Jeg er forelsket i legen min, hva skal jeg gjøre?

Hei!
Er så ufattelig lei av å gå å tenke, tenke å tenke.. Må få spm ut med dere her. Jeg byttet legen idét jeg ble gravid. Traff da denne legen og alt virket helt vanlig mellom oss. Hadde kjæreste og har fortsatt den samme kjæreste (barnefaren). Ble etterhvert mer og mer betatt av legen min. Han tok meg veldig godt imot, satt meg ofte opp på ny time,
noe jeg begynte å syntes var veldig greit. Kan samtidig fortelle at jeg i de langvarige forholdene har vært litt opp og ned, men.. Denne mannen som er min nåværende lege, som jeg ikke kjenner, men behandlet meg, er jeg blitt forelsket i!!
Tenker på han hele tiden. Føler meg så hel med han. Han kjente mye på magen da jeg var gravid, følte også han tok veldig vare på meg, til og med følte jeg han ga meg litt mer enn det. I ettertid har jeg bare kjent mer på hvor godt det var. Har tenkt så ufattelig mye på han. Er det mulig det kan være noe gnist der? Eller er det umulig? Altså om han kan ha noe for meg? Det føles slik. Nå har jeg hatt han i over ett år som lege. Hva skal jeg gjøre?
Håper på gode råd. Han er akkurat ett ti-år eldre enn meg forresten.
Hilsen meg på 29år.

kvinne
29
Hei.

Dette høres veldig ugreit og slitsomt ut, og at det er det, bekrefter du vel egentlig også, ved å skrive til oss og be om råd.

Du vet sikker at lege ikke har lov til å involvere seg erotisk med noen han/hun er lege for, og grunnene er blant annet at det vil kunne bli aldeles umulig å forholde seg objektivt og rasjonelt som lege overfor en person man samtidig var involvert i emosjonelt, seksuelt e.l. Og en lege skal jo være nettopp rasjonell og objektiv overfor sine pasienter, for å kunne gjøre legejobben på en forsvarlig og riktig måte. Enhver -både lege og ikke-lege- vet jo veldig godt at en ikke nødvendigvis tenker spesielt klart når en er (ny-)forelsket, for å si det forsiktig. Så det er for å beskytte pasienten (og legen) at slike relasjoner er forbudt.

Det er lovgivningen. Men så til tolkningen: Leger skal i tillegg til å være objektive og saklige, være empatiske og gjerne vennlige, forståelsesfulle, omsorgsfulle osv osv. Det hører med til å være en god lege, og ikke en "diagnosemaskin". Det å bli utsatt for omsorg, å bli tatt på (han tok på din mage), bli vist oppmerksomhet osv, har helt klart potensiale i seg for å kunne bli mistolket som noe "personlig". Mens det ikke var ment slik i det hele tatt.
Det er fullt mulig at det er det som har skjedd her. Blir man da forelsket, slik du har blitt, så blir man jo pr definisjon irrasjonell, og da kan man komme til å tolke ting feil, som f.eks. at et smil eller et blikk fra en lege "betyr" at det "er noe" der, eller at det er en "gnist" du har merket e.l.
Jeg kan naturlig nok ikke fastslå at det er slik i dette tilfelle, men uttaler meg generelt om dette, og det er viktig at du får denne inputen nå, så ikke du "tror" fullt og helt på det din forelskede hjerne forteller deg. Er det noe en VIRKELIG ikke skal, så er det å stole på egne bedømninger, tolkninger, veivalg osv, når man er akutt forelsket.

For eksempel dette med at han kjente "mye" på magen din. Det gjør legen med alle gravide, så akkurat det kan du ikke tolke i noen retning. Er det en god lege, hvilket det kan høres ut som, så er han garantert hyggelig, vennlig og omsorgsfull med alle andre pasienter også, inkl alle de gravide som går til ham. For det hører jo med til god utøvelse av legeyrket, å få pasienter til å føle seg ivaretatt, trygge osv.
Men det er altså ifra legers side en jobb, en profesjonell rolle som "spilles", en maske, en væremåte og en jobbredskap / et virkemiddel. Det er IKKE personlig.
For å illustrere og si det litt "brutalt" men sant, -så kan jeg som lege gjerne trøste fortvilede pasient "Fru Hansen", holde henne i hånden, vise masse forståelse og omsorg, sette henne opp på nye timer, til og med avslutte en legetime med en trøstende klem, om settingen tilsier dette. Det vil Fru Hansen ofte ha nytte og glede av, og det kan hjelpe henne gjennom f.eks. vanskelige situasjoner og tider. Men idet hun går ut døren, etter omsorgen og klemmen, skrur jeg av den rollen, skriver et tørt journalnotat og sier værsågod neste og har "glemt" henne i samme øyeblikk. Det er "bare jobb" ifra legens side. Men er en ikke klar over slike forhold, er det fullt rom for å mistolke denne siden ved legers adferd.

Du spør:
"Er det mulig det kan være noe gnist der? Eller er det umulig? Altså om han kan ha noe for meg? Det føles slik."

Svar:
Jeg vet naturligvis ingenting konkret om din lege og hva som skjer i hjerte og hode hos han, og skal og kan derfor ikke gi deg noe konkret svar. Men det høres svært usannsynlig ut.
Jeg har sagt en rekke generelle ting om dette ovenfor, som er umåtelig viktig for deg å være klar over. Du skal selvfølgelig få et så korrekt svar som mulig, og det da følgelig klart at følelser er vanskelige greier, og at det kan skje at en lege finner en pasient tiltrekkende e.l., men en seriøs og profesjonell lege vil da gjenkjenne dette og ta affære, om det skulle oppstå. F.eks. ved å "skru av" slike følelser, for de er ikke forenlige med å være lege for vedkommende. Eller i verste fall ved å slutte å være lege for pasienten, siden det ikke er mulig å være en objektiv og rasjonell lege om der er romantiske eller erotiske følelser iblandet.

"Nå har jeg hatt han i over ett år som lege. Hva skal jeg gjøre?"

Jeg synes du skal snarest mulig få deg en annen lege. Du kan ikke ha noen nytteverdi av å gå til en lege som du er akutt forelsket i. Og det å utsette deg selv for ham mer eller mindre jevnlig nå hvor du har et lite barn, og få kastet "bensin på bålet" gjør deg bare vondt og du blir forvirret og frustrert av det, slik det så tydelig går frem av det du skriver her.
Du har nå en liten baby, kanskje det største og viktigste som skjer i livet ditt, og det er dumt at denne forelskelsen nå tar fokus og oppmerksomhet fra noe så viktig og fint, så legg dette fra deg.

De aller fleste av oss har vært forelsket flere ganger, inklusiv i personer det "ikke ble noe med", og når vi i ettertid ser tilbake på hvordan vi tenkte og hvordan vi oppførte oss mens vi var akutt forelsket, så er det ofte rimelig pinlige og flaue greier, ikke sant? Det blir jo ofte sagt at man er "midlertidig sinnsyk" og utilregnelig, som forelsket, og det er det nok mye i. Det kan være en deilig følelse, bevares, men du så skeivt det kan komme ut mange ganger.

Parker derfor dette nå, det er mitt råd til deg.
Jeg legger meg selvfølgelig ikke opp i hvem du skal ha til partner resten av livet, men akkurat nå gjør du det bare vanskelig og vrient for deg selv.
Jeg tenker også at de forhold som er ment å vare, de varer, og det som det ikke skal bli noe forhold ut av, det visner vekk, så ikke stress dette i det hele tatt.

Håper mine innspill kan være til nytte. Ha det bra!

Dr. Brynjulf Barexstein allmennlege / sjefssvarlege
Lommelegen.no