Marevanbehandling og elektrokonvertering ved Atrieflimmer

Stefan Frafjord

Allmennlegen

Hei og takk for ditt spørsmål!

Du skal altså inn på sykehuset for å konvertere hjerterytmen din fra flimmer i forkammerne til normal hjerterytme ved hjelp av elektrosjokkbehandling. I den forbindelse får du antikoagulasjonsbehandling hvor effekten skal ligge innenfor et visst nivå i 3 uker, før du kan få behandlingen. Antikoagulasjonsbehandlingen din har ligget litt høyt de siste 3 ukene, og du lurer derfor på om du kan få gjennomført prosedyren.

Før jeg svarer på spørsmålet ditt, vil jeg kort forklare noen begreper og deretter informere litt om tankegangen rundt behandlingen du skal til.

Atrieflimmer er en tilstand der det er forstyrrelser i det elektriske ledningssystemet i forkammerne i hjertet. Normalt oppstår en elektrisk impuls i en knute (sinusknuten) i høyre forkammer, som sprer seg kontrollert ut i hele atriet og deretter videre til hjertekammerne. Det er dette signalet som får hjertemusklene til å trekke seg sammen på en koordinert måte. Ved atrieflimmer er det fullstendig kaos av elektriske signaler i forkammerne, som fører til at forkammerne blir stående å ”dirre” i høyt tempo, i stedet for å trekke seg sammen skikkelig.

Det finnes flere måter å behandle atrieflimmer, deriblant elektrokonvertering (elektrosjokkbehandling). Elektrokonvertering foregår på sykehus. Det sendes da et elektrisk støt gjennom hjertet for å slå ut alle de elektriske impulsene i hjertet. Deretter håper en på at den normale hjerterytmen starter opp igjen av seg selv.

Når du har atrieflimmer som varer over to døgn, er det en viss fare for at det kan dannes blodpropp i forkammerne. Hvis en da slår om rytmen til sinusrytme kan denne blodproppen løsne og sendes ut av hjertet for så å feste seg i en mindre blodåre i for eksempel hjernen, og gi hjerneslag. Antikoagulasjonsbehandling (blodfortynnende) i form av Marevan kan løse opp eventuelle blodpropper, og dermed gjøre elektrosjokkbehandling mye tryggere.

Marevan motvirker effekten til vitamin K, som er nødvendig for kroppens produksjon av flere av levringsfaktorene (bidrar til levring av blodet - koagulasjon). Det er viktig å ta riktig mengde med marevan for å få den ønskede virkningen. For lite gir ingen effekt (det kan dannes blodpropper), og for mye kan føre til alvorlige indre blødninger. For å regulere dette, måler man medikamentets virkning (blodfortynnede evne) i en vanlig blodprøve. Svaret oppgis i en skala som heter INR (international normalized ratio). INR-verdien forteller hvor mye blodlevringstiden er økt i forhold til det normale. Normalt (uten Marevan) skal INR ligge på ca 1.0. Under behandling tilstreber en INR-verdier i området 2.1 – 4.0 avhengig av pasient og tilstanden som behandles. Jo høyere tall desto mer ”tyntflytende” er blodet, og faren for indre blødning øker.

Blir INR-verdien for høy kan det gi økt blødningstendens. Dersom du merker uvanlig tendens til blødning, som f.eks. ved barbering eller tannpuss, ved småskader, menstruasjon, neseblødning, blødning under huden (blåflekker), bør du få sjekke at verdien ikke er blitt for høy. Hva som er for høy INR-verdi er forskjellig fra person til person, men INR bør generelt ikke ligge over 5.

For å komme tilbake til spørsmålet ditt, så er det den nedre grensen av INR verdiene som er viktigst når det gjelder elkonvertering. For å være rimelig sikker på at Marevanen har klart å løse opp de mulige blodproppene i forkammerne før elektrosjokkbehandlingen, bør INR-verdien ligge høyere enn 2.0 i 3 uker (nyere studier kan tyde på at INR-verdien også bør være over 2.5). For høye INR-verdier har lite å si med tanke på elkonverteringen, men kan som sagt gi alvorlige bivirkninger. Ut i fra de verdiene du nevner, bør det gå helt greit å få gjennomført elkonverteringen. Det er allikevel ønskelig at du får INR-verdien litt ned, for å redusere risikoen for blødninger, spesielt med tanke på at du også bruker et annen blodfortynnende medikament i form av Albyl-E.

Håper svaret kan være til hjelp! Lykke til med elektrokonverteringen!