percentilen når det gjelder høyde i forhold til alder. Det vil si at han er 25 %; høyere enn gjennomsnittet, noe som naturlig nok fører til at han også veier mer enn en gjennomsnittsgutt på samme alder. Hvis vi sammenligner vekten med høyden hans, ser vi imidlertid at han også ligger over gjennomsnittet, nemlig i overkant av 97,5 percentilen. Det betyr at han veier mye i forhold til sin høyde. Body mass index (BMI) kan som du kanskje vet ikke brukes på barn på samme måte som voksne. I dette tilfellet er BMI 21,6kg/m², som hos en voksen ville være innen normalområdet. For barn bruker vi spesielle kurver (akkurat som vektskurvene). Da ser vi at han også ligger i overkant av den øverste percentilen, noe som betyr at han er overvektig.

Nå er det slik at muskler veier mer enn fett, og det at han er muskuløs er positivt, ikke minst fordi muskler forbrenner mer enn fett. Det stemmer imidlertid som du skriver at fett rundt magen er spesielt uheldig for helsen. Det er for øvrig flott at han er så fysisk aktiv. Det er like viktig som ernæringen. Det er viktig at han ikke trener på tom mage og at han spiser for eksempel en frukt, knekkebrød, yoghurt eller brødskive ca 2-3 timer før trening og at spiser nokså raskt etter trening.

Sønnen din er ikke alene om å ha noen ekstra kilo. Landsomfattende undersøkelser i Norge blant 13-åringer viser at andelen overvektige og fete økte fra 8,4 til 12,6 prosent blant jenter og fra 8,5 til 14 prosent blant gutter i perioden 1993 til 2000. Måling av høyde og vekt blant 8- og 12-årige skoleelever i Oslo i 2004 viste at 21 prosent var overvektige. Som du sikker er klar over øker overvekt risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft, diabetes type 2, gallestein, muskel- og leddplager senere i livet. Samtidig viser erfaring at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning.

Du tenker rett når du ønsker å fokusere på vektstagnasjon fremfor slanking. Det beste er om han kan vokse deg inn i vekten sin. Dette er lettere sagt enn gjort, og det er viktig at hele familien er med på dette. De voksne i familien må være forbilder; man kan ikke forvente at en gutt på 10,5 år tar ansvar for å spise sunt alene. Studier viser at norske barn får i seg mer sukker og fett enn anbefalt. Helsedirektoratet har følgende forslag til barn i denne alderen:
• Vann som tørstedrikk, gjerne med smak, istedenfor iste, nektar og brus.
• Begrens godteri og snacks til lørdag.
• Sunne mellommåltider - oppskåret frukt/grønt eller en yoghurt med lite sukker.
• Matpakke med grovt brød, husk frukt og grønnsaker.
• Magre melketyper som drikke til brødmat og på kornblandinger.
• Spis regelmessige måltider – ca. 3-4 timer mellom hvert måltid.
• Ha frukt og grønnsaker lett tilgjengelig.

Det høres ut som om middagen og kveldsmaten går greit og det er bra at han ikke får brus eller is hjemme. Vær litt forsiktig med nøtter. Selv om det er sunt fett i disse, er det likevel mye kalorier og lett å spise mye. Du skriver ikke noe om frokost, dagens viktigste måltid. Hvis han hopper over frokost, noe mange barn og ungdommer gjør, blir det mange timers faste mellom kveldsmat og lunsj, noe som både kan redusere forbrenningen, påvirke blodsukkeret og gjøre at man overspiser lettere senere på dagen.

Du spør om konkrete forslag til matpakkemat. En svett og kjedelig matpakke er det mange som sliter med, og det er absolutt ikke slik at en matpakke behøver å inneholde bare tykke brødskiver med flatt pålegg. Nå vet jeg jo ikke hva han vanligvis spiser og liker, dessuten er det jo ikke alltid morsomt å være annerledes i klassen. Men det er sikkert flere barn som er lei av den vanlige matpakken og kan la seg inspirere av andre forslag. Bytt gjerne ut brødskivene av og til, og husk at matpapir ikke er eneste mulige emballasje. Pastasalat, omelett, middagsrester, wraps og kornblanding (med skolemelk) i boks er alternativer. Suppe på termos med grovbrød til er også en mulighet. Maten blir ofte mer delikat hvis det går an å smøre på brødet eller knekkebrødet rett før det skal spises. Bruk pålegg i porsjonspakninger eller ha pålegget og ”pynt” som agurk, tomat og paprika i en liten plastboks ved siden av. Ved å ha et mellomleggspapir mellom brødet og pålegget der det er mulig (ikke ved smørepålegg, men for eksempel kjøttpålegg og ost) holder også maten seg bedre. Frukt og grønt bør alltid være del av skolematen. Helsedirektoratets avdeling for ernæring har laget en fargerik og fin brosjyre ”mmmatpakke” som kan bestilles gratis. fra
http://www.shdir.no/publikasjoner/faktahefter/mmmatpakke__16079
Her håper jeg du kan finne mer konkrete ideer til sunne og gode matpakker. Det er lurt at sønnen din er med i planlegging av matpakken.

Lykke til!