Kronisk lymfatisk leukemi

Hei og takk for spørsmålene.
Først må jeg vegne av Lommelegen få beklage at svaret kommer forsinket.

Det er forståelig at du er urolig for helsen til din mor og fint at du tar kontakt siden ikke alltid er like lett å få objektiv fra informasjon om helsetilstanden fra pasienten selv. Leukemi er ikke noen enkel sykdom å forholde seg til som pasient eller pårørende, nesten uansett hvilken type man har.
Du har altså hørt at kronisk lymfatisk leukemi (KLL) kan ha et meget aggressivt forløp. Ditt spørsmål går ut på at dersom man hadde den aggressive typen, ville den da ha utviklet langt på fire år?
Jeg kan forstå spørsmålet, fordi man tidligere også regnet såkalt T-prolymfocyttleukemi for å være en variant av KLL. Denne regnes imidlertid i dag som en egen sykdomsgruppe. Denne sykdommen er svært aggressiv og med dårlig effekt av kreftmedisiner. Leveutsiktene er derfor dårlige.
Når man først har fått konstatert KLL, så kan man etter nærmere undersøkelser ofte si noe om prognosen til den enkelte pasient med KLL. Hovedsakelig kan KLL pasientene deles inn i to grupper ut i fra om de har eller ikke har forandringer i arvestoffet (mutasjoner) til et spesielt immunglobulin(IgVH).
Pasienter med leukemi B-celler som uttrykker IgVH gener langt bedre leveutsikter(prognose) enn pasientene som ikke har det. Her snakker vi om en gjennomsnittelig overlevelse på nærmere 24 år i motsetning til maksimalt 8 år gjennomsnittelig overlevelse i den andre gruppen.
Pasienter med god prognose kan påregne tilnærmet normale leveutsikter og trenger ofte ikke behandling.
Når det gjelder vitaminer og mat som stimulerer immunforsvaret, så vil jo de fleste vitaminene gjøre det, hvis man har forlite av dem. Fisk, frukt og grønnsaker er kjent for å stimulere immunforsvaret med sitt høye innhold av hhv. omega 3 fettesyrer og antioksidanter.
Selen, vitamin E og vitamin B -12 er kjent for sine gunstige effekter for pasienter med ulike kreftformer.
Når det gjelder når man gir behandling så bestemmes dette i stor grad ut fra en inndeling i tre stadier (A-C) og i tillegg hvilke symptomer pasienten har.
Stadium A uten symptomer gir man ingen behandling, fordi det har vist seg at ikke påvirker sykdomsaktiviteten positivt i forhold leveutsiktene.
Det er imidlertid ikke riktig at man ikke tar hensyn til antall lymfocytter når avgjør om pasienten skal begynne med behandling. Det man ser på er den såkalte lymfocytt- doblingstiden. Hvis den er på mindre enn seks måneder, så er dette et av flere momenter som teller ved avgjørelsen om behandling skal startes.

Forhåpentligvis har dette gjort en del momenter rundt KLL klarere.

Lykke til videre.