Langvarige symptomer uten diagnose

Brynjulf Barexstein

Allmennlegen

Hei.

Din henvendelse er lang, men den er også velskrevet og den må være av særdeles stor nytteverdi for din fastlege.
Her kommer derfor det viktigste jeg vil formidle i mitt svar til deg nå:

Gi din fastlege en utskrift / kopi av ditt spørsmål til oss her. Det er en veldig systematisk og beskrivende oversikt over hvordan du har det og hva du sliter med av plager, og dette vil derfor være særdeles viktig og nyttig for din fastlege, i forhold til å kunne hjelpe deg videre med dine helseproblemer.
Det er nemlig slik at hvor god hjelp en lege klarer å gi en pasient, er fullstendig avhengig av hvor god informasjon legen får fra pasienten, og her har du altså skrevet et dokument som du ikke kan unnlate å gi til din lege.
Så gjør dette.
Gi gjerne legen en kopi av mitt svar også.

Du avslutter ditt spørsmål med å si at du er klar over at en såpass lang og komplisert sykdomshistorie ikke kan oppklares / diagnostiseres over internett, og dette er aldeles korrekt, og jeg er glad for at du ikke hadde slike forventninger ved å ta kontakt med oss her.
Du ber om at jeg ser på din sak med nye øyne, og det gjør jeg nå helt klart.

De tanker jeg gjør meg når jeg leser ditt brev, er følgende:

Jeg finner det særs lite sannsynlig at der skulle være noen årsakssammenheng mellom mononukleosen du gjennomgikk for to år siden, og de plagene du nå har. Jeg tror faktisk at det vil være et helt feil spor å "lete i".

Rent intuitivt har jeg svært liten tro på at du har en faktisk påvisbar fysisk og hittil "ikke-oppdaget" sykdom. Du kjenner det du kjenner, og du sliter, det er åpenbart, men det er generelt sett slett ikke ensbetydende med at man faktisk har en diagnostiserbar og entydig sykdom eller diagnose. Svært mange menneskelige opplevelser, symptomer, tanker m.v., kan oppleves som plagsomme av den det gjelder, uten at det betyr at man nødvendigvis er syk. Men man kan bli syk, av å bekymre seg over slike ting og å spekulere lenge nok over hva det kan være eller ikke være. Derfor er en eller flere avklarende samtaler med din lege, helt essensielle her, slik at du ikke skal gå videre i livet ditt og tenke at du muligens er syk, evt har en ikke-oppdaget sykdom, dersom du faktisk ikke har det, og det er generelt sett helt klart en mulighet her.
Jeg kan ikke si noe som helst med sikkerhet om det er slik, men at det er fullt mulig, er helt klart.

Der finnes ikke en-1-medisinsk tilstand eller sykdom som kunne forklare de symptomene du lister opp.

Det er fullt mulig å få slike subjektive opplevelser / symptomer, uten sykdom.

Det betyr ikke at du er "hypokonder", innbiller deg ting, eller noe som helst slik, det betyr bare som jeg sa noe om ovenfor, at det er riktig så vanlig at vi mennesker kan kjenne og oppleve en rekke ting og sanseopplevelser fra kroppen, uten at dette er sykdomstegn.
Det kan bl.a. ha med "tolkningsfeil" å gjøre, dvs at en person (f.eks. du) tolker normale sanseopplevelser i feil retning, dvs som mulige sykdomstegn. Det ser man ikke helt sjeldent.

Så litt om dine enkeltsymptomer:
Synsforstyrrelser:
Du har altså objektivt sett perfekt syn (bra!), men ikke subjektivt.
Konklusjonen på dette er at du faktisk ikke har nedsatt syn, selv om du føler det selv. Dette er altså et eksempel på noe vi kanskje kan kalle en "tolkningsfeil" hos deg, dvs at du tolker dine synsinntrykk dithen at de ikke er perfekte, mens de faktisk er det.
Sørg i tillegg for en kontroll hos en øyelege, (be din fastlege henvise deg), for nå det er gjort, så kan du slå deg til ro med at ingenting feiler øynene dine.
Flekkene og strekene m.v. som du beskriver, er normalfenomener som heter mouches volantes ("fluer" i synsfeltet). Dette er helt vanlig og helt ufarlig, og det hverken kan eller skal behandles. Søk på Mouches volantes og / eller fluer i Lommelegens søkefelt på forsiden vår, så får du opp masse nyttig info om dette.

Hodepine:
Dette er det vanligste av alle symptom, og de fleste mennesker har dette, i varierende grad. Kun helt sjeldent har det med sykdom å gjøre.
Listen over mulige årsaker til hodepine er nærmest ubegrenset lang, alt fra helt bagatellmessige årsaker til de mest alvorlige, og i de fleste tilfeller av hodepine så foreligger der ingen bakenforliggende årsak eller diagnose.
Man kan få hodepine av å være bekymret for helsen, av å spekulere over helseproblemer, slik du åpenbart gjør. Jeg kan ikke si noe som helst med sikkerhet om dette er årsaken til din hodepine, men det er generelt sett fullt mulig. Din fastlege må utrede deg for mulige årsaker til hodepinen.

"Føler deg fjern m.v.":
Dette er helt uspesifikke kropps- og virkelighetsopplevelser, som ikke er entydige tegn på noen som helst konkret eller spesifikk fysisk sykdom.
Dette må du ta opp med din lege, i form av grundig samtale.
For meg så er det i utgangspunktet veldig vanskelig å tenke meg at årsaken til disse symptomene kan være noe annet enn psykologisk.
Din psykolog sier at du ikke har noen psykiske problemer eller psykiske diagnoser. Det synes jeg hørtes veldig kategorisk ut. Og jeg synes ikke det er så viktig å få definert om man enten har eller ikke har en psykisk diagnose, for det er jo ikke en enten-eller-affære. De fleste mennesker har da sitt å streve med, både av tanker, følelser og ytre omstendigheter i livet ?
Det jeg vil frem til, er at dine symptomer kan ha en psykologisk forklaring, uten at du nødvendigvis har en "psykisk diagnose" ! Slik merkelapps-setting og båstenking er ofte veldig uhensiktsmessig i kompliserte medisinske sammenhenger.

Det jeg her har skrevet, er ingen fasit, og ingen diagnose, det er kun de tanker jeg har fått når jeg har lest din henvendelse med mine "nye øyne", og dette har jeg delt med deg.

Ditt brev er for viktig til at du skulle unnlate å gi din fastlege en kopi, som jeg innledet med å si. Gjør det (+ en kopi av mitt svar), og bestill time for noen videre samtaler basert på disse tingene og ditt brev. Jeg vil gå ut fra at med et slikt utgangspunkt, så vil du kunne få mye god hjelp fra din lege, og få det bedre.

Håper du har nytte av svaret, ha det bra og lykke til !