Sykdommer
Konsentyrasjonsproblemer. ADHD? Finnes testing?
man, 27/09/2010 - 18:23
Hei. Jeg har i forbindelse med utdanning lest litt om ADHD,og føler at jeg har en del av disse symptomene. Jeg er nå 23 år, og har aldri blitt testet for noe. Men det kommer vel av at jeg har ikke denne hyperaktiviteten, men har heller blitt sett på som lat!
I skoletiden ble jeg satt på eget rom under prøver,for jeg ble ukonsentrert av den minste lyd eller bevegelse.I tillegg var jeg fryktelig rastløs,som førte til at jeg ofte satt mer oppå pulten under prøvene.I hverdagen sliter jeg veldig med konsentrasjonen min. I lengre samtaler "detter" jeg ut,og merker selv etter en stund at jeg sitter i andre tanker. Samme når jeg leser, etter en stund merker jeg at jeg er i helt andre tanker og må begynne å lete etter hvor i teksten jeg var når jeg datt ut. I tillegg blir jeg borte i dagdrømmer uten at jeg selv legger merke til det.(Fler ganger for dag) I utdanningen er det ekstra tungt for jeg er nødt å skrive alt jeg leser ned for hånd for å huske det jeg har lest! Har alltid veldig mye på gang,og går fra oppgave til oppgave uten å fullføre. Blir veldig sliten av å måtte gå å tenkte på at jeg må følge aktivt med i hverdagen for å få med meg alt som er nødvendig. Bør jeg testes for noe? Er det noe jeg kan gjøre selv?
Kvinne, 23 år
Hei, og takk for spørsmål.
Ser at manglende konsentrasjon er ditt store problem, og at dette hemmer deg også i hverdagen. Du tenker ADHD.
Dette er en situasjon som ikke er uvanlig, heller ikke i voksen alder, og jeg synes at du bør diskutere dette med din fastlege. Spes. mhp. videre utredning og evt. behandling er dette viktig.
Det finnes såkalt "nevropsykologisk testing", som kan gi svært gode indikasjoner på feks om du har en ADHD-lignende tilstand.
Men: det er viktig å tenke på oppfølging etterat denne testen er gjort, og at denne skjer i samarbeide med fagfolk, psykiatrisk poliklinikk, psykolog etc.
Dersom man får en ADHD-diagnose finnes det jo for noen medikamentell behandling som forsøkes, men like viktig vil samtaler og oppfølging være. Du har levet i 23 år nå, og gjennom livet opparbeidet deg mange vaner, rutiner, kanskje endel psykiske reaksjoner på hverdagen din, og alt dette er det viktig at kan snakkes om og bearbeides av fagpersoner.
Ta kontakt med din fastlege, han/hun kan henvise deg til videre oppfølging.
Lykke til.
Torfinn Kleive