Latent hypotyreose?

Brynjulf Barexstein

Allmennlegen

Hei.

Anti-TPO er en type antistoffer som kroppen din lager "mot skjoldbruskkjertelen".
Det betyr at du (ihvertfall) og med sikkerhet har en autoimmun prosess/sykdom på gang, og vi vet at det ender som oftest med for lavt stoffskifte / hypotyreose.
Du hadde TSH på 3,6. Høyere verdier taler for lavt stoffskifte, mens du er kanskje / sannsynligvis på vei oppover i TSH-verdiene dine, på vei mot lavt stoffskifte.

Det kan ta lang tid før man får definitivt for lavt stoffskifte, kanskje år, men i denne perioden -før en endelig diagnose blir stilt- kan pasienten slite med symptomer på lavt stoffskifte.
Mye at det du skriver om her, kan helt klart være symptomer på for lavt stoffskifte.

Det å ha autoantistoffer (anti-TPO) og mulig stigende TSH-verdier, OG symptomer forenlig med hypotyreose /lavt stoffskifte, er det vi kalles subklinisk eller latent hypotyreose / "truende lavt stoffskifte".

Det er slett ikke utenkelig at du kan være i denne situasjonen.

Les følgende artikkel om latent hypotyreose ("truende lavt stoffskifte") ifra www.pasienthandboka.no : (kopier adressen og lim den inn i nettleserens adressefelt)

http://193.212.191.231:82/default.asp?mode=document&documentid=27650

Les også vedlagte link Latent Hypotyreose.
I denne har jeg beskrevet denne tilstanden og argumenter for å forsøke behandling. Det jeg der skriver, er også meget relevant for deg.
Når du sliter såpass mye som du gjør, med symptomer som faktisk kan ha med et begynnende lavt stoffskifte å gjøre, og SAMTIDIG har blodprøver som viser at du har antistoffer "mot skjoldbruskkjertelen", så vil det nok være svært uheldig å ikke tilby deg et behandlingsforsøk med tyroxin, det hormonet man tar tilskudd av når man har for lavt stoffskifte.

Jeg tillater med å sitere eget svar fra en annen pasient i tilsvarende situasjon, da størsteparten av informasjonen her er høyst relevant for deg:

"Hei.
Dette med latent hypotyreose, er et fagfelt hvor man ennå ikke har sikre nok kunnskaper eller behandlingsanbefalinger.
Man anbefaler vanligvis behandling når TSH går over 10. Men det kan også være aktuelt ved lavere TSH-verdier hvis pasienten har klare symptomer på hypotyreose. Det er også viktig å gripe inn og starte behandling FØR stoffskifte blir for lavt, og pasienten faktisk utvikler plagsomme symptomer.
Det å måle antistoffer (anti-TPO) er svært viktig når pasienten har TSH i gråsonen. Du har fått påvist høye verdier av dette antistoffet.
Når man har slike høye verdier av antistoffer, så betyr det at du har en autoimmun prosess på gang i kroppen, og høye verdier av anti-TPO gir derfor en klart lavere terskel for å starte med behandling.

Der er mange argumenter for å starte behandling mot en subklinisk hypotyreose, spesielt når man har høye antistoffverdier slik som du.
Man kan unngå utvikling av plagsomme symptomer på hypotyreose.
Man kan bedre verdien på kolesterol og fettstoffer i blodet.
Man kan bedre pasientens subjektive helse i noen tilfeller, dersom pasienten allerede har fått begynnende symptomer på hypotyreose.

Der finnes ingen sikker dokumentasjon på når man bør forsøke thyroxinbehandling ved slik subklinisk hypotyreose du har.
Veldig mange leger ville nok fortsatt f.eks. halvårlige kontroller av TSH-verdiene dine, og heller avventet behandling til du evt fikk symptomer som kunne være tegn på hypotyreose, eller at du fikk TSH-verdier som steg over 10.
En del av problemstillingen her, er om man skal la personer som føler seg aldeles friske, starte med faste medisiner. Da behandler man jo egentlig tallverdier (TSH, anti-TPO) og ikke pasienten.
Men der finnes som jeg skrev ovenfor, gode argumenter som taler for å starte opp med medisiner allikevel.

Man vet at personer med subklinisk hypotyreose har en økt risiko for å utvikle hypotyreose. Risikoen stiger med stigende S-TSH og ved tilstedeværelse av thyroideaautoantistoffer (anti-TPO), slik du har.
Hos en kvinne med S-TSH over 5 mU/l, men ingen antistoffer, er risikoen for at det utvikles hypotyreose ca. åtte ganger høyere enn hos bakgrunnsbefolkningen. Men du har altså antistoffer, og da har du vesentlig høyere risiko. En undersøkelse viste at da har man 40 ganger høyere risiko enn normalbefolkningen for å utvikle hypotyreose.
Så der er en betydelig sjanse for at du er i ferd med å utvikle hypotyreose, og hvis du faktisk er i ferd med dette, er det viktig å starte behandling så tidlig som mulig, FØR du får plager og symptomer av det.

Du spør om verdiene vil kunne gå ned av seg selv igjen.
I en engelsk undersøkelse av personer med et S-TSH-nivå på 5-10 mU/l normaliserte TSH seg i løpet av ett år hos 5%.

Konklusjon:
Jeg ville nok rent personlig tenkt at det er en potensiell større feil å la være å tilby deg behandling nå, med høye antistoffverdier, og stigende TSH, enn å gi deg behandling.
Men det er heller ikke feil oppfølging å fortsette å se dette an noe, f.eks. ved å kontrollere TSH om et halvt år igjen, dvs utsette avgjørelsen om medisiner eller ikke.
Jeg synes alltid det er helt avgjørende å ta pasienten med på råd og lytte til pasientens ønske om behandling eller ikke. Og det er der grundig informasjon og kunnskap kommer inn i bildet.
Nå har du fått ganske grundig informasjon om dette, og jeg håper at det gjør det lettere for deg å ta stilling til om du ønsker behandling eller ikke.

Vær også klar over at det er også fullstendig mulig å gjøre et behandlingsforsøk på et halvt år nå, og se hvordan bruk av thyroxin påvirket din subjektive helse i evt positiv retning. Hvis du etter et halvt år på thyroxin f.eks. opplevde mer energi, mindre panikkangst, bedrede kolesterolverdier m.v., så ville jo det tale i retning av at det var et riktig valg å begynne med thyroxin, og i en slik situasjon så ville du nok selv se at det var riktig å fortsette med medisinen."

Jeg anbefaler deg følgelig å ta kontakt med legen din igjen, ta nye blodprøver, og diskuter evt oppstart av tyroxin / Levaxin for å se om det vil hjelpe deg. Det anser jeg som ganske så mulig, og det ville jo vært ille å gå glipp av en slik mulighet, og eventuelt vente og slite med dette i flere år, før en endelig diagnose blir stilt. Det er jo "verste fall"-konsekvensen av å bare avvente og kontrollere blodprøver i lang tid fremover.

Håper svaret er til nytte. Lykke til.